← Tilbake til «Dyr - jerven»
← Forslag Fagstoff Endringsforskjell

Jerven – fjellets hvileløse vandrer

Endrede felt

Tittel

Dyr - jerven

Jerven – fjellets hvileløse vandrer

Beskrivelse

Informasjon om jerven.

Lær om jervens levevis, jaktmetoder, hi og utbredelse i Norge. Fagstoffet gir speidere kunnskap om ett av Norges fire store rovdyr – et fascinerende og utholdende dyr som lever et ensomt liv i fjellet.

Fremgangsmåte

Fakta om jerven Jerven er den minste av de fire store rovdyrene i Norge. Familie: Mårfamilien (Mustelidae) Faktisk blir den ikke stort større enn en grevling. Utbredelse: Sentrale fjellstrøk i Sør. Den har langhåret pels som isolerer godt mot kulde, og er delvis sålegjenger – det vil si at den trår på hele fotsålen med fremføttene, mens hælen på bakføttene ikke settes skikkelig ned. Norge (DOvrefjell, Trollheimen og Rondane), samt fra Hedmark og nordover langs svenskegrensa til Finmark. Med sine store labber tar den seg lettere frem i løssnø enn andre rovdyr. Levested: Fjellet og høyereliggende skogtrakter. Størrelse: Kroppslengde inntil en meter. Vekt inntil 25 kg, men det vanlige er 15 kg for hanndyr og 10 kg for hunndyr. Næring: Rein, elg, rådyr, rev, hare, smågnagere, fugl og åtsler. Om sommeren også sopp og bær. Kan også ta sau. Kjønnsmodning: 13-15 måneder. Paringstid: Mars-august. Drektighetstid: Ca 10 måneder (fosterutviklingen er sterkt forsinket) Antall unger: 2-3 unger. Levealder: Ukjent.   Jerven - fjellets hvileløse vandrer  Jerven er den minste av de fire store rovdyrene. Faktisk blir den ikke stort større enn grevling. Den har langhåret pels som isolerer godt mot kulde, og er delvis sålegjenger. Det siste vil si at den trår på hele fotsålen med fremføttene, mens helen på bakføttene ikke settes skikkelig ned. Med sine store labber tar den seg lettere fram i løssnø enn andre rovdyr.

Jerven finnes mer eller mindre sammenhengende i fjellområdene langs svenskegrensa fra Femunden og nordover. Den sørligste faste stammen i Norge finnes i Dovre-Rondane. Totalt regner vi med at vi har cirka 200 dyr i Landet, men den norske jervestammen har aldri vært spesielt stor - trolig ikke over 500 dyr.

Fakta om jervenEgenskap

Etterstrebet 
Jervens pels er høyt verdsatt og ble tidligere brukt til klær av stormenn og fyrster. Men jerven er ikke bare blitt etterstrebet på grunn av pelsen, men også fordi den tar tamrein og sau. Fram til år 1900 ble det felt cirka 50 jerv per år. Etter krigen var skuddpremien 3500 kr per voksent dyr, og 3000 per unge. Dette var eventyrlige summer, og tre jervskinn tilsvarte prisen på en bil. Mange fangstmenn la derfor ned et stort arbeid i å finne og grave ut hi med unger.

Informasjon

Denne jakten førte til at jervebestanden gikk kraftig tilbake. I Sør-Norge ble jerven truet med utryddelse, og her ble den derfor reddet i 1973. I resten av landet ble den fredet først i 1982. Vinteren 1994 ble det åpnet opp for lisensjakt i Nordland og Troms grunnet store skader på tamrein. Av en kvote på 11 dyr ble fire felt.

Familie

Reinsdyrjegeren 
Jerven lever i bortgjemte fjelltrakter, og er derfor omgitt av mye mystikk. Likevel er det lite å høre om jerven i folkeeventyrene. Trolig skyldes det gammel overtro om at jerven var ond og sto i ledtog med onde makter.

Mårfamilien (Mustelidae)

Jerven har fått ord på seg å være blodtørstig og litt av en storeter. Det latinske navnet "GUlo gulo" betyr faktisk "storeter" og har sitt grunnlag i jervens rykte som et rovdyr som kan sette til livs store menger kjøtt på kort tid. Det er imidlertid urettferdig å kalle jerven for blodtørstig, for jerven lever under harde klimaforhold og er derfor nødt til å drepe når forholdene byr seg. Det hender derfor at den dreper mer enn den klarer å spise. Byttedyrene deles opp og lagres til senere bruk, for det kan være lenge til neste gang jerven klarer å nedlegge et bytte i vinterfjellet.
Rein utgjør opptil 80 prosent av vinterføden til jerven. Under reinskalvingen i slutten av mai tar jerven også nyfødte kalver. Undersøkelser på Dovrefjell har imidlertid vist at de fleste reinsdyrene som ender som byttedyr for jerven, var i dårlig kondisjon og hadde nedslitte tenner. Jerven tar med andre ord oftest de svakeste dyrene og er således med på å opprettholde en sunn villreinstamme.

Utbredelse

Jerven er ingen stor jeger, men den er svært utholdende. Den kan følge reinsdyr over lange strekninger. Det er først og fremst om våren - når snøen er våt og dyp - at jerven klarer å ta rein. Da synker reinsdyrene nedi snøen, mens jerven går oppå. På denne tiden er byttedyrene ofte også utmagret og derfor lette å drepe.
En viktig del av jervens matseddel er døde dyr, altså åtsler. Den har god luktesans, og kan oppdage kadavre på langt hold. I ett tilfelle vinklet en jerv av fra et hovedspor, gikk 200 meter og grov opp et pølsepapir fra snøen. Jerven har kraftige tenner og kjever som er velegnet til å spise både frossent kjøtt og til å knuse bein og knokler. Når jerven finner et kadaver, parteres det og graves ned i snøen. Men først markeres det med luktstoffer fra urin, slik at jerven senere kan lukte seg tilbake.

Sentrale fjellstrøk i Sør-Norge (Dovrefjell, Trollheimen og Rondane), samt fra Hedmark og nordover langs svenskegrensa til Finnmark

En god del tamrein blir drept av jerv. Den tar også sau, og de største tapene finner en i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Nordland og Troms.

Levested

Hiet 
Jerven holder seg for det meste alene. Den tilbakelegger lett 30-40 kilometer i døgnet. Hiet graves vanligvis ut i snø i sørvendte lier i skoggrensen. Ofte legges det i en skavl inntil en lav fjellvegg hvor snøen er lett å grave i, men det kan også ligge i ei steinur. Hiet har vanligvis bare en inngang, men har som regel flere sideganger som brukes som matlagre. Hovedinngangen er vanligvis 12-30 meter, men er målt opp til 60 meter.
Ungene blir født i februar-mars. Det er på denne tiden at jerven har lettest for å skaffe mat. Hunnen holder som regel vakt i eller ved hiet. Det er uvisst om hannen bringer mat til hiet, men hunnen henter ofte mat fra hannens matlagre. I mai blir ungene med mora på vandring, og de holder sammen i minst 7-8 måneder.

Fjellet og høyereliggende skogtrakter

Størrelse

Kroppslengde inntil 1 meter. Vekt inntil 25 kg (vanligvis 15 kg for hanndyr og 10 kg for hunndyr)

Næring

Rein, elg, rådyr, rev, hare, smågnagere, fugl og åtsler. Om sommeren også sopp og bær. Kan også ta sau.

Antall unger

2–3 unger

Levealder

Ukjent

UtbredelseJerven finnes mer eller mindre sammenhengende i fjellområdene langs svenskegrensa fra Femunden og nordover. Den sørligste faste stammen i Norge finnes i Dovre-Rondane. Totalt regner vi med at det finnes cirka 200 dyr i landet, men den norske jervestammen har aldri vært spesielt stor – trolig ikke over 500 dyr.

EtterstrebetJervens pels er høyt verdsatt og ble tidligere brukt til klær av stormenn og fyrster. Men jerven er ikke bare blitt etterstrebet på grunn av pelsen, men også fordi den tar tamrein og sau. Frem til år 1900 ble det felt cirka 50 jerv per år. Etter krigen var skuddpremien 3 500 kr per voksent dyr og 3 000 kr per unge. Dette var eventyrlige summer – tre jervskinn tilsvarte prisen på en bil. Mange fangstmenn la derfor ned et stort arbeid i å finne og grave ut hi med unger.

Denne jakten førte til at jervebestanden gikk kraftig tilbake. I Sør-Norge ble jerven truet med utryddelse, og her ble den fredet i 1973. I resten av landet ble den fredet først i 1982. Vinteren 1994 ble det åpnet opp for lisensjakt i Nordland og Troms grunnet store skader på tamrein.

HietJerven holder seg for det meste alene. Den tilbakelegger lett 30–40 kilometer i døgnet. Hiet graves vanligvis ut i snø i sørvendte lier i skoggrensen. Ofte legges det i en skavl inntil en lav fjellvegg hvor snøen er lett å grave i, men det kan også ligge i ei steinur. Hiet har vanligvis bare én inngang, men har som regel flere sideganger som brukes som matlagre. Hovedinngangen er vanligvis 12–30 meter, men er målt opp til 60 meter.

Ungene blir født i februar–mars. Det er på denne tiden at jerven har lettest for å skaffe mat. Hunnen holder som regel vakt i eller ved hiet. Det er uvisst om hannen bringer mat til hiet, men hunnen henter ofte mat fra hannens matlagre. I mai blir ungene med mora på vandring, og de holder sammen i minst 7–8 måneder.

Hvorfor lære om jerven?Jerven er ett av Norges fire store rovdyr og en viktig del av det norske økosystemet. Å kjenne til jervens rolle i naturen – som jeger, åtseleter og «naturens renholder» – gir speidere en dypere forståelse for hvordan naturen henger sammen. Jerven er også et godt eksempel på et dyr som har vært truet av menneskelig aktivitet, og som nå er fredet. Det gir grunnlag for gode samtaler om naturvern og menneskets påvirkning på dyrelivet.

Aldersgrupper

Opprinnelig Forslag
Bever Småspeider Stifinner Vandrer Rover
Småspeider Bever Stifinner Vandrer Rover Leder

Årstid

Opprinnelig Forslag
Ingen
Hele året

Uendrede felt

Mål — S-6 Tilegne deg naturkunnskap.