← Tilbake til «CapHandy - syns- og hørselshemminger»
← Alle Fagstoff Tekst OK, trenger bilde
6 / 6

Å være døv eller hørselshemmet – fagstoff

Diff
Rediger

Hva det vil si å leve med hørselshemming – årsaker, hjelpemidler, tegnspråk og hverdagsutfordringer. Gir speiderne et kunnskapsgrunnlag for å forstå og reflektere over hvordan hørselshemming kan påvirke hverdagen.

Aldersgruppe

Stifinner Vandrer

Årstid

Hele året

Relatert til følgende mål

  • L-8Utvikle forståelse for hvordan forskjellige fysiske og psykiske funksjonsutfordringer kan påvirke livskvaliteten.23
  • S-13Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse.59

Innhold

Å være døv eller hørselshemmet

Hørselshemming er en samlebetegnelse for alle grader av nedsatt hørsel. Noen er døve og har ingen eller svært liten hørsel, mens andre er tunghørte og har nedsatt hørsel i varierende grad.

Hvor mange er hørselshemmede?

Mange mennesker i Norge lever med hørselshemming i ulik grad. Noen er døve, mens andre har nedsatt hørsel som påvirker hverdagen på ulike måter.

Årsaker til hørselshemming

Hørselshemming kan ha ulike årsaker:

  • Medfødt: Noen er født døve eller tunghørte på grunn av genetiske forhold eller sykdom under svangerskapet.
  • Sykdom: Ørebetennelser, hjernehinnebetennelse og andre sykdommer kan påvirke hørselen.
  • Støy: Langvarig eksponering for høy lyd kan gi varig hørselsskade.
  • Alder: Gradvis hørselstap er vanlig med alderen.
  • Skade: Slag mot hodet eller trykkforandringer kan skade hørselen.

Norsk tegnspråk

Norsk tegnspråk (NTS) er et fullverdig språk med egen grammatikk og syntaks. Det er et eget språk og ikke en direkte oversettelse av norsk talespråk.

Tegnspråk er visuelt og romlig: man bruker hender, ansiktsuttrykk, munnen og kroppen for å kommunisere.

Norsk tegnspråk er anerkjent som et eget språk i Norge.

Det finnes ulike tegnspråk i ulike land, og norsk tegnspråk er forskjellig fra amerikansk og britisk tegnspråk.

Mange bruker norsk tegnspråk som sitt primære språk i Norge.

Énhåndsalfabetet er et system der hver bokstav i alfabetet representeres med en håndform. Det brukes til å stave navn og ord som ikke har egne tegn.

Hørselshjelpemidler

  • Høreapparat forsterker lyd og hjelper tunghørte å høre bedre.
  • Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som stimulerer hørselsnerven direkte.
  • Teleslynge er et system som sender lyd direkte til høreapparater.

Kommunikasjon og informasjon

  • Tegnspråktolk tolker mellom tegnspråk og talespråk.
  • Teksting gjør TV, film og video mer tilgjengelig.
  • Skrivetolking viser det som sies som tekst i sanntid.
  • Vibrasjons- og lysvarsling brukes i klokker, alarmer og andre hjelpemidler.

Hverdagsutfordringer

Å leve med hørselshemming kan gi utfordringer i situasjoner der lyd og muntlig kommunikasjon er viktig:

  • Følge med i samtaler, særlig i støyende omgivelser eller grupper
  • Oppfatte informasjon som gis muntlig
  • Bruke telefon og delta i videomøter
  • Delta i sosiale situasjoner der mye kommunikasjon skjer raskt
  • Oppleve å bli misforstått fordi lyd ikke oppfattes

Tilgjengelighet i samfunnet

Mange omgivelser og tjenester er laget slik at lyd er viktig for å bruke dem. Derfor er universell utforming viktig for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig.

Eksempler på tiltak:

  • Teleslynger i offentlige bygg, teatre og andre møteplasser
  • Teksting av TV-sendinger og filmer
  • Visuelle varslingssystemer ved alarm
  • Tegnspråktolk ved offentlige arrangementer
  • Universell utforming av digitale tjenester

Vurdering

Todo

Kommentarer

KI-assistent 17.04.2026 13:35

Fagstoffet er skrevet basert på generell kunnskap – det bør kvalitetssikres av Norges Døveforbund (doveforbundet.no) eller HLF (hlf.no). Tallene (750 000 hørselshemmede, 5 000 døve, 16 000–20 000 tegnspråkbrukere) bør verifiseres mot oppdaterte kilder. Mangler bilde. Vurder å legge til lenker til konkrete videoressurser for tegnspråk fra Norges Døveforbund når disse er identifisert (jf. notat 7 i originalinnholdet).

Håvard Dahle 18.04.2026 12:14

Referanser er fjernet. Vurder om disse er nødvendige.

Kilder og referanser
Norges Døveforbund: doveforbundet.no
HLF – Hørselshemmedes Landsforbund: hlf.no
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: ffo.no