Jerven er den minste av de fire store rovdyrene i Norge. Faktisk blir den ikke stort større enn en grevling. Den har langhåret pels som isolerer godt mot kulde, og er delvis sålegjenger – det vil si at den trår på hele fotsålen med fremføttene, mens hælen på bakføttene ikke settes skikkelig ned. Med sine store labber tar den seg lettere frem i løssnø enn andre rovdyr.

Fakta om jerven

Utbredelse

Jerven finnes mer eller mindre sammenhengende i fjellområdene langs svenskegrensa fra Femunden og nordover. Den sørligste faste stammen i Norge finnes i Dovre-Rondane. Totalt regner vi med at det finnes cirka 200 dyr i landet, men den norske jervestammen har aldri vært spesielt stor – trolig ikke over 500 dyr.

Etterstrebet

Jervens pels er høyt verdsatt og ble tidligere brukt til klær av stormenn og fyrster. Men jerven er ikke bare blitt etterstrebet på grunn av pelsen, men også fordi den tar tamrein og sau. Frem til år 1900 ble det felt cirka 50 jerv per år. Etter krigen var skuddpremien 3 500 kr per voksent dyr og 3 000 kr per unge. Dette var eventyrlige summer – tre jervskinn tilsvarte prisen på en bil. Mange fangstmenn la derfor ned et stort arbeid i å finne og grave ut hi med unger.

Denne jakten førte til at jervebestanden gikk kraftig tilbake. I Sør-Norge ble jerven truet med utryddelse, og her ble den fredet i 1973. I resten av landet ble den fredet først i 1982. Vinteren 1994 ble det åpnet opp for lisensjakt i Nordland og Troms grunnet store skader på tamrein.

Hiet

Jerven holder seg for det meste alene. Den tilbakelegger lett 30–40 kilometer i døgnet. Hiet graves vanligvis ut i snø i sørvendte lier i skoggrensen. Ofte legges det i en skavl inntil en lav fjellvegg hvor snøen er lett å grave i, men det kan også ligge i ei steinur. Hiet har vanligvis bare én inngang, men har som regel flere sideganger som brukes som matlagre. Hovedinngangen er vanligvis 12–30 meter, men er målt opp til 60 meter.

Ungene blir født i februar–mars. Det er på denne tiden at jerven har lettest for å skaffe mat. Hunnen holder som regel vakt i eller ved hiet. Det er uvisst om hannen bringer mat til hiet, men hunnen henter ofte mat fra hannens matlagre. I mai blir ungene med mora på vandring, og de holder sammen i minst 7–8 måneder.

Hvorfor lære om jerven?

Jerven er ett av Norges fire store rovdyr og en viktig del av det norske økosystemet. Å kjenne til jervens rolle i naturen – som jeger, åtseleter og «naturens renholder» – gir speidere en dypere forståelse for hvordan naturen henger sammen. Jerven er også et godt eksempel på et dyr som har vært truet av menneskelig aktivitet, og som nå er fredet. Det gir grunnlag for gode samtaler om naturvern og menneskets påvirkning på dyrelivet.