Før kjøleskap og frysere fantes, måtte folk finne andre måter å ta vare på maten på. De tradisjonelle konserveringsmetodene er fortsatt nyttige – særlig på tur og leir.

Tørking

Tørking er en av de eldste konserveringsmetodene vi kjenner. Når vann fjernes fra matvaren, kan ikke bakterier og muggsopp vokse. Frukt, bær, sopp, kjøtt og fisk kan alle tørkes.

Visste du at? Lofotfiskerne hang kun opp fisk til tørk i måneder med «r» i navnet (januar, februar, mars, april, september, oktober, november, desember). I månedene uten «r» – altså sommermånedene – var det for varmt og det kom fluer som ville tiltrekkes av fisken og legge egg i den. Tørrfisk fra Lofoten er i dag et av Norges viktigste eksportprodukter.

Røyking

Røyking konserverer mat ved at røyken inneholder stoffer som hemmer vekst av bakterier og muggsopp, og ved at varmen tørker ut matvaren. Røyking gir også en karakteristisk smak. Fisk, kjøtt og ost er vanlige røykevarer.

Salting

Salt trekker vann ut av matvaren og hemmer bakterievekst. Salting har vært brukt i tusenvis av år – særlig for fisk og kjøtt. Spekeskinke og klippfisk er kjente norske eksempler.

Sylting og fermentering

Sylting i eddik eller sukker senker pH-verdien og hindrer bakterievekst. Fermentering bruker «gode» bakterier til å konservere maten – som i surkål og rakfisk.

Naturens egne konserveringsmidler

Mange planter inneholder naturlige stoffer som hemmer bakterievekst – for eksempel rosmarin, timian og hvitløk. Disse ble brukt som krydder og konserveringsmidler lenge før vi forstod hvorfor de virket.

Relevans for speiding

Kunnskap om konservering er nyttig på lengre turer uten etterforsyning. Ved å tørke eller røyke mat selv kan du:
- Redusere vekten i sekken (tørket mat veier mye mindre)
- Spare penger sammenlignet med ferdig turmat
- Bruke råvarer du har sanket selv i naturen

Kilder og referanser

• Norges sopp- og nyttevekstforbund – informasjon om sopp og nyttevekster i norsk natur