Dyr - jerven Publisert på speiding.no ↗
Informasjon om jerven.
Aldersgruppe
Bever
Småspeider
Stifinner
Vandrer
Rover
Type
Fagstoff
Hvorfor
Få kjennskap til dyrelivet i Norge.
Bidrar til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Fremgangsmåte
Fakta om jerven
Familie: Mårfamilien (Mustelidae)
Utbredelse: Sentrale fjellstrøk i Sør.Norge (DOvrefjell, Trollheimen og Rondane), samt fra Hedmark og nordover langs svenskegrensa til Finmark.
Levested: Fjellet og høyereliggende skogtrakter.
Størrelse: Kroppslengde inntil en meter. Vekt inntil 25 kg, men det vanlige er 15 kg for hanndyr og 10 kg for hunndyr.
Næring: Rein, elg, rådyr, rev, hare, smågnagere, fugl og åtsler. Om sommeren også sopp og bær. Kan også ta sau.
Kjønnsmodning: 13-15 måneder.
Paringstid: Mars-august.
Drektighetstid: Ca 10 måneder (fosterutviklingen er sterkt forsinket)
Antall unger: 2-3 unger.
Levealder: Ukjent.
Jerven - fjellets hvileløse vandrer
Jerven er den minste av de fire store rovdyrene. Faktisk blir den ikke stort større enn grevling. Den har langhåret pels som isolerer godt mot kulde, og er delvis sålegjenger. Det siste vil si at den trår på hele fotsålen med fremføttene, mens helen på bakføttene ikke settes skikkelig ned. Med sine store labber tar den seg lettere fram i løssnø enn andre rovdyr.
Jerven finnes mer eller mindre sammenhengende i fjellområdene langs svenskegrensa fra Femunden og nordover. Den sørligste faste stammen i Norge finnes i Dovre-Rondane. Totalt regner vi med at vi har cirka 200 dyr i Landet, men den norske jervestammen har aldri vært spesielt stor - trolig ikke over 500 dyr.
Etterstrebet
Jervens pels er høyt verdsatt og ble tidligere brukt til klær av stormenn og fyrster. Men jerven er ikke bare blitt etterstrebet på grunn av pelsen, men også fordi den tar tamrein og sau. Fram til år 1900 ble det felt cirka 50 jerv per år. Etter krigen var skuddpremien 3500 kr per voksent dyr, og 3000 per unge. Dette var eventyrlige summer, og tre jervskinn tilsvarte prisen på en bil. Mange fangstmenn la derfor ned et stort arbeid i å finne og grave ut hi med unger.
Denne jakten førte til at jervebestanden gikk kraftig tilbake. I Sør-Norge ble jerven truet med utryddelse, og her ble den derfor reddet i 1973. I resten av landet ble den fredet først i 1982. Vinteren 1994 ble det åpnet opp for lisensjakt i Nordland og Troms grunnet store skader på tamrein. Av en kvote på 11 dyr ble fire felt.
Reinsdyrjegeren
Jerven lever i bortgjemte fjelltrakter, og er derfor omgitt av mye mystikk. Likevel er det lite å høre om jerven i folkeeventyrene. Trolig skyldes det gammel overtro om at jerven var ond og sto i ledtog med onde makter.
Jerven har fått ord på seg å være blodtørstig og litt av en storeter. Det latinske navnet "GUlo gulo" betyr faktisk "storeter" og har sitt grunnlag i jervens rykte som et rovdyr som kan sette til livs store menger kjøtt på kort tid. Det er imidlertid urettferdig å kalle jerven for blodtørstig, for jerven lever under harde klimaforhold og er derfor nødt til å drepe når forholdene byr seg. Det hender derfor at den dreper mer enn den klarer å spise. Byttedyrene deles opp og lagres til senere bruk, for det kan være lenge til neste gang jerven klarer å nedlegge et bytte i vinterfjellet.
Rein utgjør opptil 80 prosent av vinterføden til jerven. Under reinskalvingen i slutten av mai tar jerven også nyfødte kalver. Undersøkelser på Dovrefjell har imidlertid vist at de fleste reinsdyrene som ender som byttedyr for jerven, var i dårlig kondisjon og hadde nedslitte tenner. Jerven tar med andre ord oftest de svakeste dyrene og er således med på å opprettholde en sunn villreinstamme.
Jerven er ingen stor jeger, men den er svært utholdende. Den kan følge reinsdyr over lange strekninger. Det er først og fremst om våren - når snøen er våt og dyp - at jerven klarer å ta rein. Da synker reinsdyrene nedi snøen, mens jerven går oppå. På denne tiden er byttedyrene ofte også utmagret og derfor lette å drepe.
En viktig del av jervens matseddel er døde dyr, altså åtsler. Den har god luktesans, og kan oppdage kadavre på langt hold. I ett tilfelle vinklet en jerv av fra et hovedspor, gikk 200 meter og grov opp et pølsepapir fra snøen. Jerven har kraftige tenner og kjever som er velegnet til å spise både frossent kjøtt og til å knuse bein og knokler. Når jerven finner et kadaver, parteres det og graves ned i snøen. Men først markeres det med luktstoffer fra urin, slik at jerven senere kan lukte seg tilbake.
En god del tamrein blir drept av jerv. Den tar også sau, og de største tapene finner en i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Nordland og Troms.
Hiet
Jerven holder seg for det meste alene. Den tilbakelegger lett 30-40 kilometer i døgnet. Hiet graves vanligvis ut i snø i sørvendte lier i skoggrensen. Ofte legges det i en skavl inntil en lav fjellvegg hvor snøen er lett å grave i, men det kan også ligge i ei steinur. Hiet har vanligvis bare en inngang, men har som regel flere sideganger som brukes som matlagre. Hovedinngangen er vanligvis 12-30 meter, men er målt opp til 60 meter.
Ungene blir født i februar-mars. Det er på denne tiden at jerven har lettest for å skaffe mat. Hunnen holder som regel vakt i eller ved hiet. Det er uvisst om hannen bringer mat til hiet, men hunnen henter ofte mat fra hannens matlagre. I mai blir ungene med mora på vandring, og de holder sammen i minst 7-8 måneder.
Forfatter: NSF
Publisert: 17.07.2008
Sidestatistikk
14
Besøkende
Topp 95–100%: snitt 604.9 besøkende (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 156.3 besøkende (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 98 besøkende (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 68.7 besøkende (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 54 besøkende (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 43.1 besøkende (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 35.7 besøkende (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 30.2 besøkende (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 24.3 besøkende (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 19.4 besøkende (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 16.3 besøkende (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 13.6 besøkende (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 11.2 besøkende (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 9.2 besøkende (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 7.5 besøkende (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 5.7 besøkende (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 4.3 besøkende (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 3.1 besøkende (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 2 besøkende (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 1 besøkende (82 sider)
Topp 56%
65.7%
Scrolldybde
Topp 95–100%: snitt 90.2 scrolldybde (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 79.1 scrolldybde (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 75.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 73.3 scrolldybde (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 71.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 69.7 scrolldybde (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 68.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 67.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 66.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 65 scrolldybde (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 63.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 62.6 scrolldybde (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 61.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 60 scrolldybde (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 58.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 57.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 55.6 scrolldybde (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 53.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 50 scrolldybde (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 40.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 44%
1m 31s
Tid per besøk
Topp 95–100%: snitt 141.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 97.4 tid per besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 81.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 72.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 65.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 60.8 tid per besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 55.7 tid per besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 51.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 46.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 43.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 40.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 36.5 tid per besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 33.5 tid per besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 29.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 27.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 23.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 20.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 17.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 13 tid per besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 5.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 9%
0.01%
Andel av besøk
Topp 95–100%: snitt 0.4 andel av besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 0.1 andel av besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 0.1 andel av besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 43%
Prioritering
Gjennomgangsnotater
Lenke til relevante artikler i Speideren og ev andre
Todo
Kommentarer
Laster forslag…
Opprettet én SuggestedContent-post (fagstoff #378) «Jerven – fjellets hvileløse vandrer» basert på originalen.
Hvorfor ikke delt opp: Innholdet er ett sammenhengende fagstoff om jerven og passer godt som én artikkel, tilsvarende de andre rovdyr-artiklene i databasen (bjørn #327, ulv #334). Det er ingen grunn til å dele det opp.
Hva ble gjort: Teksten ble strukturert med tydelige overskrifter (Fakta, Utbredelse, Etterstrebet, Reinsdyrjegeren, Hiet, Hvorfor lære om jerven?), fakta-tabellen ble lagt inn, og «Hvorfor»-feltet fra originalen ble integrert i en egen seksjon i fremgangsmåten. Beskrivelsen ble skrevet om for å gi bedre motivasjon og kontekst.
Lignende innhold i databasen: SuggestedContent #327 «Bjørnen – Norges største rovdyr» og #334 «Ulven – Norges mest omstridte rovdyr» er parallelle fagstoff-artikler om norske rovdyr.
Mangler: Lenker til eksterne ressurser (Miljødirektoratet, Artsdatabanken, Speideren-bladet) er ikke lagt inn – dette var også påpekt i det manuelle forbedringsnotatet. Bilde mangler.