KI-samtale: Kanoutstyr

Analyser dette innholdet og opprett passende SuggestedContent-post(er): TITLE: Kanoutstyr ACTIVITY TYPES: Fagstoff AGE GROUPS: Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover DEVELOPMENT AREAS: F-1: Få øvelse i å klare deg selv på tur gjennom varierte turerfaringer fra alle årstider.; F-7: Få erfaring med ferdsel i ulike naturmiljø og utforsking av kjente eller nye områder.; F-9: Tilegne deg kunnskap om og erfaring med bruk av ikke-motoriserte fremkomstmidler. DESCRIPTION: Beskrivelse av nyttig kanoutstyr AUTHOR: NSF HVORFOR: Lære hvilket utstyr man kan få bruk for i forbindelse med kanopadling. FREMGANGSMÅTE: Årer Bortsett fra selv kanoen, må vel åren sies å være padlerens viktigste utrustning. Åren har vært en ting som bare har fulgt kanoen som en selvfølge, uten at den er skjenket noen spesiell tanke. For de fleste er en åre en åre, uansett, og ferdig med det. Men så enkelt er det egentlig ikke, så vi har tatt grundig for oss hvorledes en åre bør se ut, og hvordan vi velger åre, for ikke å si lager en selv. Den er jo en så viktig bestanddel av utrustningen at den må velges med den største omhu. Åren skal ikke være felleseie, men en personlig eiendel, valg ut etter personlige kriterier. Ved riktig valg av åre, vil du få mer glede og maksimal effekt av padlingen, og når du til og med lærer å bruke den rett, blir framdriften en lek, og ikke et slit. For å rettlede deg ved valget, har vi laget følgende, som du bør vite. SELVE ÅREN: Vi kan generelt si at en åre er bygget opp av tre deler, bladet, skaftet og håndtaket. Hver og en av disse bestanddelene kan variere sterkt i størrelse og utforming, uten at det bør bety så svært mye. Byggematerialet varierer sterkt, og det er vel her problemet ligger for de fleste, nemlig ved valg av plast eller treåre eller annen type. Vi har derfor tatt for oss de vanligste typer som er handelen i deg. TREÅRE, HELVED Et fåtall årer lages i dag i hel ved, dvs. et stykke tre, og det er da stort sett årer i høyere prisklasser. Som regel er de tilvirket i kvistfri gran eller lønn. Indianerne laget sine av lønn dersom dette var å oppdrive. En slik åre har sin fordel i at det ikke vil sprekke så lett som en laminert åre, og at den oftest er spenstig og lett. Den største ulempe er at den kan slå seg slik at bladet blir buet. LAMINERT TREÅRE De alle fleste treårer hører inn under denne kategori. En slik åre er sammensatt av flere stykker tre, oftest av forskjellig tresort, i lengderetningen. Stykkene er limt sammen slik at annethvert trestykke ligger motsatt for å hindre at den slår seg. Denne typen har sin største svakhet i lamineringen, som ofte sprekker og gliper etter en tids bruk. Særlig er den nederste delen av bladet utsatt. Dersom dette ikke straks utbedres, vil den være ødelagt etter kort tid. En kvalitetsåre har også ofte laminert skaft av minst fire stykker tre i lengderetningen. Man får i dag laminerte treåre i alle prisklasser, og kvaliteten følger gjerne prisen. TREÅRE MED FINERBLAD I de senere år har en del produsenter valgt denne løsningen, fordi man her har en åre som ikke vil sprekke i bladet. Skaftet og håndtaket er laget på tradisjonelt vis, mens bladet er skåret ut i vannfast finer. Det er laget mange gode årer av denne kategori. Best er de egnet som årer til kanoer som lånes ut og for nybegynnere. De er slitesterke og tåler mye påkjenning og skubbing over steiner på bunn. Den er som oftest lett i vekt, men ligger noe designmessig tilbake for en god treåre. Sitt svake punkt har den i sammenføyingen mellom skaft og blad, og akkurat der hvor forlengelsen av skafter stopper på bladet. Ved ekstrem påkjenning kan den brekke i det punktet, men da skal den gjennomgå mye. De er dessuten relativt rimelige i anskaffelse. PLASTÅREN Tror man at en plaståre er utelukkende laget av dette materiale, tar man skammelig feil. Bladet og håndtaket er laget av hard ABS plast, mens skaftet består av et hult aluminiunsrør belagt med PVC. Åren er sterk og tåler mye påkjenning, men bladet kan brekke som et flatbrød hvis det settes mellom to steiner. Dette er en utmerket nybegynneråre, men den har en del konstruksjonssvakheter som gjør den uegnet for mer avansert bruk. Først må det nevnes at i skaftets forlengelse, går det en finne ut på bladet for å stive dette mest mulig. Ved avansert årebruk vil denne bremse svært mye. Blad og skaft er føyet sammen med popnagler som ikke alltid er tette, noe som medfører vann i skaftet. Dette er vanskelig å få ut igjen, og dermed en betydelig irritasjonskilde. Bladet er også i minste laget for sterke padlere. Enkelte typer er også produsert i alt for myk plast, slik at bladet gir etter ved krafttak og slipper vann. Slike årer er uegnede for padling. ÅRE AV SKUMPLAST OG ALUMINIUM Dette er som regler årer for elvepadlere og erfarne kanofolk som trenger en pålitelig åre. De ligger i det høyeste prissjiktet og kan være vanskelige å få fatt i. Mest kjent er Schlegel og Stork åre. De har T-grip håndtak på skaft av aluminium og stort blad av polyuretan. En meget avansert åre som Schlegel, har også en kraftig krympestrømpe nederst på skaftet for å hindre unødig slitasje mot esingen, og innlagt aluminiumskant i hele årebladet. Dette gjør den til en meget sterk åre, eget for alle slags padling. Bladet på slike årer er mye større enn på en vanlig åre av tre. Den er stort sett vedlikeholdsfri. Vester Like viktig som selve kanoen og padleåren, burde redningsvesten være for kanopadlere av alle kategorier og ferdighetsgrader. Norge topper fortsatt ulikestatistikken i Europa, noe som mye skyldes skjødesløs og manglende bruk av sikkerhetsutstyret. I dag finnes det et stort utvalg spesialvester for padlere, som ikke hemmer bevegelsene eller irriterer på noen måte. Slike vester burde være en selvfølge å bruke for alle kanofolk med et snev av ansvarsfølelse. Det er bare en vanesak å bruke vest, og blir det først vant til å ta den på før du legger ut, blir det snart en selvfølge. Det finnes flere typer vester, og vi skal ta for oss de forskjellige kategorier: FLYTEVESTEN: Dette har vært den dominerende vesttypen i alle år. Den er stor, relativt klumpete og har flyteelementer i puter på brystet og ofte i ryggen. Det som imidlertid kjennetegner den spesielt, er den store flytekraven. En slik vest har stor oppdrift, og man vil alltid flyte den rette veien i vannet, d.v.s. med hodet opp. Dessverre er en slik vest, med sin noe klumpete utforming, ikke særlig populær blant kanofolk. De store putene på brystet hindrer til en viss grad den fulle bevegelsesfrihet, og kraven gjør at man lett stivner i nakken. Hvis man etter å ha lest dette, sitter igjen med en oppfatning om at denne vesten overhodet ikke kan brukes av kanopadlere, har man misforstått. Visst er den brukbar, selv om den ikke er perfekt utformet til vårt formål. Hos en stor gruppe padlere er den til og med det eneste rette å bruke. Dette gjelder padlere som er usikre eller dårlige svømmere. Barn SKAL alltid bruke vest av denne typen, og dersom man må padle under tvilsomme forhold eller må foreta store kryssinger bør man benytte flytevest. Dersom du går til anskaffelse av en slik vest, så undersøk at den er beregnet til din vektklasse. Eldre typer av denne kategori var dessuten laget av puter som kunne punkteres. Se til at vesten er hel, hvis du låner eller kjøper brukt. SVØMMEVEST: Det som kjennetegner svømmevesten, er at den mangler den karakteristiske kraven, og at den er mer elegant i utformingen. Svømmevesten er konstruert slik at den ikke skal hindre padlebevegelsene eller gnage noen steder. Den har ofte utforming som en ermeløs jakke, eller med plater av flytemiddel på brystet og ryggen. Enkelte typer har glidelås foran, mens andre er til å trekke over hodet. Vesten har også nok oppdrift til at den fint holder en voksen mann flytende. På den annen side kan man også dukke ned under vann med en slik vest på. Dette kan ofte være nødvendig for elvepadlere, dersom de sitter fast i en valsa. Elvepadlere bør benytte en type vest som gir størst mulig beskyttelse mot slag på overkroppen. Det har etter hvert dukket opp en mengde forskjellige vester av denne kategori, som alle har sine fordeler og ulemper, så å anbefale noen spesiell typer, skal vi ikke gjøre her. Noen vest som kalles "seilervester", kan også kategoriseres som svømmevester. VALG AV VEST: Vesten bør være en personlig artikkel, som er tilpasset din kroppsbygning og vekt. Den skal sitte godt på kroppen, slik at den ikke flyter opp over hodet på deg hvis du faller i vannet. Videre må den ikke være for lang i livet, slik at den krøller seg opp når du sitter og padler. Når du prøver vest, så ta på de klærne du kan tenke å bruke på tur, slik at vest også passer med brukbar bekledning. Svømmevestene er ofte så lite plasskrevende at en kan gjerne trekke en anorakk eller jakke på utsiden. Enkelte vester har skrittstopp, som forhindrer vesten i å gli opp. Dersom din vest ikke har det, er det en enkel sak å siden sette på en slik stropp. Vær forsiktig med å kjøpe brukt vest, for du vet aldri hvordan den har blitt behandlet. Dersom du er i tvil om hvilken type du skal velge, så snakk med erfarne kanofolk, de kan sikkert råde deg. Husk at stedets forhandler ikke alltid kan gi den mest objektive vurdering av hva som er best akkurat for deg. Han er mest interessert i å selge det han måtte ha for hånden. Vesten bør også ha en farge som syns. Har du kantret i grov sjø, og kanoen drevet bort, blir det mye lettere å finne deg hvis vesten har en iøynefallende farge. Vesten skal være funksjonell, og enkel og rask å ta av og på. Dersom det er detaljer som ikke akkurat er tilpasset ditt legeme, er det fort gjort å forandre på detaljene. Med nål og tråd kan man få gjort det utroligste på kort tid. Unngå vester som er plundrete og vanskelige å få på eller vriene å få festet. Det fører bare lett til at du slurver med bruken. Husk at vester med justerbare remmer lett kan tilpasses den enkelte, mens du ved valg av vest med glidelås, må være mer omhyggelig med å få en størrelse som passer deg. STELL AV VESTEN: Dersom vesten skal være sikker og 100 % funksjonell, må du se til at den alltid er i stand, at alle remmer og snøringer er hele, at glidelåsen virker og at det ikke er rifter eller huller i den. Spesielt nøye må du være med vester som er bygget opp av luftfylte kammer eller luftputer. Vesten kan vaskes etter anvisningen, eller renses, om det påkreves. Når den legges vekk for vinteren, skal den oppbevares tørt og sikkert, og ikke lagres ned under en masse rask, for da får du lett rifter og hull. Husk også at vesten skal være på kroppen, og ikke sittepute eller knepute når du padler. Det er nemlig svert strevsomt å få den på i vannet, etter at du har veltet. NÅR SKAL VESTEN BRUKES: Til dette er det svært lettvint å svare alltid, men dette er det vanskelig å leve opp til. Når sola skinner og det er 25 grader i vannet, er det jo svært fristende å kaste vesten. For å rettlede litt, har vi laget et par punkter om bruk av vest: - Ikke-, eller lite svømmedyktige personer bruker ALLTID vest. - Dersom du padler alene (helst ikke) skal du bruke vest. - Ved padling i elver med strøm, skal vest benyttes. - I ukjent farvann, bør du bruke vest. - Ved store kryssinger, eller hvis du må langt fra land, skal du bruke vest. Imidlertid bør slike situasjoner unngås. - Hvis det er kaldt i vannet, skal man bruke vest. - Ved elvepadling skal vest (og hjelm) alltid brukes. - Ved padling på steder med motorisert ferdsel eller annen trafikk på vannet, bør vest benyttes av hensyn til eventuelle sammenstøt og velt. Når du så i tillegg til dette bruker sunt folkevett og ikke tar sjanser, bør ikke hende. En ting skal du allikevel huske på: Dersom du padler om vinteren, og kantrer, er det ikke drukningen som alltid representerer den største faren, men utmattelse og bevisstløshet på grunn av nedkjøling. Kapell (spraycover) Kapell, spruttrekk eller spraycover, som det ofte benevnes, er et trekk som spennes over kanoen for å hindre skyllevann fra bølger, eller regnvann fra å fylle den. Trekket skal slutte stramt og tett til kanoens reling, og det skal dekke hele åpningen. Kapellet har to, eller tre om ønskelig åpninger hvor padlerne sitter. Kapell benyttes helst på kanadiske kanoer som skal ut i elv, eller på ekspedisjoner med store kryssinger over åpent vann med høye bølger. Med dette utstyret reduseres sjansene for havari ved at skroget fylles av vann. I dag produseres kapell til en rekke kanoer, men det er som regel svært dyrt i anskaffelse. Vi hoper derfor at dette kapittelet skal gi rettledning til produksjon av egne kapell. Som nevnt er den primære oppgaven det å holde vannet ute fra kanoen. Selv en liten regnskyll vil føre til skvulpende vann i bunn, og det utstyret som ligger der vil fort bli vått. Det er heller ikke til å unngå at vi drar en del vann i kanoen med årene. Hver gang du tar et nytt tak, vil det dryppe inn litt vann. Et kapell ville tatt av for dette vannet, og holdt utstyret tørt. Faren ved store kryssinger, er de store bølgene som lett kan skylle inn i kanoen. Denne fylles da straks, og totalhavariet er faktum. Mange tror også at dersom man padler i medvind, vil faren elimineres, noe som ikke er korrekt. Her har mange gått i vannet, bokstavelig talt, for hvis bølgene har større fart enn deg, vil de fylle kanoens laveste og mest sårbare punkt. Et korrekt konstruert kapell vil allikevel holde deg tørr selv om et par store bølger skyller over kanoen. Imidlertid må du heller ikke glemme at selv et kapell har sin begrensing, for hvis bølgene blir for store, vil vekten av skyllevannet presse det ned, og det vil danne seg tunge dammer som etter hvert vil føre at tøyet revner. Kanoen får også da et altfor høyt tyngdepunkt, og en liten bevegelse vil føre til velt. Husk derfor å ta alle forhold i betraktning før du legger ut på langtur. En god utrustning er ikke nok, mesteparten av turens suksess beror nok fortsatt på padlerne. Sikkerhet Som nevnt over, vil der fort straffe seg om du overvurderer kapellets egenskaper. Det kan derfor være en fordel å finne ut hvor grensen går før du legger ut på tur med oppakning. Det største faremomentet er hva som vil skje ved havari i elv med sterk storm eller i sterk vind. Etter at kanoen er veltet, slites som oftest kapellet løs fra kanoen. Padlerne har dette snørt fast om livet, og kan ha vanskelig for å frigjøre seg om de driver av gårde. Det er derfor er meget stor viktighet at det er lett å frigjøre seg fra dette ved velt. Unngå stramme og kompliserte likkemekanisme og snøringer i livet. Hvordan lage ditt eget kapell På skissen under, ser du hvorledes kapellet dekker hele skroget, og hvor sittehullene er plassert. Skissen over forklaring i enkle strekker hvordan kapellet ser ut, sett rett fra siden. Legg merke til hvordan sittehullene er konstruert. Disse skal rekke padleren til midt på brystet. Når du har fått det klart for deg hvordan et kapell skal fungere, og hvordan det best kan tilpasses din kano, må du lage en nøyaktig skisse med mål slik at du har noe å arbeide etter. Husk at det oftest finnes mange løsninger på de fleste problemer, og at det ikke alltid er den mest kompliserte som er den beste. Se bare på skissen under, hvordan kapellet kan lages. Selvsagt vil ikke snøringen midt på være så tett som et helt stykke, men letter pakking og uttak av bagasje under turen. Dessuten kan kapellet hele tiden henge på kanoen. Det er bare å la vær å snøre i midten, og la dukene henge ned til sidene. Når du så har funnet ut måten du vil arbeide på, og bestemt deg for hvordan det endelig skal utformes, kan du sette i gang med arbeidet. Først må selve trekket tilpasses og syes, før sylinderen til sittehullet lages. Denne sys på helt til slutt. Det er meget viktig at kapellet sluttes så stramt til kanoen som overhodet mulig. Dersom så ikke er tilfelle, vil eventuelt skyllevann legge seg oppe i kapellet og lage tunge dammer, som vist på skisse "A". På skisse "B" kan du se at dersom kapellet har en konveks form, vil vannet renne ned til sidene. Her ser du hvordan for eksempel. En ryggsekk, plassert under kapellet, er tilstrekkelig til å spenne det opp. En annen løsning, er å utstyre kanoen med buede tverrstivere, som vist på fig. "C". Nå vil lite etter intet vann ligge og skvulpe oppe på kapellet, og tyngdepunrtet holdes der det burde være. Av dette, skjønner man vel også fort at kapellet også må være stramt i lengderetningen, slik at det ikke danner seg lommer imellom støttepunktene, dvs. tverrstiverne i dette tilfellet. Det kan ofte være ganske vanskelig å få laget dette tilfredsstillende, så det kan derfor lønne seg å lage en mal i papp el. Videre bør man også absolutt alliere seg med sakkyndige personer. Sittehulltrekket For at kapellet skal slutte helt tett om kano og padler, må det sys en sylinder som rekker padleren nesten opp under armene. Den må være rommelig og lett å komme ut av, samtidig som det ikke må virke hemmende på padleren. Skissen viser anslagsvis hvordan målene kan beregnes på en slik sak. Låsen rundt livet, er det største problemet, da denne må kunne åpnes med et håndgrep ved velt eller andre uforutsette situasjoner. En metode er et bagasjestrikk sydd inn i kanten, med hempene foran på brystet. Disse hektes sammen, og er lette å feste og åpne. En annen løsning er strips med borrelåser. Disse tar mindre plass, og ser penere ut. Du må imidlertid ikke bruke for lange striper med slike låser, for da kan det bli for vanskelig å komme ut. Se skissen til høyre, som viser med enkle streker hvorledes sittehulltrekket skal sette og slutte om padleren. Et vanlig problem, er at trekket vil ofte bli noe slakt akkurat foran på magen hos padleren, og at det lett vil danne seg vanndammer her. Der er dessverre ikke til å unngå, så det er bare å riste av dette vannet, som ligger fint innen rekkevidde for dem. Feste av kapellet til kanoen Det største er for de aller fleste å få festet kapellet til kanoen, og det har de sannelig rett i. Her er det benyttet de mest fantastiske og ubrukelige løsninger fra ikke vannfast tape til mer fornuftige løsninger. Det finnes en drøss med løsninger, uten at det dermed er sagt at alle er like gode. Vi skal kort omtale de vanligste metodene. Husk at mye avhenger av hvordan kanoen og relingen er konstruert. A) Trykknapper. Dette er nok den mest brukte løsning, også for prefabrikkerte kapell. Trykknappene plasseres med en avstand av ca. 20 om enten oppe på, eller under relingslista. Det er lettest å plassere dem under, for da kan de bores gjennom skroget, og klinkes fast. Plasser dem aldri utenpå selve lista, for da vil knoker og årer få en medfart du vil sette liten pris på etter noen tid. En av ulempene ved denne metoden, er at det er relativt vanskelig å utbedre med enkle redskaper. B)Splittefeste. Dette er en metode som er lite brukt, men egentlig bedre en trykknappfeste. Skader er enkle å reparere, selv med bare de aller nødvendigste redskaper. Imidlertid er denne metoden noe vanskeligere i få laget til. Som vist på skisse "D", må de lages mange bøyler som settes fast skroget, rett under relingen. Problemet er å få festet disse skikkelig. Man borer et trangt hull, stikker tuppen på bøylen gjennom og enten klinker, eller aller best gjenger denne, og sikrer med en mutet. Skal du gjøre det helt topp, bør så hele stasen få et lag med tynn glassfiberduk og polyester. Langs kanten av kapell duken har du på forhånd ladet huller som er solid malje. Over maljen syr på en fem om lang tøyflipp av meget solid materiale. Den skal være like bred som åpningen i bøylen. Når kapellet skal på plass, strekes det hele over, maljene smettes inn på bøylene, og tøyflippene stikkes inn i bøylene og sikrer det hele. Sammenlikn å feste anordningen på en VW Pick-up presenning. C) Strikkfeste: Dette er nok den beste løsningen. Den krever imidlertid en utformet relingslist, som vist på fig. "E". En meget sterk strikk eller gardinspiral sys inn i kanten på kapellet, og det hele smettes på ved at strikken tvinges opp under den profilerte relingen. Det kan også være en absolutt fordel å forsterke stoffet i kanten av kapellet, slik at det ikke slites ekstra mot relingslista, og revner ved store påkjenninger. D) Borrelåsfeste. Den aller enkleste metoden, og slett ikke den dummeste, er å feste det hele med striper av borrelåser langs esingen, rett under lista. Stripene som festes på skroget må limes med spesial lim som biter på den glassharde gelcoaten. Det kan nok være vanskelig å få tak i slikt lim, men det finnes. Låsene på trekket, sys fast med korte mellomrom. Valg av stoff  Kapellet bør være så lett som mulig og ta minimalt med plass. Det er derfor nødvendig å benytte et lett materiale. Det er ikke et krav at dette skal være 100 % vanntett, uten at det behøver å lekke som en sil. Stoff kan jo også impregneres, dersom det trekker for mye fuktighet. Tynn nulonduk er det beste. Mange har forsøk med plast, men der er ikke særlig velegnet, da det er stivt og uhåndterlig, vanskelig å sy i, og det vil gjerne sprekke etter en stund. En kraftig armert plastduk vil veie for mye og ta for stor plass. Bomullsduk tørker alt for lett vann og blir dermed tung. Konklusjonen er et tunn nylonduk av den typen som man benytter i innertelt eller soveposeovertrekk. Den er vann av støtende, og tar minimalt med plass i sammenbrettet tilstand. Et tips  Når sola streker og du ønsker å få litt farge på skrotten, er ikke alltid kano det lureste stedet å oppholde seg, og da aller minst under et kapell. Brett derfor kapellet til side, som vist under. Nå slipper sola til på bleike bein, samtidig som den holdes vekk fra bagasje, fotoutstyr eller annet som ikke bør ha for mye direkte sol. Traller  En kanotralle er et hensiktsmessing ekstrautstyr som alle er tjent med, Gode, solide og sammenleggbare traller kan kjøpes for dyre penger. Enkle, lette og rimelige traller kan en selv sette sammen. Utgangspunkt vil da gjerne være en hjulgang eller helt understell av en kassert barnevogn. Av slike hjul finnes det mange forskjellige typer. Har en valgmuligheter bør store hjul foretrekkes. De ruller lettest og tar seg godt fram over ujevnheter. Hjul fra barnevogn har vanligvis smal gummi, og dette må sees som en ulempe. Selv om slike dekk ruller lett på fast veidekke, vil de grave seg ned i myke stier og skogsbilveier med sand og grus. Enkelte hjul kan lett tas av akslingen med en fjærbelastet bolt. Slike hjul vil gjøre at vogna kan legges mye sammen. Kasserte barnevogner bærer ofte preg av å være brukt i generasjoner, noe som tydelig kommer fram i slark og slitasje i hjulgangen. Det er imidlertid ofte standard størrelse på hjul og akslinger slik at nye foringer vil kunne skaffes for en billig penge. Ønsker man å kjøpe hjul er det mye å velge mellom. Platehjul (ikke eker) med luftfylte, brede dekk er solide og tunge. Utstyrt med kulelager ruller de lett, men blir ikke billigere av den grunn. Små sykkelhjul av type mini (og maks.) kan falle rimeligere om man får tak i brukte og kanskje være vel så bra. Eller er å merke seg at med luftfylte hjul på tralla bør pumpe og lappesaker være med i sekken. Tralla bør lages så liten og lett som mulig. Ikke nødvendigvis sammenleggbar, men det kan likevel være fordelaktig. Bygges den stor bør den absolutt kunne demonteres. Når man ferdes lange ruter hvor man vet det er gode veier mellom vannene, er ikke vekten av tralla avgjørende. Enten ligger den i kanoen, eller så sitter den under kanoen og vil ikke være noe problem. Er derimot turen lagt opp med både trilling og bæring, vil en tung tralle bli ekstra kinkig å bære. Kan du sveise, eller har en god venn som kan, er det mulig å lage traller som er små og solide med hengslinger som gir enkel sammenfelling. Må tralla snekres i hop vil den nødvendigvis bli større og mer klumpete, men uten at vekten bør bli særlig høyere av den grunn. Styrken vil avhenge av den konstruksjon som velges. Hjulenes størrelse vil bli bestemmende for trallas utforming. Store hjul må plasseres så langt fra hverandre at kanoen kommer mellom hjulene. Dette vil gi en stødig tralle som ruller svært lett, også på ujevnt underlag. Den brede doningen vil imidlertid bli noe uframkommelig på smale stier i tett skog. Små hjul plasseres under kanoen slik at denne får tilstrekkelig høyde over bakken, men små hjul har større rullemotstand enn hjul som er større. Er hjulene svært små vil selv røtter og steiner i stien bli en stor hindring. Men små hjul tar liten plass, og tralla kan bygges med små mål. Plassert under kanoen vil ikke tralla være i veien når kanoen snirkles fram langs en sti. Men en lav aksling vil lett ta bort i stubber og store steiner som stikker opp i stien. Kappes akslingen bort mellom hjulene vil det ofte bety en svekking av trallas styrke, særlig for påkjenninger på skrå fra siden. Slike sideveis belastninger som vil oppstå når kanoen trilles på tvers av en skråning vil også bety en stor påkjenning på hjulene, og da særlig på hjule nederst i bakken. Her vil eikehjul bli satt på en prøve. Noen slakke eiker vil gjøre at andre ryker, eller at hjule deformeres. Tralla lages av de hjulene man får tak i. Hjulenes størrelse er bestemmende for hva slags tralle en kan lage. Store hjul plasseres utenfor kanosiden og gir en stødig vogn, små hjul brukes under kanoen i en tralle med små mål. Tralla festes midt under kanoen, men noe forskjøvet i lengderetningen slik at kanoen kan kjøres som en trillebår. Brukes to reimer til å feste kanoen vil det være å foretrekke, da kanoen eller lett vrir seg på tralla. Vær nøye med at kanoen ligger an mot tralla på flere steder og med store nok anleggesflater. Polstring og oppbygging av anlegg på tralla kan være nødvendig. En kano som er tynn i bunnen bør få et bredere anlegg mot tralla enn tilsvarende stiv kano. Dessuten vil det være avgjørende om en lar bagasjen ligge i kanoen ved trilling. Dette er mulig om kanoen er stiv nok og tralla sterk nok i forhold til kjøreforholdene der en ferdes. Bagasjen må alltid plasseres rett over tralla. På vanskelige steder bør det gå en på hver side av kanoen for å søke å avlaste tralla. På tvers i bakker bør begge støtte på nedsiden.    

Analyser dette innholdet og opprett passende SuggestedContent-post(er): TITLE: Kanoutstyr ACTIVITY TYPES: Fagstoff AGE GROUPS: Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover DEVELOPMENT AREAS: F-1: Få øvelse i å klare deg selv på tur gjennom varierte turerfaringer fra alle årstider.; F-7: Få erfaring med ferdsel i ulike naturmiljø og utforsking av kjente eller nye områder.; F-9: Tilegne deg kunnskap om og erfaring med bruk av ikke-motoriserte fremkomstmidler. DESCRIPTION: Beskrivelse av nyttig kanoutstyr AUTHOR: NSF HVORFOR: Lære hvilket utstyr man kan få bruk for i forbindelse med kanopadling. FREMGANGSMÅTE: Årer Bortsett fra selv kanoen, må vel åren sies å være padlerens viktigste utrustning. Åren har vært en ting som bare har fulgt kanoen som en selvfølge, uten at den er skjenket noen spesiell tanke. For de fleste er en åre en åre, uansett, og ferdig med det. Men så enkelt er det egentlig ikke, så vi har tatt grundig for oss hvorledes en åre bør se ut, og hvordan vi velger åre, for ikke å si lager en selv. Den er jo en så viktig bestanddel av utrustningen at den må velges med den største omhu. Åren skal ikke være felleseie, men en personlig eiendel, valg ut etter personlige kriterier. Ved riktig valg av åre, vil du få mer glede og maksimal effekt av padlingen, og når du til og med lærer å bruke den rett, blir framdriften en lek, og ikke et slit. For å rettlede deg ved valget, har vi laget følgende, som du bør vite. SELVE ÅREN: Vi kan generelt si at en åre er bygget opp av tre deler, bladet, skaftet og håndtaket. Hver og en av disse bestanddelene kan variere sterkt i størrelse og utforming, uten at det bør bety så svært mye. Byggematerialet varierer sterkt, og det er vel her problemet ligger for de fleste, nemlig ved valg av plast eller treåre eller annen type. Vi har derfor tatt for oss de vanligste typer som er handelen i deg. TREÅRE, HELVED Et fåtall årer lages i dag i hel ved, dvs. et stykke tre, og det er da stort sett årer i høyere prisklasser. Som regel er de tilvirket i kvistfri gran eller lønn. Indianerne laget sine av lønn dersom dette var å oppdrive. En slik åre har sin fordel i at det ikke vil sprekke så lett som en laminert åre, og at den oftest er spenstig og lett. Den største ulempe er at den kan slå seg slik at bladet blir buet. LAMINERT TREÅRE De alle fleste treårer hører inn under denne kategori. En slik åre er sammensatt av flere stykker tre, oftest av forskjellig tresort, i lengderetningen. Stykkene er limt sammen slik at annethvert trestykke ligger motsatt for å hindre at den slår seg. Denne typen har sin største svakhet i lamineringen, som ofte sprekker og gliper etter en tids bruk. Særlig er den nederste delen av bladet utsatt. Dersom dette ikke straks utbedres, vil den være ødelagt etter kort tid. En kvalitetsåre har også ofte laminert skaft av minst fire stykker tre i lengderetningen. Man får i dag laminerte treåre i alle prisklasser, og kvaliteten følger gjerne prisen. TREÅRE MED FINERBLAD I de senere år har en del produsenter valgt denne løsningen, fordi man her har en åre som ikke vil sprekke i bladet. Skaftet og håndtaket er laget på tradisjonelt vis, mens bladet er skåret ut i vannfast finer. Det er laget mange gode årer av denne kategori. Best er de egnet som årer til kanoer som lånes ut og for nybegynnere. De er slitesterke og tåler mye påkjenning og skubbing over steiner på bunn. Den er som oftest lett i vekt, men ligger noe designmessig tilbake for en god treåre. Sitt svake punkt har den i sammenføyingen mellom skaft og blad, og akkurat der hvor forlengelsen av skafter stopper på bladet. Ved ekstrem påkjenning kan den brekke i det punktet, men da skal den gjennomgå mye. De er dessuten relativt rimelige i anskaffelse. PLASTÅREN Tror man at en plaståre er utelukkende laget av dette materiale, tar man skammelig feil. Bladet og håndtaket er laget av hard ABS plast, mens skaftet består av et hult aluminiunsrør belagt med PVC. Åren er sterk og tåler mye påkjenning, men bladet kan brekke som et flatbrød hvis det settes mellom to steiner. Dette er en utmerket nybegynneråre, men den har en del konstruksjonssvakheter som gjør den uegnet for mer avansert bruk. Først må det nevnes at i skaftets forlengelse, går det en finne ut på bladet for å stive dette mest mulig. Ved avansert årebruk vil denne bremse svært mye. Blad og skaft er føyet sammen med popnagler som ikke alltid er tette, noe som medfører vann i skaftet. Dette er vanskelig å få ut igjen, og dermed en betydelig irritasjonskilde. Bladet er også i minste laget for sterke padlere. Enkelte typer er også produsert i alt for myk plast, slik at bladet gir etter ved krafttak og slipper vann. Slike årer er uegnede for padling. ÅRE AV SKUMPLAST OG ALUMINIUM Dette er som regler årer for elvepadlere og erfarne kanofolk som trenger en pålitelig åre. De ligger i det høyeste prissjiktet og kan være vanskelige å få fatt i. Mest kjent er Schlegel og Stork åre. De har T-grip håndtak på skaft av aluminium og stort blad av polyuretan. En meget avansert åre som Schlegel, har også en kraftig krympestrømpe nederst på skaftet for å hindre unødig slitasje mot esingen, og innlagt aluminiumskant i hele årebladet. Dette gjør den til en meget sterk åre, eget for alle slags padling. Bladet på slike årer er mye større enn på en vanlig åre av tre. Den er stort sett vedlikeholdsfri. Vester Like viktig som selve kanoen og padleåren, burde redningsvesten være for kanopadlere av alle kategorier og ferdighetsgrader. Norge topper fortsatt ulikestatistikken i Europa, noe som mye skyldes skjødesløs og manglende bruk av sikkerhetsutstyret. I dag finnes det et stort utvalg spesialvester for padlere, som ikke hemmer bevegelsene eller irriterer på noen måte. Slike vester burde være en selvfølge å bruke for alle kanofolk med et snev av ansvarsfølelse. Det er bare en vanesak å bruke vest, og blir det først vant til å ta den på før du legger ut, blir det snart en selvfølge. Det finnes flere typer vester, og vi skal ta for oss de forskjellige kategorier: FLYTEVESTEN: Dette har vært den dominerende vesttypen i alle år. Den er stor, relativt klumpete og har flyteelementer i puter på brystet og ofte i ryggen. Det som imidlertid kjennetegner den spesielt, er den store flytekraven. En slik vest har stor oppdrift, og man vil alltid flyte den rette veien i vannet, d.v.s. med hodet opp. Dessverre er en slik vest, med sin noe klumpete utforming, ikke særlig populær blant kanofolk. De store putene på brystet hindrer til en viss grad den fulle bevegelsesfrihet, og kraven gjør at man lett stivner i nakken. Hvis man etter å ha lest dette, sitter igjen med en oppfatning om at denne vesten overhodet ikke kan brukes av kanopadlere, har man misforstått. Visst er den brukbar, selv om den ikke er perfekt utformet til vårt formål. Hos en stor gruppe padlere er den til og med det eneste rette å bruke. Dette gjelder padlere som er usikre eller dårlige svømmere. Barn SKAL alltid bruke vest av denne typen, og dersom man må padle under tvilsomme forhold eller må foreta store kryssinger bør man benytte flytevest. Dersom du går til anskaffelse av en slik vest, så undersøk at den er beregnet til din vektklasse. Eldre typer av denne kategori var dessuten laget av puter som kunne punkteres. Se til at vesten er hel, hvis du låner eller kjøper brukt. SVØMMEVEST: Det som kjennetegner svømmevesten, er at den mangler den karakteristiske kraven, og at den er mer elegant i utformingen. Svømmevesten er konstruert slik at den ikke skal hindre padlebevegelsene eller gnage noen steder. Den har ofte utforming som en ermeløs jakke, eller med plater av flytemiddel på brystet og ryggen. Enkelte typer har glidelås foran, mens andre er til å trekke over hodet. Vesten har også nok oppdrift til at den fint holder en voksen mann flytende. På den annen side kan man også dukke ned under vann med en slik vest på. Dette kan ofte være nødvendig for elvepadlere, dersom de sitter fast i en valsa. Elvepadlere bør benytte en type vest som gir størst mulig beskyttelse mot slag på overkroppen. Det har etter hvert dukket opp en mengde forskjellige vester av denne kategori, som alle har sine fordeler og ulemper, så å anbefale noen spesiell typer, skal vi ikke gjøre her. Noen vest som kalles "seilervester", kan også kategoriseres som svømmevester. VALG AV VEST: Vesten bør være en personlig artikkel, som er tilpasset din kroppsbygning og vekt. Den skal sitte godt på kroppen, slik at den ikke flyter opp over hodet på deg hvis du faller i vannet. Videre må den ikke være for lang i livet, slik at den krøller seg opp når du sitter og padler. Når du prøver vest, så ta på de klærne du kan tenke å bruke på tur, slik at vest også passer med brukbar bekledning. Svømmevestene er ofte så lite plasskrevende at en kan gjerne trekke en anorakk eller jakke på utsiden. Enkelte vester har skrittstopp, som forhindrer vesten i å gli opp. Dersom din vest ikke har det, er det en enkel sak å siden sette på en slik stropp. Vær forsiktig med å kjøpe brukt vest, for du vet aldri hvordan den har blitt behandlet. Dersom du er i tvil om hvilken type du skal velge, så snakk med erfarne kanofolk, de kan sikkert råde deg. Husk at stedets forhandler ikke alltid kan gi den mest objektive vurdering av hva som er best akkurat for deg. Han er mest interessert i å selge det han måtte ha for hånden. Vesten bør også ha en farge som syns. Har du kantret i grov sjø, og kanoen drevet bort, blir det mye lettere å finne deg hvis vesten har en iøynefallende farge. Vesten skal være funksjonell, og enkel og rask å ta av og på. Dersom det er detaljer som ikke akkurat er tilpasset ditt legeme, er det fort gjort å forandre på detaljene. Med nål og tråd kan man få gjort det utroligste på kort tid. Unngå vester som er plundrete og vanskelige å få på eller vriene å få festet. Det fører bare lett til at du slurver med bruken. Husk at vester med justerbare remmer lett kan tilpasses den enkelte, mens du ved valg av vest med glidelås, må være mer omhyggelig med å få en størrelse som passer deg. STELL AV VESTEN: Dersom vesten skal være sikker og 100 % funksjonell, må du se til at den alltid er i stand, at alle remmer og snøringer er hele, at glidelåsen virker og at det ikke er rifter eller huller i den. Spesielt nøye må du være med vester som er bygget opp av luftfylte kammer eller luftputer. Vesten kan vaskes etter anvisningen, eller renses, om det påkreves. Når den legges vekk for vinteren, skal den oppbevares tørt og sikkert, og ikke lagres ned under en masse rask, for da får du lett rifter og hull. Husk også at vesten skal være på kroppen, og ikke sittepute eller knepute når du padler. Det er nemlig svert strevsomt å få den på i vannet, etter at du har veltet. NÅR SKAL VESTEN BRUKES: Til dette er det svært lettvint å svare alltid, men dette er det vanskelig å leve opp til. Når sola skinner og det er 25 grader i vannet, er det jo svært fristende å kaste vesten. For å rettlede litt, har vi laget et par punkter om bruk av vest: - Ikke-, eller lite svømmedyktige personer bruker ALLTID vest. - Dersom du padler alene (helst ikke) skal du bruke vest. - Ved padling i elver med strøm, skal vest benyttes. - I ukjent farvann, bør du bruke vest. - Ved store kryssinger, eller hvis du må langt fra land, skal du bruke vest. Imidlertid bør slike situasjoner unngås. - Hvis det er kaldt i vannet, skal man bruke vest. - Ved elvepadling skal vest (og hjelm) alltid brukes. - Ved padling på steder med motorisert ferdsel eller annen trafikk på vannet, bør vest benyttes av hensyn til eventuelle sammenstøt og velt. Når du så i tillegg til dette bruker sunt folkevett og ikke tar sjanser, bør ikke hende. En ting skal du allikevel huske på: Dersom du padler om vinteren, og kantrer, er det ikke drukningen som alltid representerer den største faren, men utmattelse og bevisstløshet på grunn av nedkjøling. Kapell (spraycover) Kapell, spruttrekk eller spraycover, som det ofte benevnes, er et trekk som spennes over kanoen for å hindre skyllevann fra bølger, eller regnvann fra å fylle den. Trekket skal slutte stramt og tett til kanoens reling, og det skal dekke hele åpningen. Kapellet har to, eller tre om ønskelig åpninger hvor padlerne sitter. Kapell benyttes helst på kanadiske kanoer som skal ut i elv, eller på ekspedisjoner med store kryssinger over åpent vann med høye bølger. Med dette utstyret reduseres sjansene for havari ved at skroget fylles av vann. I dag produseres kapell til en rekke kanoer, men det er som regel svært dyrt i anskaffelse. Vi hoper derfor at dette kapittelet skal gi rettledning til produksjon av egne kapell. Som nevnt er den primære oppgaven det å holde vannet ute fra kanoen. Selv en liten regnskyll vil føre til skvulpende vann i bunn, og det utstyret som ligger der vil fort bli vått. Det er heller ikke til å unngå at vi drar en del vann i kanoen med årene. Hver gang du tar et nytt tak, vil det dryppe inn litt vann. Et kapell ville tatt av for dette vannet, og holdt utstyret tørt. Faren ved store kryssinger, er de store bølgene som lett kan skylle inn i kanoen. Denne fylles da straks, og totalhavariet er faktum. Mange tror også at dersom man padler i medvind, vil faren elimineres, noe som ikke er korrekt. Her har mange gått i vannet, bokstavelig talt, for hvis bølgene har større fart enn deg, vil de fylle kanoens laveste og mest sårbare punkt. Et korrekt konstruert kapell vil allikevel holde deg tørr selv om et par store bølger skyller over kanoen. Imidlertid må du heller ikke glemme at selv et kapell har sin begrensing, for hvis bølgene blir for store, vil vekten av skyllevannet presse det ned, og det vil danne seg tunge dammer som etter hvert vil føre at tøyet revner. Kanoen får også da et altfor høyt tyngdepunkt, og en liten bevegelse vil føre til velt. Husk derfor å ta alle forhold i betraktning før du legger ut på langtur. En god utrustning er ikke nok, mesteparten av turens suksess beror nok fortsatt på padlerne. Sikkerhet Som nevnt over, vil der fort straffe seg om du overvurderer kapellets egenskaper. Det kan derfor være en fordel å finne ut hvor grensen går før du legger ut på tur med oppakning. Det største faremomentet er hva som vil skje ved havari i elv med sterk storm eller i sterk vind. Etter at kanoen er veltet, slites som oftest kapellet løs fra kanoen. Padlerne har dette snørt fast om livet, og kan ha vanskelig for å frigjøre seg om de driver av gårde. Det er derfor er meget stor viktighet at det er lett å frigjøre seg fra dette ved velt. Unngå stramme og kompliserte likkemekanisme og snøringer i livet. Hvordan lage ditt eget kapell På skissen under, ser du hvorledes kapellet dekker hele skroget, og hvor sittehullene er plassert. Skissen over forklaring i enkle strekker hvordan kapellet ser ut, sett rett fra siden. Legg merke til hvordan sittehullene er konstruert. Disse skal rekke padleren til midt på brystet. Når du har fått det klart for deg hvordan et kapell skal fungere, og hvordan det best kan tilpasses din kano, må du lage en nøyaktig skisse med mål slik at du har noe å arbeide etter. Husk at det oftest finnes mange løsninger på de fleste problemer, og at det ikke alltid er den mest kompliserte som er den beste. Se bare på skissen under, hvordan kapellet kan lages. Selvsagt vil ikke snøringen midt på være så tett som et helt stykke, men letter pakking og uttak av bagasje under turen. Dessuten kan kapellet hele tiden henge på kanoen. Det er bare å la vær å snøre i midten, og la dukene henge ned til sidene. Når du så har funnet ut måten du vil arbeide på, og bestemt deg for hvordan det endelig skal utformes, kan du sette i gang med arbeidet. Først må selve trekket tilpasses og syes, før sylinderen til sittehullet lages. Denne sys på helt til slutt. Det er meget viktig at kapellet sluttes så stramt til kanoen som overhodet mulig. Dersom så ikke er tilfelle, vil eventuelt skyllevann legge seg oppe i kapellet og lage tunge dammer, som vist på skisse "A". På skisse "B" kan du se at dersom kapellet har en konveks form, vil vannet renne ned til sidene. Her ser du hvordan for eksempel. En ryggsekk, plassert under kapellet, er tilstrekkelig til å spenne det opp. En annen løsning, er å utstyre kanoen med buede tverrstivere, som vist på fig. "C". Nå vil lite etter intet vann ligge og skvulpe oppe på kapellet, og tyngdepunrtet holdes der det burde være. Av dette, skjønner man vel også fort at kapellet også må være stramt i lengderetningen, slik at det ikke danner seg lommer imellom støttepunktene, dvs. tverrstiverne i dette tilfellet. Det kan ofte være ganske vanskelig å få laget dette tilfredsstillende, så det kan derfor lønne seg å lage en mal i papp el. Videre bør man også absolutt alliere seg med sakkyndige personer. Sittehulltrekket For at kapellet skal slutte helt tett om kano og padler, må det sys en sylinder som rekker padleren nesten opp under armene. Den må være rommelig og lett å komme ut av, samtidig som det ikke må virke hemmende på padleren. Skissen viser anslagsvis hvordan målene kan beregnes på en slik sak. Låsen rundt livet, er det største problemet, da denne må kunne åpnes med et håndgrep ved velt eller andre uforutsette situasjoner. En metode er et bagasjestrikk sydd inn i kanten, med hempene foran på brystet. Disse hektes sammen, og er lette å feste og åpne. En annen løsning er strips med borrelåser. Disse tar mindre plass, og ser penere ut. Du må imidlertid ikke bruke for lange striper med slike låser, for da kan det bli for vanskelig å komme ut. Se skissen til høyre, som viser med enkle streker hvorledes sittehulltrekket skal sette og slutte om padleren. Et vanlig problem, er at trekket vil ofte bli noe slakt akkurat foran på magen hos padleren, og at det lett vil danne seg vanndammer her. Der er dessverre ikke til å unngå, så det er bare å riste av dette vannet, som ligger fint innen rekkevidde for dem. Feste av kapellet til kanoen Det største er for de aller fleste å få festet kapellet til kanoen, og det har de sannelig rett i. Her er det benyttet de mest fantastiske og ubrukelige løsninger fra ikke vannfast tape til mer fornuftige løsninger. Det finnes en drøss med løsninger, uten at det dermed er sagt at alle er like gode. Vi skal kort omtale de vanligste metodene. Husk at mye avhenger av hvordan kanoen og relingen er konstruert. A) Trykknapper. Dette er nok den mest brukte løsning, også for prefabrikkerte kapell. Trykknappene plasseres med en avstand av ca. 20 om enten oppe på, eller under relingslista. Det er lettest å plassere dem under, for da kan de bores gjennom skroget, og klinkes fast. Plasser dem aldri utenpå selve lista, for da vil knoker og årer få en medfart du vil sette liten pris på etter noen tid. En av ulempene ved denne metoden, er at det er relativt vanskelig å utbedre med enkle redskaper. B)Splittefeste. Dette er en metode som er lite brukt, men egentlig bedre en trykknappfeste. Skader er enkle å reparere, selv med bare de aller nødvendigste redskaper. Imidlertid er denne metoden noe vanskeligere i få laget til. Som vist på skisse "D", må de lages mange bøyler som settes fast skroget, rett under relingen. Problemet er å få festet disse skikkelig. Man borer et trangt hull, stikker tuppen på bøylen gjennom og enten klinker, eller aller best gjenger denne, og sikrer med en mutet. Skal du gjøre det helt topp, bør så hele stasen få et lag med tynn glassfiberduk og polyester. Langs kanten av kapell duken har du på forhånd ladet huller som er solid malje. Over maljen syr på en fem om lang tøyflipp av meget solid materiale. Den skal være like bred som åpningen i bøylen. Når kapellet skal på plass, strekes det hele over, maljene smettes inn på bøylene, og tøyflippene stikkes inn i bøylene og sikrer det hele. Sammenlikn å feste anordningen på en VW Pick-up presenning. C) Strikkfeste: Dette er nok den beste løsningen. Den krever imidlertid en utformet relingslist, som vist på fig. "E". En meget sterk strikk eller gardinspiral sys inn i kanten på kapellet, og det hele smettes på ved at strikken tvinges opp under den profilerte relingen. Det kan også være en absolutt fordel å forsterke stoffet i kanten av kapellet, slik at det ikke slites ekstra mot relingslista, og revner ved store påkjenninger. D) Borrelåsfeste. Den aller enkleste metoden, og slett ikke den dummeste, er å feste det hele med striper av borrelåser langs esingen, rett under lista. Stripene som festes på skroget må limes med spesial lim som biter på den glassharde gelcoaten. Det kan nok være vanskelig å få tak i slikt lim, men det finnes. Låsene på trekket, sys fast med korte mellomrom. Valg av stoff  Kapellet bør være så lett som mulig og ta minimalt med plass. Det er derfor nødvendig å benytte et lett materiale. Det er ikke et krav at dette skal være 100 % vanntett, uten at det behøver å lekke som en sil. Stoff kan jo også impregneres, dersom det trekker for mye fuktighet. Tynn nulonduk er det beste. Mange har forsøk med plast, men der er ikke særlig velegnet, da det er stivt og uhåndterlig, vanskelig å sy i, og det vil gjerne sprekke etter en stund. En kraftig armert plastduk vil veie for mye og ta for stor plass. Bomullsduk tørker alt for lett vann og blir dermed tung. Konklusjonen er et tunn nylonduk av den typen som man benytter i innertelt eller soveposeovertrekk. Den er vann av støtende, og tar minimalt med plass i sammenbrettet tilstand. Et tips  Når sola streker og du ønsker å få litt farge på skrotten, er ikke alltid kano det lureste stedet å oppholde seg, og da aller minst under et kapell. Brett derfor kapellet til side, som vist under. Nå slipper sola til på bleike bein, samtidig som den holdes vekk fra bagasje, fotoutstyr eller annet som ikke bør ha for mye direkte sol. Traller  En kanotralle er et hensiktsmessing ekstrautstyr som alle er tjent med, Gode, solide og sammenleggbare traller kan kjøpes for dyre penger. Enkle, lette og rimelige traller kan en selv sette sammen. Utgangspunkt vil da gjerne være en hjulgang eller helt understell av en kassert barnevogn. Av slike hjul finnes det mange forskjellige typer. Har en valgmuligheter bør store hjul foretrekkes. De ruller lettest og tar seg godt fram over ujevnheter. Hjul fra barnevogn har vanligvis smal gummi, og dette må sees som en ulempe. Selv om slike dekk ruller lett på fast veidekke, vil de grave seg ned i myke stier og skogsbilveier med sand og grus. Enkelte hjul kan lett tas av akslingen med en fjærbelastet bolt. Slike hjul vil gjøre at vogna kan legges mye sammen. Kasserte barnevogner bærer ofte preg av å være brukt i generasjoner, noe som tydelig kommer fram i slark og slitasje i hjulgangen. Det er imidlertid ofte standard størrelse på hjul og akslinger slik at nye foringer vil kunne skaffes for en billig penge. Ønsker man å kjøpe hjul er det mye å velge mellom. Platehjul (ikke eker) med luftfylte, brede dekk er solide og tunge. Utstyrt med kulelager ruller de lett, men blir ikke billigere av den grunn. Små sykkelhjul av type mini (og maks.) kan falle rimeligere om man får tak i brukte og kanskje være vel så bra. Eller er å merke seg at med luftfylte hjul på tralla bør pumpe og lappesaker være med i sekken. Tralla bør lages så liten og lett som mulig. Ikke nødvendigvis sammenleggbar, men det kan likevel være fordelaktig. Bygges den stor bør den absolutt kunne demonteres. Når man ferdes lange ruter hvor man vet det er gode veier mellom vannene, er ikke vekten av tralla avgjørende. Enten ligger den i kanoen, eller så sitter den under kanoen og vil ikke være noe problem. Er derimot turen lagt opp med både trilling og bæring, vil en tung tralle bli ekstra kinkig å bære. Kan du sveise, eller har en god venn som kan, er det mulig å lage traller som er små og solide med hengslinger som gir enkel sammenfelling. Må tralla snekres i hop vil den nødvendigvis bli større og mer klumpete, men uten at vekten bør bli særlig høyere av den grunn. Styrken vil avhenge av den konstruksjon som velges. Hjulenes størrelse vil bli bestemmende for trallas utforming. Store hjul må plasseres så langt fra hverandre at kanoen kommer mellom hjulene. Dette vil gi en stødig tralle som ruller svært lett, også på ujevnt underlag. Den brede doningen vil imidlertid bli noe uframkommelig på smale stier i tett skog. Små hjul plasseres under kanoen slik at denne får tilstrekkelig høyde over bakken, men små hjul har større rullemotstand enn hjul som er større. Er hjulene svært små vil selv røtter og steiner i stien bli en stor hindring. Men små hjul tar liten plass, og tralla kan bygges med små mål. Plassert under kanoen vil ikke tralla være i veien når kanoen snirkles fram langs en sti. Men en lav aksling vil lett ta bort i stubber og store steiner som stikker opp i stien. Kappes akslingen bort mellom hjulene vil det ofte bety en svekking av trallas styrke, særlig for påkjenninger på skrå fra siden. Slike sideveis belastninger som vil oppstå når kanoen trilles på tvers av en skråning vil også bety en stor påkjenning på hjulene, og da særlig på hjule nederst i bakken. Her vil eikehjul bli satt på en prøve. Noen slakke eiker vil gjøre at andre ryker, eller at hjule deformeres. Tralla lages av de hjulene man får tak i. Hjulenes størrelse er bestemmende for hva slags tralle en kan lage. Store hjul plasseres utenfor kanosiden og gir en stødig vogn, små hjul brukes under kanoen i en tralle med små mål. Tralla festes midt under kanoen, men noe forskjøvet i lengderetningen slik at kanoen kan kjøres som en trillebår. Brukes to reimer til å feste kanoen vil det være å foretrekke, da kanoen eller lett vrir seg på tralla. Vær nøye med at kanoen ligger an mot tralla på flere steder og med store nok anleggesflater. Polstring og oppbygging av anlegg på tralla kan være nødvendig. En kano som er tynn i bunnen bør få et bredere anlegg mot tralla enn tilsvarende stiv kano. Dessuten vil det være avgjørende om en lar bagasjen ligge i kanoen ved trilling. Dette er mulig om kanoen er stiv nok og tralla sterk nok i forhold til kjøreforholdene der en ferdes. Bagasjen må alltid plasseres rett over tralla. På vanskelige steder bør det gå en på hver side av kanoen for å søke å avlaste tralla. På tvers i bakker bør begge støtte på nedsiden.    

Analyser dette innholdet og opprett passende SuggestedContent-post(er).