Om prærieindianere Publisert på speiding.no ↗

Indianeren avbildet på den amerikanske 5 cent, er bøffeljegeren Sitting Bull, krigeren med sin fjærpryd av ørnefjær. Det var Svartfotindianere og Sioux-indianere - tapre indianere som skjøte med sin bue hengende under hestens (mustang) mave mens de galloperte ved siden av jernbane-vognene. Dette var prærieindianerne, de indianere kjent fra fjernsyn og film - de indianere de fleste av oss tenker på når vi hører eller snakker om den røde mann i Amerika.

Disse indianerne jaktet, streifet om og kjempet fra den store Mississippi tvers av det rullende gresslandet til foten av de ufruktbare Rocky Mountains - fra de snøkledde skoger i Canada til de støvete stier i Texas

Ca. år 1200 dyrket landsbyboende stammer sine vekster langs kanten av prærien fra Sør-Dakota til Texas. Straks før 1725 kom nomade-stammene: Svartføttene, Arapaho og Cheyenne fra de østlige skoger; Comanche fra foten av de vestlige høyder; Crows fra den øvre Mississippi; og i 1760 Sioux-indianerne fra skogene i Minnesota.

Da den hvite mann først kom møtte han disse stammer:

HALVNOMADER
Mandan - Omaha - Missouri - Iowa - Poca - Kansa
Hidatsa - Oto - Osage - Arikara - Pawnee - Wichita

NOMADE - STAMMER
Dakota (Sioux) - Assiniboin - Crow - Kiowa
Svartfot - Cheyenne - Arapaho - Sarsi
Plains Cree - Comanche - Kiowa - Apache

BOLIGER

Det var tipi-en som var de vandrende prærieindianeres hjem, et rundt telt laget av bøffel-skinn, satt opp, tatt ned og eiet av kvinnene.

Stammer som delvis flyttet lagde seg transportable tipi-er som midlertidige hjem. Cheyenne, Arapaho, Kiowa, Arikara, Pawnee, Mandan, Ponca, Cree, Oto og Wichita strakk sine dekorerte bøffel-skinn over et fundament og tre hovedstokker og 20 andre støtte-stokker. Crow, Svartfot, Sarsi, Comanche, Hidatsa og noen andre stammer over et fundament av fire stokker samt 20 støttestokker.

I sentrum inne i teltet brant bålet og røyken steg opp til en åpning i toppen. Teltet var utstyrt med to røykflapper eller ”ører” som kunne regulere trekken. Noen stammer hadde senger. Noen brukte ryggstøtter laget av piletrær. Enkelte indianere kledde bakveggen med ekstra skinn for å stenge for trekken.

De delvis vandrende stammene sov i teltet når de var på flyttefot. Når de bodde fast holdt de til i jord eller gresshytter. Mennene slo ned de kraftigste stokkene og kvinnene bygde resten av ”huset”. Å sette opp en hytte var gjerne et fellesarbeide for det stedlige samfunn. I en slik hytte var ildstedet plassert i sentrum og i taket var et røykhull. Bak i hytta var det et hellig sted, hyller til mat, kasselignende senger - noen med baldakin, lagringsgroper og ofte en stall for en eller to hester. Et slikt hus kunne huse fra førti til seksti personer.

Gresshytte fra halvnomadestammen Caddo.

Mandan-hytte som kunne huse 40-60 personer.

TRANSPORT

Før prærieindianerne fikk hester ble utstyret trukket på v-formede rammer kalt travois. Travoisene ble trukket av hunder.

Når hesten hadde gjort sitt inntog på prærien laget indianerne større travoiser som hestene trakk. Det var da mulig å få med seg mye mer utstyr.