En innføring i hva dysleksi er, hvordan det oppleves i hverdagen, og hva som kan hjelpe. Passer som bakgrunnslesning for ledere og speidere i forbindelse med aktiviteter om funksjonsnedsettelser og livskvalitet.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- L-8Utvikle forståelse for hvordan forskjellige fysiske og psykiske funksjonsutfordringer kan påvirke livskvaliteten.23
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
Innhold
Hva er dysleksi?
Dysleksi betyr lese- og skrivevansker. Det er en av de vanligste lærevanskene og rammer anslagsvis 5–10 % av befolkningen. Dysleksi handler ikke om intelligens – mennesker med dysleksi er like intelligente som alle andre. Det handler om hvordan hjernen bearbeider skriftspråk.
Mennesker med dysleksi kan ha vansker med å:
- Avkode ord raskt og nøyaktig
- Stave riktig
- Lese flytende
- Huske og bearbeide skriftlig informasjon
Mange med dysleksi er svært kreative og dyktige på andre områder. Kjente personer som skal ha hatt dysleksi inkluderer Albert Einstein, Leonardo da Vinci, Agatha Christie og Richard Branson.
Hvordan oppleves dysleksi?
For mange med dysleksi kan bokstaver og ord se ut til å «hoppe», bytte plass eller bli uklare. Det kan ta mye lengre tid å lese en tekst, og det krever stor konsentrasjon. Dette kan være svært slitsomt og frustrerende – særlig i situasjoner der man forventes å lese raskt, som på skolen, i jobbsøking eller i møte med offentlige tjenester.
Mange barn med dysleksi opplever å bli misforstått – de kan bli sett på som late eller ukonsentrerte, når de i virkeligheten jobber mye hardere enn andre for å forstå det samme innholdet.
Med god tilrettelegging og spesialundervisning kan barn med dysleksi lære å lese og skrive godt. Teknologiske hjelpemidler som tekst-til-tale og stavekontroll har gjort hverdagen mye enklere for mange.
Dysleksi på tvers av språk
Dysleksi finnes i alle land og alle språk, men det arter seg ulikt avhengig av skriftsystemet. I norsk og andre alfabetspråk handler det mye om å koble lyder til bokstaver. I kinesisk, der man bruker tegn (logogrammer) i stedet for bokstaver, oppleves dysleksi på en annen måte – utfordringen er knyttet til å gjenkjenne og huske de visuelle tegnene, ikke til lyd-bokstav-kobling. Forskning viser at dysleksi i kinesisk aktiverer andre deler av hjernen enn dysleksi i alfabetspråk.
Jens Bjørneboes roman Jonas
Romanen Jonas (1955) av Jens Bjørneboe handler om en gutt som sliter på skolen og ikke passer inn i systemet. Boken er en kritikk av skolesystemets manglende evne til å møte barn som lærer annerledes. Selv om ordet «dysleksi» ikke brukes i boken, er tematikken svært relevant. Jonas er en klassiker i norsk litteratur og kan gi et godt utgangspunkt for samtale om skole, tilpasning og menneskeverd.
Hva kan hjelpe?
- Spesialundervisning og tilrettelegging på skolen
- Teknologiske hjelpemidler: tekst-til-tale, lydbok, stavekontroll
- Forståelse og tålmodighet fra omgivelsene
- Tidlig oppdagelse – jo tidligere dysleksi oppdages, jo bedre kan man tilrettelegge
Kilder og referanser
- Dysleksiforbundet i Norge – Postboks 8731 Youngstorget, 0028 Oslo
- Sånn er jeg! – Skrevet og tegnet av funksjonshemmede barn. Redigert av Helen Exlay, til norsk ved Eva Vinje Aurdal.
- Jonas av Jens Bjørneboe (1955)
- Forskning om dysleksi på tvers av språk: forskning.no – Ordblindhet varierer med språket
Mangler: Fagstoffet er godt og dekkende. Det hadde vært en fordel med en illustrasjon eller et bilde som viser hvordan tekst kan se ut for noen med dysleksi. En lenke til en film eller video (f.eks. fra Dysleksiforbundet eller NRK) som viser hvordan det oppleves å ha dysleksi, ville berike innholdet ytterligere. Forskning.no-lenken i ressursene er en videresendt URL – bør oppdateres til gjeldende URL.