Ki Hjelp Til Speiderbasen

Endrede felt

Tittel

~~Planter - geitrams~~

Geitrams – rallarrosen som vokser der ilden har herjet

Beskrivelse

~~Informasjon om geitrams~~

Geitrams er en av Norges mest kjente og nyttige ville planter – brukt som mat, medisin og fôr i århundrer. Dette fagstoffet gir kunnskap om plantens egenskaper, historikk og bruksområder, og er nyttig bakgrunnsstoff for naturaktiviteter og sanking.

Fremgangsmåte

Geitrams
Denne planten har vært brukt i folkemedisin og som mat for folk og fe i århundrer. Før i tiden ble den brukt som medisin mot gikt og ryggvondt, og den ble brukt som omslag på sår fordi den virket rensende og blodstillende. Geitramsen er vanndrivende, og har opp gjennom tiden blitt blandet i fôret til husdyra for at de skulle gi mer melk. Geitramsen er en av de første plantene som begynner å okse på store hogstflater, eller der det har vært skogbrann. På mange dialekter har planten et navn som har noe med ild å gjøre, for eksempel eldmerkje, nettopp fordi den ofte dukker opp der ilden har herjet. Den sprer seg raskt. Nye sideskudd skyter opp fra rotsystemet etter hvert som dette vokser, og planten har også en formidabel frøproduksjon. En enkelt plante kan produsere noe slikt som 80.000 frø på en sesong.
På den tiden jernbanen ble bygget ut i landet vårt la man merke til at geitramsen dukket opp der sporet var nylagt, og der det var sår og skjæringer i naturen. De mennene som arbeidet med å legge jernbanespor ble kalt "rallare", og derfor fikk denne blomsten også navnet rallarrose.

Geitrams (Epilobium angustifolium) er en flerårig urt som kan bli opptil 1,5 meter høy. Den har lange, smale blader og vakre rosa-røde blomster som blomstrer fra juni til august. Planten er lett å kjenne igjen på de karakteristiske blomsterstandene og de lange, smale frøkapslene som åpner seg og slipper ut tusenvis av fnuggete frø.

Hele planten er spiselig, men etter hvert som den vokser seg stor utover sommeren blir den tykke stengelen trevlete og ubehagelig å spise. De unge skuddene om våren kan tilberedes som asparges, brukes i salat, eller som grønt i suppe.

Historikk og navnGeitramsen er en av de første plantene som begynner å vokse på store hogstflater eller der det har vært skogbrann. På mange dialekter har planten et navn som har noe med ild å gjøre – for eksempel eldmerkje – nettopp fordi den ofte dukker opp der ilden har herjet.

Om sommeren kan man tørke bladene og lage en brukbar teerstatning. Geitramsblader har vært brukt for å forfalske ekte te, og for at denne falske teen skulle bli mest mulig lik den ekte, måtte bladene gjennom en gjæringsprosess. Man kan forsøke å gjære de friske bladene ved å binde dem tett inn i et klede, som en ball, og henge dem på et varmt men luftig sted noen døgn. Deretter må de tørkes.

Da jernbanen ble bygget ut i Norge på 1800-tallet, la man merke til at geitramsen dukket opp der sporet var nylagt og der det var sår og skjæringer i naturen. Jernbanearbeiderne ble kalt «rallare», og derfor fikk blomsten også det kjente navnet rallarrose.

De vakre rosa-røde blomstene kan brukes friske i salater for å få litt spennende farger i maten, eller som uvanlig pynt på tallerkenen. Som et ekstra blikkfang til en forfriskende sommerdrikk kan man fryse blomst4ene inn i isbiter, som man slipper i glasset før servering. Her er det bare fantasien som setter grenser. Kanskje som kakepynt? Hva med geitramsblomster i geléen eller som et dryss over en dessert med vaniljeis.

Spredning og vekstGeitramsen sprer seg raskt. Nye sideskudd skyter opp fra rotsystemet etter hvert som det vokser, og planten har også en formidabel frøproduksjon. En enkelt plante kan produsere rundt 80 000 frø på én sesong – frøene er utstyrt med silkefine hår som bærer dem langt med vinden.

FolkemedisinDenne planten har vært brukt i folkemedisin i århundrer. Før i tiden ble den brukt som medisin mot gikt og ryggvondt, og den ble brukt som omslag på sår fordi den virket rensende og blodstillende. Geitramsen er vanndrivende, og har opp gjennom tidene blitt blandet i fôret til husdyr for at de skulle gi mer melk.

Mat og brukHele planten er spiselig, men etter hvert som den vokser seg stor utover sommeren blir den tykke stengelen trevlete og ubehagelig å spise. Her er noen bruksområder:

• Unge skudd om våren kan tilberedes som asparges, brukes i salat eller som grønt i suppe.
• Bladene kan tørkes om sommeren og lage en brukbar teerstatning. Geitramsblader har historisk blitt brukt til å forfalske ekte te – for å gjøre den falske teen mest mulig lik den ekte, måtte bladene gjennom en gjæringsprosess. Man kan forsøke å gjære friske blader ved å binde dem tett inn i et klede (som en ball) og henge dem på et varmt men luftig sted noen døgn, før de tørkes.
• Blomstene er vakre og rosa-røde, og kan brukes friske i salater for å få spennende farger i maten, eller som uvanlig pynt på tallerkenen. Man kan også fryse blomstene inn i isbiter og slippe dem i et glass med sommerdrikk, bruke dem som kakepynt, eller røre dem inn i gelé og desserter.

Kilder og referanser• Norsk Skogmuseum

Kilder Fjernet felt

~~Kilde: Norsk Skogmuseum~~

Aldersgrupper

Opprinnelig	Forslag
Bever Småspeider Stifinner Vandrer Rover	Småspeider Stifinner Vandrer Rover

Årstid

Opprinnelig	Forslag
Ingen	Vår Sommer

Geitrams – rallarrosen som vokser der ilden har herjet