Bygg en vannmolekylmodell
Endrede felt
Tittel
Bygg en vannmolekylmodell
Beskrivelse
Speiderne bygger sin egen kreative modell av et vannmolekyl (H₂O) av ulike materialer. En morsom og skapende aktivitet som gjør den abstrakte kjemien konkret og håndgripelig.
Fremgangsmåte
Vann er grunnlag for alt liv. Vi drikker vann når vi er tørste, vi vasker oss i vann og vi koker maten vår i vann. Vi består av store deler vann. Vi vanner potteplantene våre med vann, vi får strøm fra vann og vi pynter parkene våre med sprutende vannfontener. Vi svømmer i vann og går på skøyter på vann. Vann er viktig. Men ikke alle har tilgang på like mye vann som vi har her i Norge. Det spås at nettopp vann kan komme til å bli en av de største kildene til konflikt i framtiden. Hvor godt kjenner du til vannets hemmeligheter?
InnledningForklar kort hva et molekyl er: vannets aller minste byggestein. Et vannmolekyl består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom – derfor heter vann H₂O på kjemisk språk.
Tegn gjerne en enkel skisse på tavlen: ett stort atom i midten (oksygen) og to mindre på sidene (hydrogen), koblet med streker.
2. Molekylene er vannets byggesteiner. Ett vannmolekyl består av to hydrogenatomer og et oksygenatom. Det er derfor vann har den kjemiske formelen H 2 O.
Aktivitet: Hvem kan lage den mest kreative modellen av et vannmolekyl? (tips til utstyr: appelsiner, erter, tennisball, silkepapir, isoporkuler, maling, trekuler, lim, tannstikkere etc)
3. Vann består av massevis av vannmolekyler. Det er ganske sterke bindinger mellom disse vannmolekylene.
Aktivitet: Studer dråpene som faller fra en halvåpen kran. Dråpene klamrer seg fast før de slipper taket. Det er bindingene mellom vannmolekylene som holder dråpen på plass. Spray litt vann på en glassflate. Studer hvordan dråpene "brått" slår seg sammen til større dråper, nesten som om de er magnetiske. Det er vannmolekylene som binder seg sammen.
4. Vannmolekylene i vann(flytende form) har sterkere bindinger til hverandre enn hva de har i damp. I is holder molekylene enda hardere fast i hverandre enn hva de gjør i flytende form. For å få molekylene til å "slippe opp" disse bindingene fra is til vann eller fra vann til damp trengs det en del energi (varme). Vanligvis når molekylene "slipper opp" bindingene med hverandre trenger stoffet større plass.
Aktivitet 1: Simulere dette ved hjelp av en gruppe mennesker. Stå sammen i ring og hold "arm i arm" (frossen tilstand), slipp opp, hold i hendene (flytende form). Slipp så taket i hendene, bli frie og "svev" rundt i rommet (damp). Aktivitet 2: Hell vann på en plastflaske og legg den i fyseren. Hell vann på en annen plastflaske og legg den i en kjele med vann. Kok opp og la koke. (Pass på at begge flaskene er like fulle). Hva skjer? Begge flaskene utvidere seg. Dette er egentlig litt rart. Nesten alle stoffer trekker seg sammen når de fryser. Men ikke vann. Når vann fryser utvider deg seg. Det er egentlig litt flaks for oss. Det er nemlig derfor isen legger seg oppå vannet i stedet for å synke til bunns. Isen som blir liggende oppå vannet isolerer for vannet som ligger under. Dette er denne måten naturen har innrettet seg på for å unngå at vannene våre blir bunnfrosne om vinteren.
5. Is. I istiden var sannsynligvis 1/3 av jordens overflate dekket av is. Isen var tung og stadig i bevegelse, som en svært treg elv. Dette førte til at landskapet var totalt forandret da isen smeltet. Men isen beveger seg ikke så fort at vi lett kan se det. Den første som klarte å bevise at isbreene beveget seg var en sveitser som lenge hadde hatt mistanke om det. Han bygget en hytte på en isbre. Etter 3 år kom han tilbake og da hadde hytten beveget seg 120 meter. Mange år senere forsøkte Fridtjof Nansen å la seg drive med isen fra Sibir til Nordpolen ved å la polarskuta "Fram" fryse inn i isen.
Klissete aktivitet: Isen beveger seg på samme måte som sirup. Lag et lite dal- og fjell-landskap i en eske med sand. Hell på en boks sirup der det burde vært et høyfjellsvann. Se hvordan "sirup-breen" beveger seg nedover i dalene og former landskapet. Sirupen graver, og den dytter sanden foran seg.
GjennomføringLegg frem alle materialene på bordet. Utfordre speiderne:
Dra på dagstur til vann
Del en agurk på langs. Vei den. La den ligge til neste møte. Vei den. Hva har skjedd?
Studer en bekk. Lag demninger, se hvor vannet renner (strømmer, bakevjer, bølger etc)
Lag (eller lek med) en dampmaskin
Lag en vannmølle
Studer livet i et vann
Lag isskulpturer
Lær om Fridtjof Nansen og hans "innfrysingsprosjekt"
“«Hvem kan lage den mest kreative modellen av et vannmolekyl?»”
Reglene er enkle:
- Modellen skal ha ett oksygenatom (det store) og to hydrogenatomer (de to mindre)
- Atomene skal være koblet sammen
- Ellers er alt lov – bruk fantasien!
La speiderne jobbe individuelt eller to og to. Gi dem 10–15 minutter til å bygge.
PresentasjonNår alle er ferdige, samles gruppen. Hver speider (eller par) presenterer modellen sin og forklarer hva de brukte til hva. Stem gjerne på favorittmodellen – men husk at alle vinner for kreativiteten sin!
Forberedelser
• Samle inn et variert utvalg av materialer (se utstyrsliste). Jo mer variert, jo morsommere blir det.
• Legg materialene fremme på et bord slik at speiderne kan velge fritt.
• Tegn en enkel skisse av H₂O-molekylet som du kan vise frem under innledningen.
Utstyr
• Appelsiner, erter, tennisball eller andre runde gjenstander i ulike størrelser
• Silkepapir, isoporkuler, trekuler
• Maling og pensler
• Lim
• Tannstikkere (til å koble atomene sammen)
• Eventuelt: leire, knapper, nøtter, kongler eller andre kreative materialer
Sikkerhet
Ingen spesielle hensyn. Pass på at tannstikkene ikke brukes til å stikke på hverandre.
Utfordringer og erfaringer
Noen speidere kan synes det er vanskelig å forstå hva et atom er – hold forklaringen enkel: «Et atom er en bitte liten klump som alt er laget av. Vannmolekylet er laget av tre slike klumper.» Ikke gå for dypt inn i kjemien – poenget er å gjøre det konkret og morsomt, ikke å lære kjemi på skolevis.
Mål
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
|
K-9 Få erfaring i å bruke forskjellige naturmaterialer og andre typer materialer.
K-12 Utvikle nysgjerrighet, og få øvelse i å utføre vitenskapelige eksperimenter.
S-6 Tilegne deg naturkunnskap.
|
K-9 Få erfaring i å bruke forskjellige naturmaterialer og andre typer materialer.
K-12 Utvikle nysgjerrighet, og få øvelse i å utføre vitenskapelige eksperimenter.
K-13 Utvikle din fantasi og evne til improvisasjon.
|
Varighet
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
| 60 - 90 min | 20 min |
Fysisk intensitet
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
| Ikke satt | Fysisk lav intensitet |
Uendrede felt
Aldersgrupper
—
Småspeider
Årstid
—
Hele året
Sted
—
Inne