Indianeren avbildet på den amerikanske 5 cent er bøffeljegeren Sitting Bull – krigeren med sin fjærpryd av ørnefjær. Det var Svartfotindianere og Sioux-indianere – tapre indianere som skjøt med sin bue hengende under hestens (mustang) mave mens de galloperte ved siden av jernbanevognene. Dette var prærieindianerne, de indianerne kjent fra fjernsyn og film – de indianerne de fleste av oss tenker på når vi hører eller snakker om den røde mann i Amerika.

Disse indianerne jaktet, streifet om og kjempet fra den store Mississippi tvers av det rullende gresslandet til foten av de ufruktbare Rocky Mountains – fra de snøkledde skoger i Canada til de støvete stier i Texas.

Ca. år 1200 dyrket landsbyboende stammer sine vekster langs kanten av prærien fra Sør-Dakota til Texas. Straks før 1725 kom nomadestammene: Svartføttene, Arapaho og Cheyenne fra de østlige skoger; Comanche fra foten av de vestlige høyder; Crows fra den øvre Mississippi; og i 1760 Sioux-indianerne fra skogene i Minnesota.

Da den hvite mann først kom møtte han disse stammene:

HALVNOMADER
Mandan – Omaha – Missouri – Iowa – Poca – Kansa
Hidatsa – Oto – Osage – Arikara – Pawnee – Wichita

NOMADESTAMMER
Dakota (Sioux) – Assiniboin – Crow – Kiowa
Svartfot – Cheyenne – Arapaho – Sarsi
Plains Cree – Comanche – Kiowa – Apache

---

Boliger

Det var tipien som var de vandrende prærieindianernes hjem – et rundt telt laget av bøffelskinn, satt opp, tatt ned og eid av kvinnene.

Stammer som delvis flyttet lagde seg transportable tipier som midlertidige hjem. Cheyenne, Arapaho, Kiowa, Arikara, Pawnee, Mandan, Ponca, Cree, Oto og Wichita strakk sine dekorerte bøffelskinn over et fundament av tre hovedstokker og 20 andre støttestokker. Crow, Svartfot, Sarsi, Comanche, Hidatsa og noen andre stammer brukte et fundament av fire stokker samt 20 støttestokker.

I sentrum inne i teltet brant bålet og røyken steg opp til en åpning i toppen. Teltet var utstyrt med to røykflapper eller «ører» som kunne regulere trekken. Noen stammer hadde senger. Noen brukte ryggstøtter laget av piletrær. Enkelte indianere kledde bakveggen med ekstra skinn for å stenge for trekken.

De delvis vandrende stammene sov i teltet når de var på flyttefot. Når de bodde fast holdt de til i jord- eller gresshytter. Mennene slo ned de kraftigste stokkene og kvinnene bygde resten av huset. Å sette opp en hytte var gjerne et fellesarbeid for det stedlige samfunn. I en slik hytte var ildstedet plassert i sentrum og i taket var det et røykhull. Bak i hytta var det et hellig sted, hyller til mat, kasselignende senger – noen med baldakin, lagringsgroper og ofte en stall for en eller to hester. Et slikt hus kunne huse fra førti til seksti personer.

Gresshytte fra halvnomadestammen Caddo.

Svartfot-tipi.

Mandan-hytte som kunne huse 40–60 personer.

---

Transport

Før prærieindianerne fikk hester ble utstyret trukket på v-formede rammer kalt travois. Travoisene ble trukket av hunder.

Når hesten hadde gjort sitt inntog på prærien laget indianerne større travoiser som hestene trakk. Det var da mulig å få med seg mye mer utstyr.

---

Klær

Klærne til prærieindianerne var laget av skinn og dekorert med perler, malte mønstre og fjær. Her er noen eksempler:

Sioux-skjorte til bruk ved spesielle anledninger, laget av rådyrskinn og dekorert med perler.

Arapaho mokkasiner.

Sioux lendeklede, perledekorert.

Fjærkrone til bruk ved spesielle anledninger.

Skjold laget av rå hud med malte dekorasjoner.

Parfleche – et dekorert skinnstykke til oppbevaring av mat, klær og lignende.

---

Hvorfor

Prærieindianernes kultur og livsstil kan brukes som inspirasjon og ramme for arbeid med forskjellige ferdigheter og kunnskap i speidersammenheng. Å lære om en annen kulturs boliger, transport og klær gir forståelse for hvordan likheter og forskjeller mellom kulturer påvirker samfunnet.

---

Kilder og referanser

Oversatt fra Indian Lore Merit Badge Series (1966 printing), Boy Scouts of America, av Arvid Hellstrøm. Copyrighted material © 2003 Boy Scouts of America. Reprinted by permission.