Geitrams (Epilobium angustifolium) er en flerårig urt som kan bli opptil 1,5 meter høy. Den har lange, smale blader og vakre rosa-røde blomster som blomstrer fra juni til august. Planten er lett å kjenne igjen på de karakteristiske blomsterstandene og de lange, smale frøkapslene som åpner seg og slipper ut tusenvis av fnuggete frø.

Historikk og navn

Geitramsen er en av de første plantene som begynner å vokse på store hogstflater eller der det har vært skogbrann. På mange dialekter har planten et navn som har noe med ild å gjøre – for eksempel eldmerkje – nettopp fordi den ofte dukker opp der ilden har herjet.

Da jernbanen ble bygget ut i Norge på 1800-tallet, la man merke til at geitramsen dukket opp der sporet var nylagt og der det var sår og skjæringer i naturen. Jernbanearbeiderne ble kalt «rallare», og derfor fikk blomsten også det kjente navnet rallarrose.

Spredning og vekst

Geitramsen sprer seg raskt. Nye sideskudd skyter opp fra rotsystemet etter hvert som det vokser, og planten har også en formidabel frøproduksjon. En enkelt plante kan produsere rundt 80 000 frø på én sesong – frøene er utstyrt med silkefine hår som bærer dem langt med vinden.

Folkemedisin

Denne planten har vært brukt i folkemedisin i århundrer. Før i tiden ble den brukt som medisin mot gikt og ryggvondt, og den ble brukt som omslag på sår fordi den virket rensende og blodstillende. Geitramsen er vanndrivende, og har opp gjennom tidene blitt blandet i fôret til husdyr for at de skulle gi mer melk.

Mat og bruk

Hele planten er spiselig, men etter hvert som den vokser seg stor utover sommeren blir den tykke stengelen trevlete og ubehagelig å spise. Her er noen bruksområder:

• Unge skudd om våren kan tilberedes som asparges, brukes i salat eller som grønt i suppe.
• Bladene kan tørkes om sommeren og lage en brukbar teerstatning. Geitramsblader har historisk blitt brukt til å forfalske ekte te – for å gjøre den falske teen mest mulig lik den ekte, måtte bladene gjennom en gjæringsprosess. Man kan forsøke å gjære friske blader ved å binde dem tett inn i et klede (som en ball) og henge dem på et varmt men luftig sted noen døgn, før de tørkes.
• Blomstene er vakre og rosa-røde, og kan brukes friske i salater for å få spennende farger i maten, eller som uvanlig pynt på tallerkenen. Man kan også fryse blomstene inn i isbiter og slippe dem i et glass med sommerdrikk, bruke dem som kakepynt, eller røre dem inn i gelé og desserter.

Kilder og referanser

• Norsk Skogmuseum