← Tilbake til «James Cook»
← Forslag Fagstoff Endringsforskjell

James Cook – oppdageren og kartleggeren

Endrede felt

Tittel

James Cook James Cook – oppdageren og kartleggeren

Beskrivelse

Møteopplegg med James Cook som ramme, med oppgaver innen friluftsliv.

En kort biografi om James Cook (1728–1779), en av historiens største oppdagere og kartleggere. Kan brukes som inspirasjon og ramme når speiderne lærer friluftslivsferdigheter som kartlesing og kompassbruk.

Fremgangsmåte

JAMES COOK

[Portrett av James Cook]James Cook (1728–1779)I midten av 1700-årene var Det store hav – Sørhavet eller Stillehavet – ennå et av de minst kjente strøkene på jordkloden.

(1728 - 1779)

En nederlender ved navn Abel Tasman hadde i 1640-årene seilt rundt det australske kontinentet og blant annet gitt øya Tasmania sitt navn. Tasmania ligger rett sør for Australia.

I midten av 1700 årene var “Det store hav” - Sørhavet eller Stillehavet ennå av de minst kjente strøk på jordkloden.

Det var imidlertid en annen mann som skulle utforske det enorme Stillehavet systematisk, slik at man fikk et bedre kartbilde – både av Stillehavet og de antarktiske farvann. Mannen var engelsk og het James Cook.

 

Bakgrunn og tidlig karriereCook var født i 1728 i et landarbeiderhjem i Yorkshire. I 1755 gikk han frivillig inn i den engelske marinen som matros. Han var en dyktig sjømann, og etter bare to år ble han utnevnt til kaptein. Han deltok i Canada i krigen mot franskmennene. Da krigen var slutt, fikk han i oppdrag å kartlegge kysten av Newfoundland og Labrador.

En nederlender ved navn Abel Tasman hadde på 1640-tallet seilt rundt det australske kontinent og bl.a. gitt øya Tasmania sitt navn. Tasmania ligger ret sør for Australia.

Cook hadde lært seg å lage kart som var svært nøyaktige, og han noterte ned alt han så og opplevde.

Det var imidlertid en annen mann som skulle utforske det enorme Stillehavet systematisk slik at man fikk et bedre kartbilde, både av Stillehavet og de antarktiske farvann.

Første reise (1768–1771)I august 1768 ble det sendt ut en ekspedisjon for å studere Venus-passasjen – planeten Venus passerte da foran sola. Ekspedisjonen gikk til Tahiti, og Cook fikk kommando over ekspedisjonens skip «Endeavour».

Mannen var engelsk og het James Cook.

[Kopi av skipet «Endeavour» under besøk i Stavern i 2004]Da oppdraget var ferdig på Tahiti, hadde Cook undersøkt øygruppen grundig. Kurs ble satt for New Zealand. I seks måneder seilte ekspedisjonen rundt øyene og studerte natur og befolkning. De oppdaget blant annet stredet mellom nord- og sørøya.

Cook var født i 1728 i et landarbeiderhjem i Yorkshire. I 1755 gikk han frivillig inn i den engelske marine som matros. Han var en dyktig sjømann og etter bare to år ble han utnevnt til kaptein. Han deltok i Canada i krigen mot franskmennene. Da krigen var slutt fikk han i oppdrag å kartlegge Newfoundlandskysten og Labrador.

Kursen ble så satt vestover, og Cook gikk i land i Botany Bay på østkysten av Australia. Denne kyststrekningen var helt ukjent, og ved å holde seg nær kysten kunne han tegne det første kartet over Australias østkyst. Han fant også det som i dag er kjent som Det store barriererevet (Great Barrier Reef). 3500 km av Australias kyst ble kartlagt av Cook.

Cook hadde lært seg å lage kart som var meget nøyaktige og han noterte ned alt han så og opplevde.

Fra Australia gikk turen gjennom Torres-stredet til Java, og herfra seilte skipet via Kapp hjem til England. Ved tilbakekomsten i juni 1772 hadde de vært borte i nesten fire år.

INSTRUKSJON: Tegne kartskisser. Lær om og tren på å tegne kartskisser over nærområdet eller et annet sted speiderne kjenner. Se også denne oppgaven: Planlegging av leirområdet.

Andre reise (1772–1775)Allerede en måned etter hjemkomsten dro Cook ut igjen. Oppdraget handlet om å undersøke antakelsene om at det fantes et enormt sørlig kontinent. Denne gang hadde han med seg to skip: «Discovery» og «Adventure».

Alternativt

Han holdt seg så nær 60. breddegrad som mulig. Cook var den første som krysset den sørlige polarsirkelen. Reisen var full av farer – tett tåke og isfjell tårnet seg opp rundt de to små skipene – men ekspedisjonen beviste at noe sørlig kontinent ikke fantes.

INSTRUKSJON: Karttegn.

Tredje og siste reise (1776–1779)I 1776 heiste Cook seil på de to skipene «Discovery» og «Resolution». Hensikten var å finne ut om det fantes en passasje som bandt Stillehavet og Atlanterhavet sammen i nord – det vi kaller Nordvestpassasjen.

Hvordan karttegene skal læres er opptil lederens oppfinnsomhet, det er mange muligheter. Man kan bruke spill, memory eller Kims lek.

Reisen gikk rundt Kapp, Kerguelen og New Zealand til Tahiti. Herfra satte Cook kursen nordover og gjenoppdaget Hawaii. Videre seilte de mot Nord-Amerikas vestkyst, kartla stillehavskysten og seilte gjennom Beringstredet. Da isen la seg, stevnet Cook sørover igjen – mot Hawaii.

I august 1768 ble det sendt ut en ekspedisjon for å studere ”Venus-passasjen”. Planeten Venus passerte da foran sola. Ekspedisjonen gikk til Tahiti og Cook fikk kommando over ekspedisjonens skip ”Endeavour”.

På Hawaii kom mannskapet i strid med en innfødt stamme. De innfødte stjal en av Cooks båter, og i striden for å ta båten tilbake ble Cook drept. Dette skjedde 14. februar 1779.

I 2004 besøkte en kopi av ”Endeavour” Norge. Skipet fotografert under besøk i Stavern.

EttermæleJames Cook regnes som en av tidenes største oppdagere. Etter reisene hans var de ytre delene av jordkloden stort sett kjent. England kan takke ham for to av sine viktigste besittelser: Australia og New Zealand.

Da oppdraget var ferdig på Tahiti hadde Cook undersøkt øygruppen grundig. Kurs ble så satt for New Zealand. I seks måneder seilte ekspedisjonen rundt øyene og studerte natur og øyenes befolkning.

[Kart over Kaptein Cooks reiser 1768–1779]

De oppdaget bl.a. stredet mellom nord- og sørøya. Kursen ble så satt vestlig og Cook gikk i land i Botany Bay på østkysten av Australia. Denne kyststrekningen var helt ukjent og ved å holde seg nær til kysten kunne det første kart over Australias østkyst tegnes. Han fant også det som idag er kjent som det ”Store Barriere-rev”.

Landområdene tok han i besittelse i Englands navn.

3500 km av Australias kyst ble kartlagt av Cook.

Fra Australia gikk turen gjennom Torres-stredet til Java.

Herfra seilte skipet via Kapp hjem til England. Ved tilbakekomsten i juni 1772 hadde de vært borte i nesten fire år.

Allerede en måned etter hjemkomsten dro Cook ut igjen. Oppdraget besto i å undersøke antakelsene om at det fantes et enormt sørlig kontinent.

Kaptein Cook hadde denne gang med seg to skip ved navn ”Discoverer” og ”Adventure”.

Han holdt seg så nær 60. breddegrad som mulig. Cook var den første som krysset den sørlige polarsirkel. Reisen var full av farer. Tett tåke og isfjell tårnet seg opp rundt de to små skip, men ekspedisjonen beviste at noe sørlig kontinent fantes ikke.

INSTRUKSJON: Hvordan ta ut en kompasskurs. Les om bruk av kompass for eksempel her.

Men Stillehavet kalt på James Cook igjen.

I 1776 heiste han seil på de to skip ”Discoverer” og ”Resolution”. Han la ut på sin siste reise. Hensikten var å finne ut om det var en passasje som bant Stillehavet og Atlanter-havet sammen i nord - det vi kaller Nordvestpassasjen.

Reisen gikk rundt Kapp, Kergulen og New Zealand til Tahiti. Herfra satte Cook kursen nordover og gjenoppdaget Hawaii. Videre seilte de mot Nord Amerikas vestkyst.

På reisen kartla ekspedisjonen Nord Amerikas Stillehavskyst før de seilt gjennom Bering-stredet. Nå la isen seg og Cook stevnet sørover igjen - mot Hawaii.

På Hawaii kom mannskapet på Cooks skip i strid med en innfødt stamme. De innfødte stjal en av Cooks båter. I striden for å ta båten tilbake ble Cook drept. Dette var den 14. februar 1779.

James Cook blir ansett som en av tidens største oppdagere. Etter hans reiser var de ytre deler av jordkloden stort sett kjent. I tillegg kan England takke ham for to av sine viktigste besittelser, Australia og New Zealand.

Mål

Opprinnelig Forslag
Ingen
F-2 Utvikle ferdigheter innen orientering. S-6 Tilegne deg naturkunnskap.

Sted

Opprinnelig Forslag
Både inne og ute
Ingen

Varighet

Opprinnelig Forslag
60 - 90 min Ikke satt

Uendrede felt

Aldersgrupper — Stifinner, Vandrer
Årstid — Hele året