Fridtjof Nansen (1861–1930) er en av Norges mest kjente personligheter – polfarer, vitenskapsmann, diplomat og humanist. Han er et forbilde for speidere fordi han kombinerte friluftsliv og mestring med engasjement for andre mennesker.

Oppvekst og vitenskapelig bakgrunn

Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 på gården Store Frøen i Oslo. Han vokste opp med Nordmarka som nærmeste nabo og likte godt å ferdes i villmarka – han kunne streife omkring i flere uker i ett sett. Han lærte å klare seg med lite, både av utstyr og mat, og samlet planter og studerte dyrene.

Dette la grunnlaget for vitenskapsmannen Nansen. Han ble zoolog og oseanograf (læren om havet) og tok sin doktorgrad i oseanografi i Bergen. Under arbeidet med doktorgraden ble han klar over behovet for å sikre værmeldinger, og mente at man måtte observere ishavet for å greie dette.

Over Grønlands innlandsis (1888)

For å utforske de nordlige områder begynte Nansen planleggingen av en tur for å krysse Grønland på ski. Han ville gå fra øst mot vest – i motsetning til de som hadde prøvd før. Problemet var at ved å gå fra øst mot vest fantes det ingen returveier.

Sommeren 1888 startet ekspedisjonen. 17. juli ble det endelig en åpning i isen, og etter 12 dagers arbeid kom de 6 mennene til land. Etter 6 dager på innlandsisen nådde de en høyde av 2000 meter. Nansen hadde selv konstruert mye av utstyret, blant annet lette sleder som kunne utstyres med seil. Etter 6 ukers ferd nådde ekspedisjonen Grønlands vestkyst.

Vel tilbake offentliggjorde han sine vitenskapelige undersøkelser. Nansen var nå 28 år gammel. Ekspedisjonen hadde gjort ham berømt og han ble sett opp til som et forbilde for verdens ungdom.

Fram-ekspedisjonen (1893–1896)

Etter Grønlandsferden begynte Nansen planleggingen av neste ekspedisjon. Over og rundt Nordpolen lå det en iskappe. Tidligere ekspedisjoner hadde nådd fram til denne iskappen, men forsøkene på å nå Nordpolen til fots hadde vært mislykkede. Hvis et skip frøs inne i disse farvann, betydde det den sikre død – skuta ville bli skrudd ned av isen og synke.

En forsker hevdet at det måtte gå en strøm fra Sibir over Polhavet. Nansen tenkte at kunne det drive vrakrester denne veien, måtte havstrømmen også kunne bringe en skute over. Han planla å la seg fryse inne på Sibirkysten og vente på at han i løpet av 3–5 år skulle bli ført med strømmen over til Grønland.

Til dette formål trengte han et helt spesielt skip. Han tok kontakt med den kjente båtbygger Colin Archer i Larvik. Archers idé var å bygge et skip etter samme prinsipp som hans kjente losbåter – kort og bredt (11 × 31 meter), med rundt bunn slik at isen skulle løfte skipet istedenfor å skru det ned. Utenpå tømmeret var skipet kledd med en ishud av stålplater. Båten ble døpt Fram – ingen vei tilbake fantes.

I september 1893 nådde 12 vitenskapsmenn og sjøfolk de Ny-Sibirske øyer. Det gikk som ventet: skipet ble løftet opp av isen og drev sakte vestover. I begynnelsen av det andre året forsto Nansen at de ikke ville drive over Nordpolen.

På ski mot Nordpolen

Nansen satte i gang sin plan B. Han og Skiensmannen Hjalmar Johansen forlot Fram og prøvde å nå Nordpolen på ski – vel vitende om at de aldri ville kunne ta igjen Fram.

I løpet av skiferden nådde de lenger nord enn noen andre hadde gjort. På 86°14' nord plantet de det norske flagget og snudde for å gå sørover igjen. Etter 4 måneders slit nådde de Franz Josefs land og overvintret der. Da våren kom støtte de på en britisk polarekspedisjon som brakte Nansen og Johansen til Tromsø i august 1896.

Nansen hadde fått bevist sin teori om ishavsstrømmene. I 1897 ble han professor i oseanografi i Oslo.

Unionsoppløsningen med Sverige (1905)

På slutten av 1800-tallet var det sterke krefter i Norge for å få landet ut av unionen med Sverige. Nansen var en ivrig tilhenger av selvstendighetspartiet. Hans internasjonale berømmelse gjorde det lettere for ham å få adgang hos stormaktene for å forklare Norges situasjon. Nansens forhandlinger bidro sterkt til at unionsoppløsningen gikk så raskt som den gjorde.

Nansen ble det selvstendige Norges første sendemann i London.

Den 1. verdenskrig (1914–1918)

Under den første verdenskrig arbeidet Nansen ivrig for å få USA til å hjelpe Norge med matvarer. Den norske kyst var blokkert av ubåter og det var problemer med landets matforsyninger. Det lyktes Nansen å løse dette problemet.

Folkeforbundet og flyktningearbeidet (1920–1930)

Den første verdenskrig var krigen som skulle gjøre en slutt på alle framtidige kriger. I 1920 ble Nasjonenes Forbund (Folkeforbundet) opprettet for å overvåke at ingen krig skulle starte og at menneskene fikk en trygg verden å leve i.

Det var Folkeforbundet som henvendte seg til Nansen for å få ham til å organisere hjemsendelse av ca. 500 000 krigsfanger fra Russland tilbake til sine hjemland. Siden organiserte han hjelpearbeidet for ca. 1 500 000 mennesker som var blitt flyktninger som følge av den første verdenskrig. Et stort problem var at disse menneskene ikke hadde pass. Nansen løste dette ved å utstede et nødpass som fikk navnet Nansen-passet.

I Russland var det i begynnelsen av 1920-årene oppstått en stor hungersnød, men Folkeforbundet ville ikke engasjere seg. Nansen tok imidlertid skjeen i sin egen hånd og reiste fra land til land for å samle inn penger til hjelpearbeid i Russland. På denne måten reddet han millioner av russere fra sultedøden.

Etter den tyrkisk-greske krig engasjerte han seg også for å finne brukbare løsninger, og det armenske folk sto Nansens hjerte nær.

For sin store innsats i hjelpearbeidet for verdens svake ble Nansen i 1922 tildelt Nobels fredspris. Han representerte Norge i Folkeforbundet fra 1922 til sin død i 1930. Folkeforbundet ble formelt oppløst i 1946 og erstattet med De Forente Nasjoner (FN).

Nansen døde 13. mai 1930 og ble gravlagt i Oslo den 17. mai. En stor nordmann og menneskevenn var gått bort.

Kilder og referanser

Tekst- og kartopplysningene har sin bakgrunn i diverse uspesifiserte kilder. Bilder hentet fra Aschehougs Norges historie og Byminnehefte utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel.