KI-samtale: Mat i tid

{found: true, count: 20, results: [{source: "OriginalContent", id: 542, title: "\"Lukt, smak og syn - hva spiser jeg?\"", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner", developmentareas: "K-1, K-2", seasons: "Hele året", description: "Speiderne smaker på forskjellig mat med bind for øynene.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1655, title: "Alltid beredt - Episode 2", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "", seasons: "Hele året", description: "Her finner du aktivitetene som ble brukt i episode 2 av serien \"Alltid beredt\" på TVNorge. Hver episode er basert på forskjellige fordypningsmerker med en egen \"reality-vri\", og i den andre episoden s...", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1686, title: "Alltid beredt - Episode 8", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "", seasons: "Hele året", description: "Her finner du aktivitetene som ble brukt i episode 8 av serien \"Alltid beredt\" på TVNorge. Hver episode er basert på forskjellige fordypningsmerker med en egen \"reality-vri\", og i den åttende episoden...", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 183, title: "Bil/båt/fly med automatisk framdrift", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "K-4, K-8, K-13", seasons: "Vår, Sommer, Høst", description: "Vi lager bil, båt og fly med automatisk fremdrift.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1685, title: "Bivoksark", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "K-9, S-8", seasons: "Hele året", description: "Lag ditt eget bivoksark som enkelt kan brettes og brukes som matpapir, nøttepose, snackspose, brødpose eller liknende. Bivoksarket er et vegansk alternativ til plastfolien, plastposen og aluminiumsfol...", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1663, title: "Båltyper - Jegerbål", contenttypes: "Fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "", seasons: "", description: "En oppskrift på bål som egner seg til matlaging.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1661, title: "Båltyper - Pyramidebål", contenttypes: "Fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "", seasons: "", description: "En oppskrift på en båltype som passer til leirbål, koke kaffe eller lage mat på bål.", hassuggestions: false}, {source: "OriginalContent", id: 1796, title: "Dyrk din egen mat-utfordring", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff, Møteforslag, Prosjekt", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "S-3, S-6, S-9, S-10", seasons: "Vår", description: "I denne aktiviteten deltar speidere i en felles utfordring der de skal prøve seg på å så og dyrke fram forskjellige spiselige vekster.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 1370, title: "En banans reise", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-9, V-7", seasons: "Hele året", description: "Lek som bidrar til å skape forståelse for hvordan matindustrien fungerer, og hvordan mange mennesker blir utnyttet gjennom den.", hassuggestions: true}, {source: "OriginalContent", id: 111, title: "En liten nødboks/stormkjøkken", contenttypes: "Aktivitet, Fagstoff", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-4, F-6, K-7, K-8, S-8", seasons: "Hele året", description: "Lage en liten nødboks/stormkjøkken av blikkboks og andre gjenbrukbare materialer.", hassuggestions: true}, {source: "SuggestedContent", id: 1846, title: "Andakt: Snøskred – å bygge på rett fundament", contenttype: "seremoni", agegroups: "Stifinner, Vandrer", developmentareas: "L-4, L-6, L-7", seasons: "Vinter", description: "En kort andakt (Scouts' Own) som bruker snøskred som bilde på hva som skjer når fundamentet svikter – og knytter dette til Jesu lignelse om huset på fjell og huset på sand (Matt 7,24–28). Passer godt ...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1211}, {source: "SuggestedContent", id: 372, title: "Arme riddere", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-4, K-7", seasons: "Hele året", description: "Lær å lage arme riddere – en klassisk og enkel rett som passer perfekt på tur eller leir. En god introduksjon til matlaging over bål eller stekepanne for speidere i alle aldre.", status: "notreviewed", originalcontentid: 878}, {source: "SuggestedContent", id: 434, title: "Bakt pære med ingefær", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "F-4, K-7", seasons: "Hele året", description: "En enkel og smakfull dessertoppskrift til båltur – pærer bakes i aluminiumsfolie med smør, ingefær og tørket frukt. Perfekt for å lære matlaging på tur og knyttes til merket «Primitiv mat».", status: "notreviewed", originalcontentid: 738}, {source: "SuggestedContent", id: 203, title: "Ballongen som ikke sprekker (Vandrer)", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Vandrer", developmentareas: "K-12", seasons: "Hele året", description: "Et vitenskapelig eksperiment der vandrerne utforsker materialegenskapene til gummi ved å stikke en nål gjennom en ballong med og uten teip. Aktiviteten egner seg som utgangspunkt for å lære om vitensk...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1257}, {source: "SuggestedContent", id: 416, title: "Bananer i appelsinsaus", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover, Leder", developmentareas: "F-4, K-7", seasons: "Vår, Sommer, Høst", description: "En enkel og smakfull dessertoppskrift som passer på tur – lag bananer i en søt appelsinsaus på komfyr, grill eller bål. Perfekt for å lære matlaging på tur og knyttes til merket «Primitiv mat».", status: "notreviewed", originalcontentid: 869}, {source: "SuggestedContent", id: 357, title: "Bananriddar og appelsinguff", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "F-4, K-7", seasons: "Hele året", description: "Lag ein enkel og god dessert på bål eller grill ved å pakke brød med banan eller appelsin, sukker og kanel i aluminiumsfolie. Ein fin måte å utforske «primitiv mat»-oppskrifter og lære matlaging på tu...", status: "notreviewed", originalcontentid: 852}, {source: "SuggestedContent", id: 229, title: "Barkebrød", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner", developmentareas: "S-6, S-10, K-7", seasons: "Hele året", description: "Bak brød med innerbark fra skogen og opplev mat slik folk klarte seg i krisetider og nødsituasjoner. En praktisk og historisk aktivitet som kobler naturkunnskap, sanking og matlaging.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1800}, {source: "SuggestedContent", id: 231, title: "Barkebrød", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Vandrer", developmentareas: "S-6, S-10, K-7", seasons: "Hele året", description: "Bak brød med innerbark fra skogen og opplev mat slik folk klarte seg i krisetider og nødsituasjoner. En praktisk aktivitet som kobler naturkunnskap, bærekraftig sanking og matlaging.", status: "notreviewed", originalcontentid: 1800}, {source: "SuggestedContent", id: 232, title: "Barkebrød", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Rover", developmentareas: "S-6, S-10, K-7", seasons: "Hele året", description: "Bak brød med innerbark fra skogen og utforsk mat fra krisetider og overlevelse i naturen. En aktivitet som kombinerer naturkunnskap, bærekraftig sanking og praktisk matlaging – og som åpner for dypere...", status: "notreviewed", originalcontentid: 1800}, {source: "SuggestedContent", id: 306, title: "Bil, båt eller fly med automatisk framdrift – stifinnere", contenttype: "aktivitet", agegroups: "Stifinner", developmentareas: "K-4, K-13, V-1", seasons: "Vår, Sommer, Høst", description: "Patruljene bygger en bil, båt eller fly av enkle materialer – og kjøretøyet må ha framdrift i minst 10 sekunder! En morsom og kreativ ingeniørøvelse som utfordrer logisk tenking, samarbeid og oppfinns...", status: "notreviewed", originalcontentid: 183}]}

{found: true, count: 3, results: [{source: "OriginalContent", id: 674, title: "Hundreårsnæringstur", contenttypes: "Aktivitet, Prosjekt", agegroups: "Rover", developmentareas: "", seasons: "Hele året", description: "Kulturtur for rovere hvor de prøver bekledning, redskap og kosthold brukt for 100 år siden. Gir 15 poeng i speiderprogrammet.", hassuggestions: false}, {source: "SuggestedContent", id: 327, title: "Bjørnen – Norges største rovdyr", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer, Rover", developmentareas: "S-6", seasons: "Hele året", description: "Lær om bjørnens levevis, kosthold, vintersøvn og utbredelse i Norge. Et godt utgangspunkt for å bli kjent med dyrelivet i norsk natur.", status: "notreviewed", originalcontentid: 766}, {source: "SuggestedContent", id: 693, title: "Inuittene – folk i Arktis", contenttype: "fagstoff", agegroups: "Småspeider", developmentareas: "S-13, L-10", seasons: "Hele året", description: "Fagstoff om inuittenes liv, kultur, kosthold og fangstmetoder – et folk som har tilpasset seg et av verdens tøffeste klima. Passer som bakgrunnsstoff til møter med arktisk eller urfolks-tema.", status: "notreviewed", originalcontentid: 506}]}

{error: "Fikk HTTP 301 for https://nasjonalforeningen.no/smart-pa-mat/matvaregruppene/"}

{found: true, count: 1, results: [{source: "OriginalContent", id: 583, title: "Mat i tid", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Stifinner", developmentareas: "L-10, S-9, S-10", seasons: "Hele året", description: "Vi lager norsk mat fra ulike tidsepoker.", hassuggestions: false}]}

{found: false, message: "Ingen relatert innhold funnet for 'historisk mat'"}

{query: "norsk mat gjennom historien vikingtid middelalder 1800-tallet kosthold", totalresults: 5, results: [{title: "mat – Store norske leksikon", url: "https://snl.no/mat", description: "er stoffer man spiser eller drikker for å gi kroppen næring og energi. De kan ha opprinnelse fra planter eller dyr. ... Både velvære og helse blir påvirket av hva man spiser. Allerede tidlig i historien ble det kjent at bestemte planter kunne ha helsefremmende eller lindrende egenskaper. I norrøn tid var det for eksempel kjent at bær og urter kunne ... Den moderne, vitenskapelige forståelsen av ernæring utviklet seg for alvor på 1800-tallet. I dag er det kjent at ... Matvaner er uttrykk for kulturell tilhørighet og formes av tradisjoner, klima, tilgjengelige ressurser og sosiale ... I Norge har kostholdet tradisjonelt vært preget av lokale råvarer og matvaner, men globaliseringen har ført til økt ... - Les mer om norsk mat og matkultur\n\n### Norsk mat før 1900\n\nBarn som tar opp poteter rundt 1890 Av Lars P. Hvinden/Hadeland folkemuseum.\n\nLisens: Falt i det fri (Public domain) Det norske kostholdet frem til midten av 1800-tallet bestod av om lag 85 prosent korn og poteter, og 15 prosent melk, kjøtt og fisk. Havre og bygg var de mest brukte kornsortene. Flatbrød, grøt og surmelk var faste innslag i alle dagens måltider. Kjøtt og fisk ble spist i mindre grad, med unntak for kystbefolkningen, hvor fisk hadde en sentral rolle. I enkelte ... flest dominerte plantebasert mat. Velstående bønder hadde større tilgang på kjøtt, og deres kosthold inneholdt ofte ... betydelig og gjort frisk frukt og grønnsaker tilgjengelig året rundt. ### Et multikulturelt kjøkken\n\nSushi har blitt en alminnelig del av det norske kostholdet siden 1990-tallet.\n\nFoto Av Natasha Sandal.\n\nLisens: Begrenset gjenbruk Allerede i vikingtiden førte handelsreiser med seg nye matvarer og impulser. Senere satte handel og innvandring fra særlig Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia sitt preg på kostholdet. I bytte mot varer som tørrfisk og tømmer fikk nordmenn tilgang på produkter som sitrusfrukter, mandler, rosiner, vin og sukker. En viktig del av utviklingen var hanseatene, som fra 1300-tallet hadde et sterkt nærvær på Bryggen i Bergen. De tyske handelsmennene brakte med seg både varer og matkultur, blant annet nye typer bakverk, som fikk varig innflytelse på vestnorsk mattradisjon. På 1800-tallet kom sveitsiske ystere til Norge og introduserte moderne ysteteknikker og nye typer ost. Dette endret nordmenns smakspreferanser. De tradisjonelle surmelksostene som gammelost og pultost ble i stor grad erstattet av søtmelksoster, som fortsatt dominerer i dag. Fra slutten av 1900-tallet har både turisme og innvandring ført til enda større mangfold i det norske kjøkkenet. Retter som pizza, kebab og sushi har blitt vanlige, og ingredienser som linser, kokosmelk og ulike krydder er nå lett tilgjengelige. Denne utviklingen har gjort det norske kostholdet mer variert, både smaksmessig og ernæringsmessig. I dag er Norge et multikulturelt land når det gjelder mat, og tradisjonelle norske retter lever side om side med mat fra ... Dagens norske"}, {title: "Matkultur i middelalderbyene (FOODIMPACT) \n \n - Kulturhistorisk museum", url: "https://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/foodimpact/index.html", description: "prosjektet er den første store studien av urban matkultur i middelalderens Norge. Vi stiller spørsmålet: Hvilken ... Middelaldersamlingene i Kulturhistorisk museum rommer mer enn 30.000 matrelaterte gjenstander fra middelalderens Oslo. ... In this article, we present the results from an archaeological survey on a Cistercian monastery on Hovedøya outside ... self-control. According to their rules and international instructions, the Cistercian diet should primarily consist of ... I 1624 brant Oslo. Den nye byen Christiania ble etablert på andre siden av Bjørvika, nedenfor Akershus festning, og de ... Abstract Cattle and, to a lesser extent, sheep/goat and pigs, were crucial components of Norway’s socio-cultural and ... sammendrag The paper discusses the economic significance of the production of marine salt and the use of salt for the preservation of foods in Norway from the Viking Age to ca. 1600, with a focus on sources from the Oslo fjord area. It contests a ... Vedeler, Marianne & Bugge, Annechen Bahr (2024). Culinary Heritage. Tracing, shaping and reshaping food culture from the Middle Ages to the present. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202867980. 266 s. Fulltekst i vitenarkiv Vedeler, Marianne (2023). Middelalderens kjøkken. Oppskrifter og historiene bak dem. Spartacus. ISBN 9788243014886. 223 ... Simonsen, Margrete Figenschou (2024). Medieval Fish and Fish Farming – An example from the Cistercians in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Simonsen, Margrete Figenschou & Vedeler, Marianne (2024). Undersøkelse av Holmetjønnslægeret, en hustuft fra vikingtid og middelalder i Nore og Uvdal kommune. Fulltekst i vitenarkiv Vedeler, Marianne (2023). Piknik med middelaldermat. [Radio]. NRK p2 EKKO. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDFP02013223 Vedeler, Marianne (2023). Oppdrettsfisk og langpepper på middelalderens kjøkken. Fulltekst i vitenarkiv Vedeler, Marianne (2023). Mat for Gud og djevelen. Mat drikke og lov i middelalderen. Fulltekst i vitenarkiv Simonsen, Margrete Figenschou (2022). Pre-industral Aquaculture and the taste of Fish. Fulltekst i vitenarkiv Fuglevik, Lars Morten (2022). Trade, Power and the Development of Urban Food Culture in High Medieval Oslo: A Study of ... Vedeler, Marianne (2020). Vin i middelalderen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Fulltekst i vitenarkiv Vedeler, Marianne (2020). Matkultur i middelalderbyene. Fulltekst i vitenarkiv ... Vedeler, Marianne (2020). Kongenes høyfjellshotell. Klassekampen. ISSN 0805-3839. Fulltekst i vitenarkiv Vedeler, Marianne (2019). Hva spiste folk i middelalderen? Norgeshistorie.no. Fulltekst i vitenarkiv ... Anne Karin Hufthammer\n\nNicolas Garnier\n\nVeronica Aniceti\n\nDetaljert oversikt over deltakere\n\n## Blogg - Mat i middelalderen\n\n## Podcast - Ulovleg med hestekjøt etter kristning av Noreg - NRK kompass\n- Munkene på Hovedøya - Oppdrett. EKKO, NRK P2 - Folk & dyr: Mellom folk og dyr i Bergen\n- Mat opp igjennom historien. Norgeshistorie.no ... ## Film\n\nMiddelalderens kjøkkenredskaper - YouTube\n\nIntroduksjon til FOODIMPACT - Oslo Middelalderfestival ... - Hestekjøtt ble forbudt for over 1000 år siden -Forskning.no - Munkene måtte være stille mens de spiste. - Forskning.no\n- Hva spiste egentlig vikingene? -Forskning.no - Skomakeren spiste gourmetmat i middelalderen - NRK\n- Hva spiste folk i middelalderen? - Norgehistorie.no ## Ressurser - Kartlagte matplanter fra middelalderens Oslo, Mindets tomt og Søndre Felt ... - Skriftlige kilder til mat"}, {title: "Kapittel 4: Norsk middelalder", url: "https://les.unibok.no/bookresource/publisher/cappelendamm/book/p196677/epub/5251/EPUB/chapter004.xhtml", description: "rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere ... Hvor voldelige var egentlig vikingene, og var de verre enn andre som plyndret eller førte krig i middelalderen? Det mangler ikke på kilder som forteller om plyndring og brutale voldshandlinger begått av vikinger. Ofte rammet volden ... ryddet nye gårder i utkanten av gamle gårder eller i områder Få fenomener fra norsk historie er bedre kjent og mer ... merkevarebygging og i turistnæringen. I boka Innføring i historiedidaktikk (Cappelen Damm, 2012) forklarer Jan Bjarne Bøe og Ketil Knutsen hvordan synet på vikingene har endret seg. I århundrene etter middelalderen var oppfatningen av vikingene nær knyttet til voldelige tokter og feider, mens vikingene på 1800-tallet ble idealisert i nasjonalromantikkens kunst og litteratur. I Norge fikk vikingtiden en sentral plass i nasjonsbyggingen. Den ble sett på ... rikssamlingen. Til å styre kongsgårdene utnevnte han årmenn. En viktig oppgave for årmennene var å kreve inn veitsle, det vil si mat og andre forsyninger fra lokale bønder som måtte stå klart når kongen og følget hans dukket opp. ... oppfatninger? Fra 900-tallet ble klimaet på den nordlige halvkula varmere. Klimaforskere anslår at middeltemperaturen kan ha vært én til to grader høyere enn i dag. Det virket stimulerende på jordbruksproduksjonen. Storfe, sau og geit var de viktigste husdyrene, men det fantes også gris og høns. Husdyrholdet ga foruten mat også skinn og ull. Hester ble brukt som trekkdyr og til transport. Bygg og havre var de viktigste kornsortene og ble brukt til å lage brød, grøt og øl. Bøndene dyrket også andre vekster De norske bøndenes frie stilling i middelalderen skulle seinere i historien få en demokratisk betydning. Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, ble det sett på som naturlig at bønder som eide eller leide jord, fikk stemmerett. (Se side 287.) PERSPEKTIVER - Norsk ridderkultur #### Norsk ridderkultur slik at landskylda (jordleia) sank. Hvis folk først var sikret nok mat til å overleve av det de dyrket, kunne de i større grad også tillate seg å ha husdyr. Det førte til et mer variert kosthold, samtidig som flere husdyr ga mer gjødsel til jorda. Middelalderen i Norge kan inndeles i tidlig middelalder (ca. 800–1130), høymiddelalder (ca. 1130–1350) og senmiddelalder (ca. 1350–1536). Tidlig middelalder starter med vikingtiden. Sentrale utviklingstrekk i vikingtiden var plyndring"}, {title: "", url: "https://www.khm.uio.no/blogg/mat/dokumenter/h-notaker-skriftlige-kilder-til-matkultur-i-norsk-middelalder.pdf", description: "SKRIFTLIGE KILDER TIL MATKULTUR I \nNORSK MIDDELALDER\nHenry Notaker Det finnes en rekke skriftlige kilder fra middelalderen som omhandler mat. Både sagaer, kvad, lovverk og bevarte brev gir innblikk i hva slags mat som ble spist og handlet med, hva slags utstyr som ble brukt og hvem som laget maten. De forteller også om religiøse forbud og påbud om mat og drikke. Her finner du en liste med henvisninger til alt dette. Den kan brukes som en inngangsnøkkel til utforskning av matkulturen i norsk middelalder. Det skriftlige kildematerialet fra norsk (og islandsk) middelalder er opprinnelig manuskripter. ... å se det originale dokumentet, og det pågår nå en digitalisering av manuskripter.fra \nmiddelalderen. Materialet er delt i tre grupper:\n1. sagaer og kvad (historieverk, fortellinger, dikt) s. 2 2. Lovene fra middelalderen s. 45\n3. Offentlige og private brev og dokumenter (diplomer) s. 62 Innen hver av delene er henvisningene ordnet tematisk etter følgende emner: \nKjøtt (av husdyr og fjærfe) Vilt (inklusive fugl, sjøfugl, egg, jakt)\nHval og sel\nFisk (og fiske)\nMelkeprodukter (smør, ost, myse) Korn (inklusive mel, brød, grøt)\nFrukt og grønt\nSmakstilsetninger (urter, krydder)\nDrikk (øl, mjød, vin, malt, humle)) 2\nMåltid (inklusive borddekking, servise, bestikk)\nKjøkkenutstyr\nLokaler (bygninger og rom for matlaging og lagring) Yrker (for matlaging og serveruing)\nReligion (Faste, helligdagslovgivning)\n‘Diverse Noen av sitatene det henvises til, omtaler flere emner. De er da plassert under alle de \nrelevante emnene. DEL I: MIDDELALDERENS SAGAER OG KVAD \nHenvisninger til norske og islandske sagaer og kvad ... Pølse: Þá hljóp hann með hlátri miklum ok spotti í soðhús eitt og tók mörbjuga (Jarteinabók ... (Karlamagnus V, kap. 52, s. 426).\nSodd: soð var í bolla,/ setti á bióð (Rigsþula 4, i Edda II). Mat på Grønland: svá er sagt, at á Groenlandi eru grös góð, ok eru þar bú góð ok stór, þvíat menn hafa þar mart nauta ok sauða, ok er þar smjörgerð mikil ok osta … ok svá við kjöt ok við álengdar lifa, — „ok ... Blande: Kardinal Vilhelm av Sabina ved norsk konges kroning: mer var sagt at ekmunda litid ... Tidlig måltid: Árliga verðar / skyli maðr opt fá (Hávamál 33, i Edda I).\n35 ... Mat og drikke: Váru þá borð upp tekin ok matr á borinn heldr stórkostligr. Drykkja var þar ... Mat og øl: ok kostadi likmenn bædi at mat ok mungati. (Annálar 1393, i Flateyjarbok III, s. 578). Mat til fattige: Ok hefir enga næring nema ölmusugerðir góðra manna, segir herra Guðmundr ... Religion \nMat til fattige: Ok hefir enga næring nema ölmusugerðir góðra manna, segir herra Guðmundr ... Arasonar, eftir Arngrím Ábóta Brandsson, i Byskupa III, s. 234). Hvit mat i faste (imbredager og fredager): Hann át ... eðr munngát. þat skal neyta. (Bjarkøy 64, s. 317). Helligdagslovgivning,"}, {title: "Norsk mat var godt krydret i middelalderen - Forskning.no", url: "https://www.forskning.no/arkeologi-historie-mat/norsk-mat-var-godt-krydret-i-middelalderen/2254582", description: "Norsk mat var godt krydret i middelalderen ... – Krydderne ble antakelig populære i Norge i starten av middelalderen, det vil si fra midten av 1100-tallet, sier ... Det vi kaller middelalderen, begynner på 1000-tallet. Vikingtiden tar slutt, og kristendommen blir innført. Folk flest er bønder, men byene vokser fram. Handelen med Europa tar seg opp, og ny mat kommer med skip til Norge. – Det er funnet mye fiken i utedoene fra middelalderen. Vin og ferske eller tørkede druer ble brukt i maten. Litt sukker ble nok importert, men det viktigste søtningsstoffet var honning, sier Vedeler. ... Boka om middelaldermat, som heter «Middelalderens kjøkken», inneholder også oppskrifter. De bygger på tre oppskriftshefter fra middelalderen, kunnskap om mat og tilberedning fra utgravninger, pris- og importlister og andre ... Både filosofien og oppskriftene kom fra Europa. De norrøne oppskriftene er kopier eller utvidelser av ting som er ... Fortellingen til handelsmannen Pietro Querini er en slik kilde til mat og hverdagsliv i norsk middelalder. I 1432 ... – Norge var en del av den europeiske matkulturen, selv om det var lokale variasjoner ut fra råvarer og tilgang, sier ... Karl Christian Alvestad mener mat er en god innfallsvinkel til å gjøre studenter nysgjerrige på fortiden. (Foto: USN) Den katolske kirken fikk stor innflytelse etter at Norge ble kristent. ... – Dette bidro til eksporten av fisk fra Norge til resten av Europa, sier Alvestad. Han bruker en eplepai fra 1400-tallet når han underviser lærerstudenter om middelalderen. I paien er det epler, men også importerte fiken, rosiner, safran og pepper. – Mat er en god innfallsvinkel til å skape nysgjerrighet. Jeg setter eplepaien i en økonomisk og politisk sammenheng, med vikingtid, handel, korstog og svartedauden, sier Alvestad. Korstogene fra Europa til Midtøsten førte til mer handel. – Der møtte de på ny mat som de tok med hjem og skapte etterspørsel etter. Det blir på samme måte som den moderne turismen har bidratt til mer variasjon i kostholdet i Norge, sier Alvestad. ## Vanlige folks mat Neste uke skal Alvestad holde seminar for bygdekvinnelaget på Notodden. Der skal de utforske forskjellene mellom dagens og middelalderens matkultur. – Mange av råvarene var de samme, selv om de ikke hadde poteter og sukker. De brukte mer krydder og hadde nok en mer spennende smakshorisont enn dagens norske tradisjonsmat, sier Alvestad. Selv om oppskriftene som er bevart, var mat for rike, har arkeologene gjort mange funn som viser hvordan vanlige folk ... – Folk flest hadde en praktisk helle, som ble masseprodusert av kleberstein eller skifer. På den kunne de steke alt ... at de fungerte omtrent som en moderne grillpanne. (Foto: Kulturhistorisk museum) Undersøkelser av skjeletter fra en kirkegård i Oslo viste at de som lå begravd der, hadde hatt et ganske variert ... – De spiste kjøtt, men vi vet ikke hvor mye. Antagelig var det mye mindre enn vi spiser i dag. Oksekjøtt var vanligst, deretter sau og geit og litt svinekjøtt, sier Vedeler. Hønsekjøtt var nok luksusmat. Biskopen i Oslo bygde en ny hall på 1400-tallet med europeisk dekor og servise. Dyrebein ... Det var mest bygg og havre som ble dyrket i Norge. Dette er kornsorter med lite gluten, som gjør det vanskelig å få ... Oppskriften"}]}

{success: true, id: 1880, title: "Mat i tid – norsk mat gjennom historien", type: "aktivitet", keptimage: false, copiedfields: []}

{id: 1880, title: "Mat i tid – norsk mat gjennom historien", type: "aktivitet", status: "notreviewed", description: "Patruljene forsker på og lager hverdagsmat fra ulike tidsepoker i norsk historie – fra vikingtid til i dag. En smakfull og engasjerende aktivitet som gir innsikt i sammenhengen mellom kosthold, tilgjengelige råvarer, livsstil og helse gjennom tidene.", agegroups: ["Stifinner"], developmentareas: ["L-10", "S-9", "S-10"], seasons: ["Hele året"], duration: 75, place: ["Både inne og ute"], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Patruljene, eller to og to, lager hverdagsmat fra hver sin tidsepoke i Norge. Eksempler på tidsepoke:\n\n• Vikingtida (ca. 800–1050): Bygg- og havrebasert kost, grøt, flatbrød, tørket/røkt kjøtt og fisk, bær, urter, mjød. Ingen poteter eller sukker.\n• Middelalderen (ca. 1050–1537): Mye av det samme som vikingtida, men med mer krydder (pepper, safran, kanel) importert via handel med Europa. Fiken og rosiner var kjent i byene. Fisk var svært viktig, særlig tørrfisk.\n• Ca. 1850: Poteten (innført ca. ...", "forberedelser" => "Speiderne må få tid til å «forske» og forberede seg i forkant av møtet hvor maten lages. Gi patruljene i oppgave å finne ut hva kostholdet i sin tidsepoke bestod av, og hva de vil lage som smaksprøve.\n\nTips til lederen:\n\n- Kostholdet vårt forandrer seg hele tiden, mye på bakgrunn av hva som er tilgjengelige matvarer. Det er ikke så veldig mange år siden pizza var veldig eksotisk i Norge – i dag er Grandiosa hverdagsmat. Mange barn spiser oftere pizza og nudler til middag enn fiskeboller og kjøtt...", "utstyr" => "Varierer etter hva slags mat som lages (grue, kjøkken, bål e.l.). La patruljene selv planlegge og handle inn det som trengs til sin tidsepoke og sitt måltid.", "ressurser" => "• Kostsirkelen og matvaregruppene – Nasjonalforeningen for folkehelse\n• Mat – Store norske leksikon – inkluderer avsnitt om norsk mat før 1900 og det multikulturelle kjøkkenet\n• Norsk mat var godt krydret i middelalderen – Forskning.no", "utfordringer" => "• Det kan være krevende å finne gode og enkle oppskrifter fra eldre tidsepoke. Hjelp patruljene med å avgrense hva de skal lage – enkle smaksprøver er bedre enn ambisiøse retter som tar for lang tid.\n• Sørg for at patruljene faktisk forsker i forkant, slik at de har noe å fortelle de andre når de presenterer sin tidsepoke.\n• Diskusjonsdelen kan bli overfladisk om den ikke ledes godt. Bruk konkrete spørsmål (se fremgangsmåte) for å hjelpe patruljene i gang."}, emptyfields: ["sikkerhet"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (78 tegn):

Utvikle forståelse for sammenhengen mellom kosthold, livsstil og helse.

{success: true, comment_id: 3185, on: "SuggestedContent#1880"}

{success: true, comment_id: 3186, on: "OriginalContent#583"}