Hva er innerbark?

Innerbarken (også kalt bast eller floem) er det myke, levende laget som ligger mellom den harde ytterbarken og selve veden i treet. Det er her treet frakter næringsstoffer fra bladene ned til røttene. Innerbarken er rik på stivelse og har gjennom historien blitt brukt som mat i Norden, særlig i krisetider og hungersnød.

Hvilke tresorter kan brukes?

Mange løvtresorter har spiselig innerbark. De vanligste i Norge er:

• Bjørk – mest brukt, mild smak, lett å finne
• Rogn – god smak, vanlig i norsk natur
• Osp – fungerer godt, litt bittert
• Selje – mild og egnet
• Ask – god, men sjeldnere
• Alm – tradisjonelt mye brukt, men alm er nå sjelden i Norge pga. almesjuke

Barken fra bartrær (gran, furu) inneholder mer harpiks og er generelt ikke egnet til mat.

Slik sanker du bark hensynsfullt

Det er viktig å sanke bark uten å skade trærne unødvendig. Følg disse prinsippene:

1. Ta fra greiner, ikke stammen. Å ringe av stammen (fjerne bark hele veien rundt) dreper treet. Ta heller fra avkuttede greiner eller greiner som allerede er falt.
2. Bruk ungtrær og greiner med moderat tykkelse – innerbarken er tykkest og saftigst her.
3. Ta lite fra hvert tre. Spre sankingen over flere trær og ta aldri mer enn en liten del fra hvert enkelt.
4. Unngå fredede eller sjeldne tresorter i ditt område.
5. Beste tidspunkt er vår og forsommer, når treet er i vekst og innerbarken er saftigst og lettest å løsne. Om høsten og vinteren er den tørrere og sitter fastere.

Slik løsner du innerbarken

1. Finn en egnet grein (helst 3–8 cm i diameter).
2. Skjær et snitt gjennom ytterbarken med en kniv.
3. Bruk kniven eller fingrene til å løfte og skrape av innerbarken – det myke, litt glatte laget innenfor.
4. Innerbarken kan spises rå (litt søtlig og seig), tørkes og males til mel, eller kokes.

Historisk bruk

I Norge ble barkemjøl (særlig av bjørk og furu) brukt som tilsetning til brød i hungersnød og krigsår. Under andre verdenskrig og i eldre tider var barkebrød et kjent nødbrød. Barken ble tørket, malt og blandet med vanlig mel for å strekke melet lenger.

Kilder og referanser

• Tradisjonell norsk folkekunnskap om nødmat og overlevelse i naturen
• Artikkelserie i Speideren nr. 4/2025