Planter - geitrams Publisert på speiding.no ↗

Geitramsen er en av de første plantene som  begynner å okse på store hogstflater, eller der det har vært skogbrann. På mange dialekter har planten et navn som har noe med ild å gjøre, for eksempel eldmerkje, nettopp fordi den ofte dukker opp der ilden har herjet. Den sprer seg raskt. Nye sideskudd skyter opp fra rotsystemet etter hvert som  dette vokser, og planten har også en formidabel frøproduksjon. En enkelt plante kan produsere noe slikt som 80.000 frø på en sesong.
På den tiden jernbanen ble bygget ut i landet vårt la man merke til at geitramsen dukket opp der sporet var nylagt, og der det var sår og skjæringer i naturen. De mennene som arbeidet med å legge jernbanespor ble kalt "rallare", og derfor fikk denne blomsten også navnet rallarrose.

Hele planten er spiselig, men etter hvert som den vokser seg stor utover sommeren blir den tykke stengelen trevlete og ubehagelig å spise. De unge skuddene om våren kan tilberedes som asparges, brukes i salat, eller som grønt i suppe.

Om sommeren kan man tørke bladene og lage en brukbar teerstatning. Geitramsblader har vært brukt for å forfalske ekte te, og for at denne falske teen skulle bli mest mulig lik den ekte, måtte bladene gjennom en gjæringsprosess. Man kan forsøke å gjære de friske bladene ved å binde dem tett inn i et klede, som en ball, og henge dem på et varmt men luftig sted noen døgn. Deretter må de tørkes.

De vakre rosa-røde blomstene kan brukes friske i salater for å få litt spennende farger i maten, eller som uvanlig pynt på tallerkenen. Som et ekstra blikkfang til en forfriskende sommerdrikk kan man fryse blomst4ene inn i isbiter, som man slipper i glasset før servering. Her er det bare fantasien som setter grenser. Kanskje som kakepynt? Hva med geitramsblomster i geléen eller som et dryss over en dessert med vaniljeis.