• Velg en bakgrunnshistorie og en gjenstand som gir mening i den valgte konteksten (se Fremgangsmåte for ideer).
• Bestem hvilke poster løypa skal ha og legg opp en passende rute i terrenget.
• I mørketiden er refleksløype et godt alternativ; ellers bruk sportegn eller orientering etter kart.
• Instruér ledere, rovere eller andre hjelpere som skal spille roller som vaktposter – de må vite nøyaktig hva de skal gjøre og ikke gjøre.
• Skriv postinstrukser tilpasset patruljenes nivå.
• Sørg for at postinstruksene er plassert langt nok unna vaktposten til at patruljen ikke er synlig for vakta mens de forbereder seg (20–30 meter holder i skog).
• Tilpass løypas lengde og antall poster til tilgjengelig møtetid og antall patruljer, slik at patruljene ikke går helt oppi hverandre.
• Planlegg hvem som åpner møtet og sender patruljene av gårde, og hvem som følger vaktene ut i løypa – helst ikke samme person.

• Én gjenstand per patrulje som skal smugles (tilpasset bakgrunnshistorien)
• Reflekser i ulike farger (hvis mørkt): hvit for løypevisere, gul for postinstruks, rød for vaktpost, tydelig markering for MÅL. Tips: lokale banker eller trafikkstasjoner deler gjerne ut reklamereflekser gratis.
• Sportegn-materiell eller kart og kompass (hvis lyst ute)
• Utstyr til de valgte postoppgavene (varierer – se Fremgangsmåte for eksempler)

Bakgrunnshistorie og gjenstand

Velg en bakgrunnshistorie som gir mening for aldersgruppen og passer til anledningen. Gjenstanden som skal smugles bør ha en tydelig begrunnelse for hvorfor den er viktig å frakte. Eksempler:
- En historisk artefakt som må bringes til et museum (eller reddes fra en som vil stjele den)
- En hemmelig melding eller et dokument som må leveres til rett person
- En gjenstand knyttet til et bærekraftsmål, en historisk hendelse eller en kjent person
- Noe patruljene selv har laget eller funnet, som nå skal «hjem»

For stifinnere kan lederen presentere oppdraget; for vandrere kan patruljene selv velge gjenstand og lage bakgrunnshistorien.

Gjennomføring

Patruljene sendes ut med 5–10 minutters mellomrom. Underveis finner de postinstrukser som forteller hva de må gjøre for å komme forbi neste vaktpost. Vaktene skal late som de leter nøye etter gjenstanden – men ikke finne den. De må på forhånd vite hvor gjenstanden er gjemt, slik at de kan lete dårlig akkurat der. Målet er at alle patruljene klarer seg gjennom, men at de hele veien føler at de er nær ved å bli tatt.

Eksempler på posttyper

Løpe/snike-poster
Patruljen må ta seg forbi vakta gjennom vanskelig terreng eller naturlige hindringer, fordi vakta patruljerer den enklere stien/lysningen. Eventuelt kan noen i patruljen «ofre seg» og tiltrekke seg vaktens oppmerksomhet, mens andre sniker seg forbi med gjenstanden.

Gjemme-poster
Patruljen må skjule gjenstanden på seg selv eller i gjenstander de har med, slik at vakta ikke finner den ved inspeksjon. Eksempler:
- Spjelke et «brukket ben» og gjemme gjenstanden inni spjelken
- Lage en båre og gjemme gjenstanden i den
- Feste en hylse av bark rundt gjenstanden og kamuflere den i en sekk med ved
- Gjemme gjenstanden i ei eske med dobbelt bunn
- Kamuflere gjenstanden som en del av stanga til patruljens banner

Transport-poster
Patruljen sender gjenstanden forbi vakta uten å bære den selv. Eksempler:
- Feste et fiskesnøre i gjenstanden, legge den fra seg rett før vakta, og hale den forsiktig til seg etter inspeksjonen
- Kaste gjenstanden forbi vakta (pass på at den kan finnes igjen)
- Sende gjenstanden langs en zip-line eller heise den ned en skrent
- Fløte gjenstanden forbi vakta nedover en bekk (kun hvis man er sikker på at den stopper et kjent sted)

Progresjon mellom poster

Bygg inn stigende vanskegrad: vakta på post 2 bør tydelig vise at taktikken fra post 1 ikke lenger ville ha virket. Hvis post 3 brukte eske med dobbelt bunn, bør vakta på post 4 oppdage den doble bunnen – men gjenstanden er selvsagt ikke der lenger.

Refleksjon etter løypa

Samle patruljene og snakk om hva de gjorde, hva som fungerte og hva de ville gjort annerledes. For vandrere: la patruljene selv evaluere og gi tilbakemelding til hverandre.

Sikkerhetsutfordringer varierer med terrenget løypa går i (elv, hengemyr, stup – husk at terreng utenfor selve løypa er relevant hvis det er mulighet for å gå seg vill) og med hva de ulike postoppgavene inneholder (klatring, ild, bruk av kniv/øks). Gjør en konkret risikovurdering basert på det valgte terrenget og oppgavene. Sørg for at det er nok voksne tilgjengelig – én vakt per post, pluss ekstra om patruljene trenger assistanse underveis.

• Oppgavene på postene kan gjøres mer eller mindre krevende alt etter patruljenes nivå og erfaring.
• Sørg for nok ledere/hjelpere: én vakt per post, pluss ekstra om patruljene trenger assistanse. Vaktene kan ikke hjelpe patruljene – de spiller jo fienden.
• Den som skal følge vaktene ut i løypa bør ikke være samme person som åpner møtet og sender patruljene av gårde, ellers går det vekk unødvendig tid til venting.
• Vaktene må instrueres godt på forhånd: de skal lete nøye etter gjenstanden – uten å finne den. De må vite på forhånd hvor den er gjemt, slik at de kan lete dårlig akkurat der.
• For vandrere: vurder om patruljene selv kan planlegge deler av løypa eller velge egne strategier for å løse postene.