"Smuglerløype om "Kongens ankus"" Upublisert

Forkunnskap: Flokken bør ha vært igjennom Jungelbok-historien om "Kongens ankus" før dette møtet finner sted (f.eks. ved lesing / dramatisering / diskusjon) slik at de skjønner betydningen av gjenstanden, hvorfor mange mennesker vil ha tak i den, og hvorfor Mowgli mener at det er viktig at den bringes tilbake til kobraens hule. Forberedelser: bestemme hvilke poster man skal ha med, legge opp en passende løype. I den mørke årstiden vil refleksløype være et godt alternativ, ellers bruke sportegn eller orientering etter kart. Instruere ledere eller andre hjelpere som skal spille roller som vaktposter.

En ankus per patrulje (å lage denne kan være en aktivitet i seg selv, med spikking og forskjellige former for utsmykning, men det må i så fall skje på et eget møte, man rekker ikke begge deler på samme møte). Reflekser (hvis mørkt) eller materiale til andre sportegn (hvis lyst), evt. kart og kompass. Øvrig utstyr alt avhengig av hva slags utfordringer man velger å ha på postene.

Presenter raskt bakgrunnshistorien (om ikke annet for repetisjon): Mowgli har tatt en verdifull gjenstand (Kongens ankus) fra et skattkammer som ble bevoktet av den hvite kobraen Thuu. Men ankusen forårsaket seks menns død bare på en kveld, og Mowgli bestemte seg for at den måtte bringes tilbake til kobraens hule. (Jfr. Jungelbokas kapittel "Kongens ankus"). MEN (i motsetning til boka), Mowgli har skadet foten og er ikke i stand til å bringe ankusen tilbake selv, han har derfor bedt ulvungene om å gjøre dette for ham. Det er imidlertid mange grådige mennesker som vil ha tak i ankusen, og ulvungene må løse vanskelige oppgaver underveis for å klare å bringe ankusen tilbake til kobrahulen.

Ulvungene går patruljevis (f.eks. med 5-10 minutts mellomrom) ut i løypa. Hver gang de nærmer seg en vaktpost, vil de finne en postinstruks som forteller dem hva de skal gjøre for å kunne komme seg forbi den neste vakta. Ha gjerne "Tips fra Mowgli" som overskrift, dvs. det er Mowgli som har gitt ulvungene dette tipset for hvordan de skal lure den neste vakta. Postinstruksen må befinne seg langt nok unna stedet der vakta står til at patruljen ikke er synlige for vakta når de gjør sine forberedelser, men i skog trenger ikke dette være mer enn 20-30 meter. Vurder ut fra barnas / patruljenes modenhetsnivå hvorvidt det trengs en voksen til å hjelpe dem på postene (enten en som følger hver patrulje rundt, eller en som står ved hver postinstruks), de som spiller rollen som vakt kan jo slett ikke hjelpe barna siden de tvert imot skal (late som) prøve å finne ankusen.

Utfordringene på postene kan varieres alt etter smak og behag, for eksempel:

Poster som simpelthen går ut på å løpe eller snike seg forbi vakta. Kanskje at man må ta seg gjennom spesielt vanskelig terreng og forbi naturlige eller konstruerte hindringer fordi vakta patruljerer det enklere terrenget (stien / lysningen). Eventuelt også at noen i patruljen "ofrer seg", tiltrekker seg oppmerksomhet og blir stoppa av vakta, men det er andre som sniker seg forbi med ankusen.

Poster som går ut på å skjule ankusen på seg selv, eller i andre gjenstander man har med seg, slik at vakta ikke finner den til tross for inspeksjon. Det enkleste er å skjule den under klær (forutsetter litt "dum" vakt), mer avansert kan man late som en i patruljen har brukket benet, spjelke dette og samtidig gjemme ankusen inni spjelken, eller tilsvarende lage ei båre og gjemme ankusen et sted inni båra, feste en hylse av bark rundt ankusen og kamuflere den i en sekk med ved, gjemme ankusen i ei eske med dobbelt bunn, kamuflere ankusen som en del av stanga til patruljens banner, ... Bare fantasien setter grenser for hva man kan finne på her.

Poster som går ut på å få ankusen forbi posten på en annen måte enn å bære den forbi. F.eks. feste et fiskesnøre i ankusen og legge den fra seg på bakken like før man går fram til vakta, og så hale den forsiktig til seg når man er ferdig med inspeksjonen og har kommet på trygg avstand forbi vakta. Eller kaste den forbi vakta - men da avhengig av at dette gjøres på en slik måte at man klarer å finne den igjen etterpå (og at det ikke er for stor risiko for å treffe vakta i hodet...) Eller sende ankusen forbi vakta med en slags zip-line eller heise den ned en skrent, hvis terrenget innbyr til dette, eller fløte den forbi vaktposten nedover en bekk (så sant forholdene tilsier at man er sikker på hvor den vil stoppe så man finner den igjen...)

Uansett hva slags poster man velger å ha med, er plottet er at alle patruljene skal klare seg gjennom løypa så sant de gjør et greit forsøk på å løse oppgavene - men at de skal ha følelsen av at de hele tiden er nær ved å bli tatt. Vaktene som skal stå i løypa må derfor være godt instruert på forhånd om å være skumle og strenge (dog ikke så skumle at barna får mareritt av det...) og lete nøye etter ankusen UTEN å finne den. Dette innebærer at de må vite på forhånd hvor den er, slik at de ikke finner den ved et uhell men kan lete litt dårlig akkurat på det stedet... men gjerne slik at de SÅ VIDT ikke finner den. På løpe/snike-oppgaver blir det tilsvarende mest spennende hvis vakta så vidt ikke får tak i speiderne / den speideren som bærer ankusen.

Det er også gunstig om man kan få til en progresjon i vanskegrad fra post til post, dvs. at det som må gjøres blir mer og mer sofistikert. Hvis post 1 bare var å gjemme ankusen under jakka, bør vakta på post 2 gjøre en undersøkelse som klart viser at taktikken fra post 1 ikke lenger ville ha virket (f.eks. forlange at alle tar av seg ytterjakkene og rister dem, eller gjøre en rask kroppsvisitering - men selvsagt innen anstendige grenser). Hvis post 3 gikk ut på å gjemme ankusen i ei eske med dobbelt bunn, bør vakta på post 4 oppdage denne doble bunnen og bli svært ivrig - men da er ikke ankusen lenger der men et annet sted.

Hvis man har tilgang til et terreng med ei grotte eller bunker som kan fungere som kobraens skattkammer, kan dette være et passende mål for løypa. Men dette er ingen nødvendighet, barna har vanligvis god nok fantasi til å få et hvilket som helst sted til å fungere som mål for løypa.

Sikkerhetsutfordringer vil variere alt etter terrenget som løypa går i (elv? hengemyr? stup? - husk at terreng utenfor selve løypa også er relevant hvis det er mulighet for at de går seg vill), samt hva de ulike oppgavene underveis inkluderer av aktiviteter (klatring? ild? bruk av kniv/øks?), og må vurderes konkret ut fra dette.

Kapitlet "Kongens ankus" i Jungelboka.

Formuleringen av postinstruksene bør tilpasses barnas modenhetsnivå, pass særlig på at det ikke blir for lange tekstlige forklaringer på hva som skal gjøres, bruk heller illustrasjoner der dette kan passe. Selve oppgavene på postene kan også gjøres mer eller mindre vanskelige alt etter hva barna kan forventes å få til. Temaet "eske med dobbelt bunn" kan varieres helt fra det svært enkle (patruljen får en fiks ferdig eske med dobbelt bunn hvor det bare er å løfte opp bunnen, putte ankusen nedi, skyve bunnen på plass igjen og så fylle eska med noe passende skrot) til gradvis mer avanserte utfordringer hvor de må sette sammen eska selv, lage bunnen selv osv. Viktig å passe på at man har nok ledere, rovere eller andre voksne hjelpere tilgjengelig for å gjennomføre møteopplegget, og at hver vet hva de skal gjøre. Man trenger ei vakt per post. Hvis patruljene må følges rundt eller ha noe assistanse til å gjennomføre oppgavene foran hver vaktpost, trenger man enda flere voksne. Også hensiktsmessig om den som skal følge postmannskapene ut i løypa (hvis de ikke på forhånd vet hvor den går), ikke er samme person som skal åpne møtet og sende patruljene av gårde, ellers vil det gå vekk en del tid til venting (med mindre vaktene og den som har lagt løypa har anledning til å møte opp litt før møtet starter). Løypas lengde og antall poster må tilpasses tilgjengelig møtetid og antall patruljer som skal gjennomføre løypa, da det ikke er optimalt om patruljene blir gående helt oppi hverandre. Hvis det er refleksløype, bruk gjerne ulike refleksfarger, f.eks. Hvit for vanlige løypevisere, gul for postinstruks, rød for vaktpost og en diger M i refleksstriper for MÅL. For å slippe å belaste en trang gruppeøkonomi med kjøp av reflekser, vær oppmerksom på muligheter for å få gratis reklamereflekser f.eks. av lokale banker eller trafikkstasjoner.