Speiderne må få tid til å «forske» og forberede seg i forkant av møtet hvor maten lages. Gi patruljene i oppgave å finne ut hva kostholdet i sin tidsepoke bestod av, og hva de vil lage som smaksprøve.

Tips til lederen:
- Kostholdet vårt forandrer seg hele tiden, mye på bakgrunn av hva som er tilgjengelige matvarer. Det er ikke så veldig mange år siden pizza var veldig eksotisk i Norge – i dag er Grandiosa hverdagsmat. Mange barn spiser oftere pizza og nudler til middag enn fiskeboller og kjøttkaker med kålstuing.
- Poteten kom til Norge ca. år 1800 og revolusjonerte kostholdet for vanlige folk.
- Et godt sammensatt kosthold med god balanse mellom alle matgruppene er viktig for å vokse og utvikle seg. Kostsirkelen er delt inn i syv grupper:
- Grunnkost: 1) Melk og ost, 2) Smør, margarin og olje, 3) Brød og andre kornvarer, 4) Poteter og røtter
- Tillegg: 5) Andre grønnsaker, 6) Frukt og bær, 7) Kjøtt, fisk og egg
- Et variert kosthold inneholder noe fra hver av de syv gruppene hver dag.

Varierer etter hva slags mat som lages (grue, kjøkken, bål e.l.). La patruljene selv planlegge og handle inn det som trengs til sin tidsepoke og sitt måltid.

Patruljene, eller to og to, lager hverdagsmat fra hver sin tidsepoke i Norge. Eksempler på tidsepoke:

• Vikingtida (ca. 800–1050): Bygg- og havrebasert kost, grøt, flatbrød, tørket/røkt kjøtt og fisk, bær, urter, mjød. Ingen poteter eller sukker.
• Middelalderen (ca. 1050–1537): Mye av det samme som vikingtida, men med mer krydder (pepper, safran, kanel) importert via handel med Europa. Fiken og rosiner var kjent i byene. Fisk var svært viktig, særlig tørrfisk.
• Ca. 1850: Poteten (innført ca. 1800) hadde blitt en bærebjelke i kostholdet. Flatbrød, grøt, surmelk, saltet sild og fisk, rotgrønnsaker som kålrot og nepe. Lite kjøtt for vanlige folk.
• 1960-åra: Fiskeboller, kjøttkaker med kålstuing, potetmos, leverpostei, melk til hvert måltid. Mer bearbeidet mat, men fortsatt mye norske tradisjonsretter.
• I dag: Pizza, nudler, sushi og annen internasjonal mat er blitt hverdagskost. Mye ferdigmat og importerte råvarer.

Gjennomføring

1. Fordel tidsepokene mellom patruljene. Hver patrulje får ansvar for én tidsepoke.
2. Forskning i forkant: Patruljene forsker på hva kostholdet i sin tidsepoke bestod av, og planlegger hva de skal lage. De handler inn det de trenger.
3. Tilbered smaksprøver: Patruljene lager enkle smaksprøver fra sin tidsepoke som de andre kan smake på.
4. Presentasjon og smaksprøver: Patruljene presenterer sin tidsepoke og serverer smaksprøver til de andre.
5. Sammenligning og diskusjon: Sammenlign innhold og variasjon i kosten fra de ulike epokene opp mot kostsirkelen. Diskuter:
6. • Hva manglet folk i de ulike epokene?
   • Hva var helsetilstanden til befolkningen i den aktuelle tidsepoken?
   • Hva har endret seg, og hvorfor?
   • Hva styrer hva vi spiser – tilgang, økonomi, kultur, reklame?

Mer å gjøre

• La patruljene finne ut om potetens og kålrotens rolle i det norske kostholdet. Se på kostholdet før og etter poteten kom til Norge (ca. 1800).
• Lag barkebrød: Bruk bark fra alm. Mal innerbark med mandelkvern og bland én del alm med ca. to deler mel. Bruk en vanlig brødoppskrift og stek brødet. Hvordan smaker det? Hva forteller det om livet i nødsituasjoner?

• Kostsirkelen og matvaregruppene – Nasjonalforeningen for folkehelse
• Mat – Store norske leksikon – inkluderer avsnitt om norsk mat før 1900 og det multikulturelle kjøkkenet
• Norsk mat var godt krydret i middelalderen – Forskning.no

• Det kan være krevende å finne gode og enkle oppskrifter fra eldre tidsepoke. Hjelp patruljene med å avgrense hva de skal lage – enkle smaksprøver er bedre enn ambisiøse retter som tar for lang tid.
• Sørg for at patruljene faktisk forsker i forkant, slik at de har noe å fortelle de andre når de presenterer sin tidsepoke.
• Diskusjonsdelen kan bli overfladisk om den ikke ledes godt. Bruk konkrete spørsmål (se fremgangsmåte) for å hjelpe patruljene i gang.