Gjennomfør en rekke eksperimenter og aktiviteter med vann og se hvordan vannet oppfører seg.
Aldersgruppe
Småspeider
Årstid
Hele året
Varighet
60 - 90 min
Sted
Inne
Type
AktivitetMøteforslag
Hvorfor
Bli bedre kjent med vannet og noen av dets egenskaper.
Bidrar til følgende mål
K-9Få erfaring i å bruke forskjellige naturmaterialer og andre typer materialer.123
K-12Utvikle nysgjerrighet, og få øvelse i å utføre vitenskapelige eksperimenter.56
S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Forberedelser og forkunnskaper
Visste du at... Is, flytende form og damp kalles vannets tre aggregattilstander. Insekter kan gå på vannet uten å synke fordi vannmolekylene danner svært sterke forbindelser til hverandre... At det finnes ca 80 000 isbreer på jorda i dag? Disse dekker ca 10 % av landjorda. Amazonas er den elva i verden som har størst vannføring. Over 20 % av verdens ferskvann renner i Amazonas (30 % hvis vi ikke regner med vannet som er bundet opp i isbreene) Amazonas -regnskogen er det våteste området i verden med 2, 5 meter nedbør pr år og 50 000 forskjellige treslag. Til sammenligning har vi 20 forskjellige treslag i Norge. Halvparten av de plantene menneskene i dag er avhengige av (mat, medisiner etc) kommer fra Amazonas. Det er derfor et stort problem at regnskogen hogges. Den største innsjøen i verden er Kaspihavet i Kasakhstan. Dårlig drikkevann inneholder ofte parasitter, amøber og bakterier som forårsaker sykdom hos 1,2 milliarder mennesker hvert år. Omtrent 6000 barn dør hver dag av sykdommer som oppstår fordi de ikke har tilgang til rent drikkevann. (I antall tapte liv tilsvarer dette at 20 jumbojetfly styrter hver dag)
Innledning: Vann er grunnlag for alt liv. Vi drikker vann når vi er tørste, vi vasker oss i vann og vi koker maten vår i vann. Vi består av store deler vann. Vi vanner potteplantene våre med vann, vi får strøm fra vann og vi pynter parkene våre med sprutende vannfontener. Vi svømmer i vann og går på skøyter på vann. Vann er viktig. Men ikke alle har tilgang på like mye vann som vi har her i Norge. Det spås at nettopp vann kan komme til å bli en av de største kildene til konflikt i framtiden. Hvor godt kjenner du til vannets hemmeligheter?
Vann finnes overalt, er alltid i bevegelse, og kan ha forskjellig form og farge. Vann forekommer i flytende form, i fast form (is) og damp/kondens.
Aktivitet: Frys vann, og kok vann til alt har fordampet. (Bruk kun små mengder vann slik at det går fort)
Molekylene er vannets byggesteiner. Ett vannmolekyl består av to hydrogenatomer og et oksygenatom. Det er derfor vann har den kjemiske formelen H 2 O. Aktivitet: Hvem kan lage den mest kreative modellen av et vannmolekyl? (tips til utstyr: appelsiner, erter, tennisball, silkepapir, isoporkuler, maling, trekuler, lim, tannstikkere etc)
Vann består av massevis av vannmolekyler. Det er ganske sterke bindinger mellom disse vannmolekylene. Aktivitet: Studer dråpene som faller fra en halvåpen kran. Dråpene klamrer seg fast før de slipper taket. Det er bindingene mellom vannmolekylene som holder dråpen på plass. Spray litt vann på en glassflate. Studer hvordan dråpene "brått" slår seg sammen til større dråper, nesten som om de er magnetiske. Det er vannmolekylene som binder seg sammen.
Vannmolekylene i vann(flytende form) har sterkere bindinger til hverandre enn hva de har i damp. I is holder molekylene enda hardere fast i hverandre enn hva de gjør i flytende form. For å få molekylene til å "slippe opp" disse bindingene fra is til vann eller fra vann til damp trengs det en del energi (varme). Vanligvis når molekylene "slipper opp" bindingene med hverandre trenger stoffet større plass. Aktivitet 1: Simulere dette ved hjelp av en gruppe mennesker. Stå sammen i ring og hold "arm i arm" (frossen tilstand), slipp opp, hold i hendene (flytende form). Slipp så taket i hendene, bli frie og "svev" rundt i rommet (damp). Aktivitet 2: Hell vann på en plastflaske og legg den i fyseren. Hell vann på en annen plastflaske og legg den i en kjele med vann. Kok opp og la koke. (Pass på at begge flaskene er like fulle). Hva skjer? Begge flaskene utvidere seg. Dette er egentlig litt rart. Nesten alle stoffer trekker seg sammen når de fryser. Men ikke vann. Når vann fryser utvider deg seg. Det er egentlig litt flaks for oss. Det er nemlig derfor isen legger seg oppå vannet i stedet for å synke til bunns. Isen som blir liggende oppå vannet isolerer for vannet som ligger under. Dette er denne måten naturen har innrettet seg på for å unngå at vannene våre blir bunnfrosne om vinteren.
Is. I istiden var sannsynligvis 1/3 av jordens overflate dekket av is. Isen var tung og stadig i bevegelse, som en svært treg elv. Dette førte til at landskapet var totalt forandret da isen smeltet. Men isen beveger seg ikke så fort at vi lett kan se det. Den første som klarte å bevise at isbreene beveget seg var en sveitser som lenge hadde hatt mistanke om det. Han bygget en hytte på en isbre. Etter 3 år kom han tilbake og da hadde hytten beveget seg 120 meter. Mange år senere forsøkte Fridtjof Nansen å la seg drive med isen fra Sibir til Nordpolen ved å la polarskuta "Fram" fryse inn i isen. Klissete aktivitet: Isen beveger seg på samme måte som sirup. Lag et lite dal- og fjell-landskap i en eske med sand. Hell på en boks sirup der det burde vært et høyfjellsvann. Se hvordan "sirup-breen" beveger seg nedover i dalene og former landskapet. Sirupen graver, og den dytter sanden foran seg.
Mer å gjøre Dra på dagstur til vann Del en agurk på langs. Vei den. La den ligge til neste møte. Vei den. Hva har skjedd? Studer en bekk. Lag demninger, se hvor vannet renner (strømmer, bakevjer, bølger etc) Lag (eller lek med) en dampmaskin Lag en vannmølle Studer livet i et vann Lag isskulpturer Lær om Fridtjof Nansen og hans "innfrysingsprosjekt"
Forfatter: NSFPublisert: 07.05.2008
Sidestatistikk
173
Besøkende
Topp 95–100%: snitt 604.9 besøkende (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 156.3 besøkende (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 98 besøkende (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 68.7 besøkende (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 54 besøkende (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 43.1 besøkende (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 35.7 besøkende (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 30.2 besøkende (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 24.3 besøkende (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 19.4 besøkende (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 16.3 besøkende (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 13.6 besøkende (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 11.2 besøkende (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 9.2 besøkende (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 7.5 besøkende (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 5.7 besøkende (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 4.3 besøkende (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 3.1 besøkende (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 2 besøkende (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 1 besøkende (82 sider)
Topp 6%
58.2%
Scrolldybde
Topp 95–100%: snitt 90.2 scrolldybde (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 79.1 scrolldybde (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 75.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 73.3 scrolldybde (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 71.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 69.7 scrolldybde (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 68.5 scrolldybde (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 67.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 66.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 65 scrolldybde (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 63.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 62.6 scrolldybde (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 61.4 scrolldybde (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 60 scrolldybde (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 58.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 57.3 scrolldybde (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 55.6 scrolldybde (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 53.2 scrolldybde (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 50 scrolldybde (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 40.8 scrolldybde (82 sider)
Topp 74%
57s
Tid per besøk
Topp 95–100%: snitt 141.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 97.4 tid per besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 81.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 72.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 65.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 60.8 tid per besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 55.7 tid per besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 51.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 46.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 43.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 40.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 36.5 tid per besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 33.5 tid per besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 29.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 27.1 tid per besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 23.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 20.9 tid per besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 17.9 tid per besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 13 tid per besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 5.3 tid per besøk (82 sider)
Topp 31%
0.11%
Andel av besøk
Topp 95–100%: snitt 0.4 andel av besøk (82 sider)
Topp 90–95%: snitt 0.1 andel av besøk (82 sider)
Topp 85–90%: snitt 0.1 andel av besøk (83 sider)
Topp 80–85%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 75–80%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 70–75%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 65–70%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 60–65%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 55–60%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 50–55%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 45–50%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 40–45%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 35–40%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 30–35%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 25–30%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 20–25%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 15–20%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 10–15%: snitt 0 andel av besøk (83 sider)
Topp 5–10%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 0–5%: snitt 0 andel av besøk (82 sider)
Topp 6%
Prioritering
Todo
Kommentarer
KI-assistent17.04.2026 17:25
Originalen «Vannets egenskaper» er et møteforslag for småspeidere med to distinkte innholdstyper:
SuggestedContent #645 – «Vannets egenskaper – eksperimenter og utforskning» (aktivitet): Selve møteinnholdet med fem eksperimenter/aktiviteter om aggregattilstander, vannmolekyler, overflatespenning, is og isbreer. Fremgangsmåten er skrevet om og strukturert med tydelige overskrifter og steg. Forberedelser, utstyr, sikkerhet og utfordringer er skrevet fra bunnen basert på originalens innhold.
SuggestedContent #648 – «Visste du at? – Fakta om vann» (fagstoff): Faktaene som lå i originalens «Forberedelser»-felt er løftet ut som et selvstendig fagstoff-innhold. Disse faktaene er ikke forberedelser i egentlig forstand, men bakgrunnskunnskap og «Visste du at?»-innslag som passer bedre som fagstoff.
Hvorfor delt: Originalen blander faktainformasjon (i forberedelsesfeltet) med selve aktiviteten. Faktaene er nyttige som selvstendig fagstoff som kan gjenbrukes i andre sammenhenger (f.eks. møter om miljø, vann eller naturkunnskap), uavhengig av eksperimentene.
Eksisterende innhold: Det finnes relatert innhold om vann i databasen (bl.a. «Alt trenger vann for å leve!», «Bland olje og vann», «Ferskvann», «Dagstur til vann»), men ingen av disse dekker vannets egenskaper og aggregattilstander på denne måten.
Originalen «Vannets egenskaper» er et møteforslag for småspeidere med to distinkte innholdstyper:
SuggestedContent #645 – «Vannets egenskaper – eksperimenter og utforskning» (aktivitet): Selve møteinnholdet med fem eksperimenter/aktiviteter om aggregattilstander, vannmolekyler, overflatespenning, is og isbreer. Fremgangsmåten er skrevet om og strukturert med tydelige overskrifter og steg. Forberedelser, utstyr, sikkerhet og utfordringer er skrevet fra bunnen basert på originalens innhold.
SuggestedContent #648 – «Visste du at? – Fakta om vann» (fagstoff): Faktaene som lå i originalens «Forberedelser»-felt er løftet ut som et selvstendig fagstoff-innhold. Disse faktaene er ikke forberedelser i egentlig forstand, men bakgrunnskunnskap og «Visste du at?»-innslag som passer bedre som fagstoff.
Hvorfor delt: Originalen blander faktainformasjon (i forberedelsesfeltet) med selve aktiviteten. Faktaene er nyttige som selvstendig fagstoff som kan gjenbrukes i andre sammenhenger (f.eks. møter om miljø, vann eller naturkunnskap), uavhengig av eksperimentene.
Eksisterende innhold: Det finnes relatert innhold om vann i databasen (bl.a. «Alt trenger vann for å leve!», «Bland olje og vann», «Ferskvann», «Dagstur til vann»), men ingen av disse dekker vannets egenskaper og aggregattilstander på denne måten.