Fridtjof Nansen Publisert på speiding.no ↗

FRIDTJOF NANSEN
(1861 - 1930)

NANSENS OPPVEKST

Fridtjof Nansen var født 10. oktober 1861 på gården Store Frøen i Oslo. Han vokste opp med Nordmarka som nærmeste nabo.

Han likte godt å ferdes i villmarka og kunne streife omkring i flere uker i ett sett. Han lærte å klare seg med lite, både av utstyr og mat. Han samlet planter og studerte dyrene.

Dette førte til vitenskapsmannen Nansen. Han ble zoolog og oseanograf (læren om havet). Han tok sin doktorgrad i oseanografi i Bergen.

Under arbeidet med doktorgraden ble han klar over behovet for å sikre værmeldinger, og mente at man måtte observere ishavet for å kunne greie dette.

SANG: I skauen, på vidda

INSTRUKSJON: Værlogg
Dere kan for eksempel bruke disse skjemaene til instruksjon.

OVER GRØNLANDS INNLANDSIS

For å utforske de nordlige områder, begynte Nansen planleggingen av en tur for å krysse Grønland på ski. Han ville gå fra øst mot vest, i motsetning til de som hadde prøvd før - de hadde gått den andre vegen. Problemet var bare at ved å gå fra øst mot vest var det ingen returveier.

Sommeren 1888 startet ekspedisjonen. 17. juli ble det endelig en åpning i isen. Da kunne de komme inn til land med 6 mann i robåten. Etter 12 dagers arbeid kom de til land.

Etter 6 dager på innlandsisen nådde de en høyde av 2000 meter. Nansen hadde selv konstruert mye av utstyret, blant annet lette sleder som kunne utstyres med seil.

Etter 6 ukers ferd nådde ekspedisjonen Grønlands vestkyst.

Vel tilbake offentliggjorde han sine vitenskaplige undersøkelser. Nansen var nå blitt 28 år gammel. Ekspedisjonen hadde gjort han berømt og han ble sett opp til som et forbilde for verdens ungdom.

OPPGAVE: Mini-orientering. Hvilket sted nådde de på vestkysten?

FRAM

Etter Grønlandsferden begynte Nansen planleggingen av neste ekspedisjon. Over og rundt Nordpolen lå det en iskappe. Flere ekspedisjoner hadde nådd fram til denne iskappen, men forsøkene på å nå Nordpolen til fots hadde vært mislykkede. Hvis et skip frøs inne i disse farvann betydde det den sikre død. Skuta ville bli skrudd ned av isen og synke.

En amerikansk ekspedisjonsskute ble en gang tidligere skrudd ned av isen langt nord. Mange år senere fant man rester av ekspedisjonen på Grønlands kyst.

En forsker hevdet derfor at de måtte gå en strøm fra Sibir over Polhavet. Nansen tenkte at kunne det drive vrakrester denne veien, måtte havstrømmen også kunne bringe en skute over. Han planla derfor å la seg fryse inne på Sibirkysten og vente at han i løpet av 3-5 år skulle bli ført med strømmen over til Grønland. Han håpet at skipet skulle drive over Nord-polen.

Men til dette formål trengte han et helt spesielt skip.

Han tok kontakt med den kjente båtbygger Colin Archer som bodde i Larvik. Archers idé var å bygge et skip etter sammen prinsipp som hans kjente losbåter. Båten hadde form som et nøtteskall - kort og bredt -- 11 x 31 meter. Skipet var bygget av tømmer, ekstra sterkt og rundt i bunnen slik at isen skulle løfte skipet istedenfor å skru det ned. Utenpå tømmeret var skipet kledd med en ishud av stålplater.

Båten ble døpt "Fram - noen vei tilbake fantes ikke".

I september 1893 nådde så 12 vitenskapsmenn og sjøfolk de Ny-Sibirske øyer. Det gikk som ventet. Skipet ble løftet opp av isen og drev sakte vestover. Underveis drev mannskapet vitenskaplige undersøkelser. I begynnelsen av de andre året forsto Nansen at de ikke ville drive over Nordpolen.

LEK: Ballongstafett
Utstyr: 1 bok eller papplate og 1 ballong pr. patrulje

Patruljeoppstilling. Stafettlek hvor man ballanserer en ballong på en bok eller papp-plate for å illudere hvoran isen løftet båten og bar den framover.

PÅ SKI MOT NORDPOLEN

Nansen satte derfor i gang sin plan 2. Han og en av de andre ekspedisjonsdeltakerne - Skiensmannen Hjalmar Johansen - skulle forlate Fram og prøve å nå Nordpolen på ski.

De visste at de aldri ville kunne ta igjen Fram.

I løpet av skiferden nådde de lenger nord enn noen andre hadde gjort. På 86°14' nord plantet de det norske flagget og snudde så for å gå sydover igjen.

Etter 4 måneders slit nådde de Franz Josefs land og overvintret der. Da våren kom støtte de på en britisk polarekspedisjon som hadde overvintret litt lenger syd. Disse brakte Nansen og Johansen til Tromsø i august 1896.

Nansen hadde fått bevist sin teori om ishavsstrømmene. Denne teori og de andre vitenskapelige forskningsresultatene, ble godt mottatt.

I 1897 ble Nansen professor i oseanografi i Oslo.

Fram ankommer Oslo etter ekspedisjonen.

UNIONSOPPLØSNINGEN MED SVERIGE

På slutten av 1900-tallet var det sterke krefter i Norge for å få landet ut av unionen med Sverige. Nansen var en ivrig tilhenger av Selvstendighets-partiet. Hans internasjonale beømmelse gjorde det lettere for han å få adgang hos stormaktene for å forklare Norges situasjon. Nansens forhandlinger bidro nok sterkt til at unionsoppløsningen med Sverige gikk så raskt som den gjorde.

Nansen ble det selvstendige Norges første sendemann i London.

Det var først etter unionsoppløsningen i 1905 at Norge fikk sitt rene orlogsflagg. Det kan vel passe godt at vi ser litt på flaggets historie og den kamp som førtes for å få det flagg vi har i dag.

INSTRUKSJON: Flaggets historie - bruk for eksempel denne informasjonen.

SANG: Flaggreglene

DEN 1. VERDENSKRIG

Under den 1. verdenskrig - 1914-1918 - arbeidet Nansen ivrig for å få U.S.A. til å hjelpe Norge med matvarer. Den norske kyst var blokert av ubåter og det var problemer med landets matforsyninger. Det lyktes Nansen å løse dette problemet.

FOLKEFORBUNDET OG FLYKTNINGEARBEIDET

Den første verdenskrig var krigen som skulle gjør en slutt på alle framtidige kriger. I 1920 ble man så enige om å opprette Nasjonenes Forbund som skulle overvåke at ingen krig skulle starte og at menneskene fikk en trygg verden å leve i. Opprinnelig var det de seirende stater med undtak av U.S.A. samt en del av de nøytrale statene fra 1. verdenskrig som var med. Senere kom også flere av de beseirede land med.

Det var Folkeforbundet som henvendte seg til Nansen for å få ham til å organisere hjemsendelse av ca. 500.000 krigsfanger fra Russland tilbake til sine hjemland. Siden organiserte han hjelpearbeidet med å skaffe hjelp til ca. 1.500.000 mennesker som var blitt flyktninger som følge av den 1. verdenskrig. Nansens skaffet disse menneskene et nytt hjemland, arbeid og boliger. Det store problem var at disse menneskene ikke hadde pass. Nansen løste dette problem ved å utstede et nødpass som fikk navnet "Nansen-passet".

I Russland var det i begynnelsen av 1920-årene oppstått en stor hungersnød, men Folkeforbundet ville ikke engasjere seg i noe hjelpearbeid. Nansen tok imidlertid skjeen i sin egen hånd og reiste fra land til land for å samle inn penger til et hjelpearbeid i Russland. På denne måten reddet han millioner av russere fra sultedøden.

Etter den tyrkisk-greske krig engasjerte han seg også for å finne brukbare løsninger. Det armenske folk sto Nansens hjerte nær. Han gjorde sitt ytterste for at dette ulykkelige folkeslag skulle bli ført tilbake til sitt hjemland.

For sin store innsats i hjelpearbeidet for verdens svake, ble Nansen i 1922 tildelt Nobels fredspris. Nansens representerte Norge i Folkeforbundet fra 1922 til sin død i 1930. Folkeforbundet ble formelt oppløst i 1946 og erstattet med De Forente Nasjoner (FN).

Nansen døde 13. mai 1930 og den 17. mai ble han gravlagt i Oslo. En stor nordmann og menneskevenn var gått bort.

OPPGAVE: FN-symboler - bruk for eksempel denne oppgaven.

Tekst- og kartopplysningene har sin bakgrunn i diverse uspesifiserte kilder.
Bilder hentet fra Aschehougs Norges historie og Byminnehefte utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel.