KI-samtale: Kven bur i eit dødt tre?

{found: true, count: 1, results: [{source: "OriginalContent", id: 1861, title: "Kven bur i eit dødt tre?", contenttypes: "Aktivitet", agegroups: "Bever, Småspeider, Stifinner, Vandrer", developmentareas: "F-6, K-3, S-6", seasons: "Vår, Sommer, Høst", description: "Bli kjend med det som lever i eit dødt gammelt tre og sjå korleis treet framleis har ein funksjon i skogen vår.", hassuggestions: false}]}

{found: false, message: "Ingen relatert innhold funnet for 'naturmangfold'"}

{url: "https://www.ostmarkasvenner.no/om-traernes-liv-etter-doden/", title: "Om trærnes liv etter døden", content: "Selv om vi utelukker bakteriene, lever minst 6000 arter i og på død ved i norsk skog, med sopp og insekter som de viktigste. Til sammenligning har vi bare om lag 300 fuglearter og 88 pattedyr i Norge. Noen ganger tjuvstarter disse prosessene alt mens trærne lever. Får et eiketre stå i fred i et par–tre hundre år, vil sopp og insekter begynne å mykgjøre og fortære de døde cellene inne i stammen. Et hulrom dannes, halvveis fylt med næringsrik vedmuld, en miks av råtten ved, sopp og billebæsj. Fugl og flaggermus kan finne på å flytte inn her. Vedmulden blir en eksklusiv restaurant med utsøkte råvarer, sett med billeblikk, og en rekke truete arter finner du kun i slike gamle og hule eiketrær. Trær blir til jord i en prosess få vil kalle fargesprakende, og enda færre betegne som velduftende. Paletten er nyanser av beige, brunt og svart. Luktene er fundamentale og rå og like gamle som livet på landjorda; en eim av væte, mugg og mold. Hvorfor tenker vi på nedbrytning og råte som noe trist, endog ekkelt? Selvsagt er det frustrerende at ting vi har skapt av treverk, ikke varer. Vi ser det som forfall når naturen tar tilbake næringen i materialer vi har bygd noe av. Men det hadde vært rimelig klønete å bygge og bo om alt av gamle bygninger og gjenstander og avfall bare ble værende til evig tid (selv om arkeologer muligens hadde blitt henrykt). Eller kanskje skyr vi disse prosessene fordi de minner oss om vår egen forgjengelighet, et slags memento mori – husk du skal dø – hvisket til oss fra naturen selv. For tross vår dominans skal også vi inn i resirkuleringens hjul. Er døden annerledes i skogen? Den er ikke bortgjemt, fortrengt og fortiet. Forfall og forråtnelse inngår i helheten. Sett fra individets ståsted er døden slutten, men fra økosystemets perspektiv er den like mye en begynnelse. Resirkulering av organisk materiale utgjør den ene halvdelen av livets sirkel og er et nødvendig grunnlag for nytt liv. Kan vi ta med oss noe herfra, et mer økologisk forhold til vedlikehold, forfall og avfall? Kanskje noe vi har nytte av, når vi skal gå fra en lineær økonomi, en bruk-og-kast-økonomi, til en sirkulærøkonomi, der avfall er ressurser? Enkelt forklart kan vi si at det er tre økologiske hovedgrunner til at de døde trærne er slik en vesentlig del av en levende skog: For det første skaper døde trær levesteder for en stor andel av skogens arter. For det andre; gjennom jobben disse artene gjør, frigjøres næring som trær og annen vegetasjon trenger for å vokse. For det tredje holder døde trær på jord og snø, og bidrar slik til å redusere risiko for ras og skred. Mye foregår i det skjulte, men noe er stort nok til at vårt blikk kan fange det. Som at en morken låg kan være en slags barnepike for nye treplanter, med små graner på geledd bortetter. Den morkne stammen byr på et trygt sted å spire for småtrærne, fri for den harde konkurransen fra skogbunnens arter. På engelsk omtales slike læger for «nurse logs», på norsk kaller vi det uten omsvøp for «kadaverforyngelse». Rot med mening Neste gang du er på skogstur, ta deg en pause. Finn deg et tre som har gått over ende slik at stammen danner en fin benk til en rast. Sett deg varsomt ned. Se deg rundt. Her, i norsk skog, lever om lag 25 000 arter. Hvor mange kan du se der du sitter? Gran, furu, bjørk? En kjøttmeis, kanskje? Er det sommer, ser du sikkert noen kjente blomsterplanter og dessuten noen innpåslitne fluer og mygg. La oss ta i litt og si at du ser hundre arter. Hvor i all verden er de andre 24 900? Mange er under baken din, rett og slett, der du sitter. Faktisk lever nesten en tredjedel av artene i skogen i og på dødt trevirke – i læger, gadd, stubber, greiner eller røtter. Det er bakterier, det er sopp av mange slag, det er biller og tovinger og vepser, det er skrukketroll og spretthaler og midd, moser og lav, samt et og annet virveldyr. Det betyr at døde trær er hjem for et utrolig artsmangfold, og dette mangfoldet er i stadig endring. Hver art i dette brune næringsnettet har nemlig sin unike rolle, og sine spesifikke krav. Det hele er som et uhorvelig langtekkelig teaterstykke, der scenen er en låg: Arter trer inn og blir en stund, nye aktører kommer til, mens andre forlater scenen. En langsom utskifting som varer helt til treet har tapt sine konturer og blitt til myk mold. At artene har ulike krav til hva slags død ved de vil fortære, er vesentlig. Tenk deg restaurantstrøket i en storby, i et land der folk spiser ute hele tiden. Enkelte innbyggere elsker indisk mat, andre hater krydder og trives med fiskeboller i hvit saus. Noen trenger bare en kjapp matbit på et gatekjøkken, andre foretrekker en langsom sjuretters. Vegetarianere unngår kjøtt, veganere spiser heller ikke ost og egg. Enkelte reager på gluten, andre tåler ikke melk, og noen få har krevende matallergier og en smal meny. For at alle innbyggerne skal bli fornøyde og få i seg det de trenger, behøver denne byen et mangfold av spisesteder. Akkurat slik er det i skogen også. Men her snakker vi artsspesifikke\n\n[... innhold forkortet, totalt 10789 tegn]"}

{url: "https://www.forskning.no/naturressursforvaltning-partner-skog/liv-i-dod-ved/753111", title: "Liv i død ved", content: "Annonse Saken er produsert og finansiert av Artsdatabanken - Les mer Liv i død ved ”Død ved”. Det høres ikke særlig sprudlende ut. Men her lever faktisk noen av Norges mest kresne arter. Artsdatabanken Artsdatabanken Beate Horg Beate Horg Beate Horg seniorrådgiver, kommunikasjon Publisert 21.09.2011 - 05:00 Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. Saken er produsert og finansiert av Artsdatabanken - Les mer I skogen ligger en sliten furu på bakken, omkranset av tørre, sprikende kvister. Vær og vind har gjennom årenes løp slitt livsgnisten sakte, men sikkert ut av den. Det du ser er død ved. Om noen år råtner kanskje veden helt, for å bli næring til ny skog.Men hva skjer akkurat nå?Hvis du ser godt etter, finner du sopp og lav, det surrer mygg og fluer, og noen biller kravler omkring i den døde veden. Et forstørrelsesglass vil avdekke aktivitet rundt hele den gamle furua. Dette er hva biologene kaller et ”hotspot-habitat” – her er det full fest med parring, yngling, liv og leven.Mange av artene som dukker opp i den døde veden, finner du også i Artsdatabankens rødliste.Biller på vei ut?I Rødlista er 706 biller listet opp som nær truet eller truet. 360 av disse finnes i skogen og av disse er 129 avhengige av å kravle på død ved.Ta for eksempel furupraktbille. Furupraktbilla er Nord-Europas største praktbille og kan bli mer enn 3 cm lang. Den er kritisk truet i hele Skandinavia. (Foto: Oddvar Hanssen, NINA) Den utvikles i svært grove stammer og stubber av gamle furuer som står på varme og solrike steder. Furupraktbillens larver går langt inn i veden og utviklingen til voksen bille tar normalt fire til sju år!I nyere tid er denne billen bare funnet på tre steder i Drangedal i Telemark, og har status som kritisk truet i Rødlista. Eremitten lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i hele Europa. Den er fredet i Norge. (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA) Et annet eksempel er eremitten.Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som nær truet i hele Europa og kritisk truet i Norge. Forskerne trodde den var utdødd her til lands inntil 2008, da noen plutselig oppdaget den i Tønsberg.Dette var det første funnet av levende eremitter på over 100 år.Våpenfluer og rovfluer mister sitt livsmiljø Det er også flere typer fluer som kan komme til å dø ut dersom de ikke har tilgang på død ved. Fluer er såkalte ”tovinger”, og av 238 tovinger som står på Rødlista, trenger 191 av dem død ved for å leve.Eksempler på slike tovinger er ildrovflue og barkvåpenflue.Ildrovflue er en ganske stor flue som det er lett å få øye på. Larven lever under barken på furutrær, hvor den spiser billelarver. Den spesielle flua har rødlistestatus som sårbar, og er kjent fra kun to lokaliteter i Vestfold.For barkvåpenfluen er det død osp som er mangelvare. Arten har status som nær truet og er kjent fra tre steder i Norge. Annonse Selv om fluer er like viktige i naturens økologiske samspill som andre arter, har noen lett for å tenke at det ikke er så farlig om de dør ut. Det er kanskje verre å tenke på at flere sommerfugler kan få problemer.Ospetredreper, vepseglassvinge og epleglassvinge er tre arter med larver som bare overlever i død ved, de to første er helt avhengig av ospeved, den sistnevnte av trær eller busker fra rosefamilien.Mer og mer død ved Safrankjuke er en praktfull, safrangul-orangerød sopp som vokser på svære, gamle eiketrær. Den er en av Europas sjeldneste og mest truete sopparter. (Foto: Arne Heggland) For alle disse artene er resultatene fra den ferske Skog og Landskap-rapporten Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge, godt nytt.Rapporten viser at mengden død ved i norske skoger har økt med over femti prosent siden 1996.Hvis vi trekker fra nedbryting og ved til fyring, betyr dette at vi får mellom to og tre millioner kubikkmeter ”ny” død ved, hvert år.Årsaken til økningen er blant annet at det hogges mindre tømmer enn det som vokser til. Forskerne tror også at mengden død vil øke i tiden framover, spesielt i furuskog.Superkresne moser, lav og soppSkogene i Norge er full av liv. Her finner du moser i alle former og farger, store og små sopper, og lav som ligger som store ark på steiner og stammer. Økningen i mengden død ved kan få stor betydning for mange av disse artene.Samtidig viser det seg at for de store, stolte, gamle trærne som hul eik, grove almetrær og furugadd – har ikke utviklingen vært like positiv siden det kan ta flere hundre år å generere slike trær.Av skoglevende sopp og mose er henholdsvis 614 og 55 arter vurdert som truet eller nær truet.Når det gjelder lav, har vi i Norge, med våre 2000 arter, det største mangfoldet i hele Europa. Av de 1400 lavartene som er vurdert for Rødlista, er 280 vurdert som truet eller nær truet. 154 av disse lever i skog. Annonse Taigabendellav er svært sjelden og vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. (Foto: Håkon Holien) Referanser:Om rødlisting hos ArtsdatabankenArtsportalenBiller \n\n[... innhold forkortet, totalt 7241 tegn]"}

{success: true, id: 1035, title: "Hvem bor i et dødt tre?", type: "aktivitet", keptimage: true, copiedfields: []}

{id: 1035, title: "Hvem bor i et dødt tre?", type: "aktivitet", status: "notreviewed", description: "Utforsk naturmangfoldet som lever i og på et dødt tre i skogen – og bli bevisst på hvorfor det er viktig å la døde trær stå i fred. Aktiviteten gir speiderne en konkret naturopplevelse som kan endre synet på «råtne» trær for alltid.", agegroups: ["Bever", "Småspeider", "Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["F-6", "K-3", "S-6"], seasons: ["Vår", "Sommer", "Høst"], duration: 45, place: ["Ute"], intensity: nil, hasmainimage: true, imagealt: "To maur på et stykke bark fra et dødt tre", richtextcontent: {"fremgangsmate" => "1. Finn et dødt treGå ut i skogen og finn ett eller flere døde trær å undersøke. Trær som ligger på bakken er enklest å komme til. Se etter trær som har vært døde en stund – jo mer morkent, jo mer liv!\n\n2. Utforsk med alle sanseneAlle bruker forstørrelsesglasset sitt til å undersøke stammen, greinene, barken og røttene nøye.\n\n- Se: Hvilke insekter, sopp, lav og dyr kan dere oppdage?\n\n- Kjenn: Hvordan kjennes barken og veden ut? Er den myk, hard, fuktig?\n\n- Lukt: Hva lukter det av det døde treet?...", "forberedelser" => "Finn en skog med ett eller flere døde trær – gjerne et tre som har vært dødt en stund (gammelt, morkent tre). Trær som ligger på bakken er enklere å undersøke enn stående døde trær.\n\nLes gjerne litt om livet i døde trær før møtet:\n\n- Landbruksdirektoratet – Hvorfor er døde trær viktige for den økologiske tilstanden i skogen?\n\n- Østmarkas venner – Om trærnes liv etter døden\n\n- Forskning.no – Liv i død ved\n\n- SPEIDEREN nr. 2-2022 s. 12–13\n\nFor de yngste (bevere og småspeidere): Print gjerne ut bil...", "utstyr" => "Ingen utstyr er nødvendig, men det er fint å ha med:\n\n- Forstørrelsesglass til alle\n\n- Kamera eller mobiltelefon til å ta bilder", "sikkerhet" => "Velg trygge trær å undersøke. Fra stående døde trær kan greiner knekke av og treffe en nysgjerrig speider – hold avstand til toppen og vær oppmerksom på hva som henger over dere. Liggende trær er tryggere å undersøke på nært hold.", "utfordringer" => "Aktiviteten fungerer best når speiderne får god tid til å utforske på egenhånd – unngå å styre for mye. La nysgjerrigheten drive undersøkelsen.\n\nYngre speidere kan trenge hjelp til å identifisere det de finner. Utprintede bilder av vanlige arter (maur, barkbiller, sopp, lav, spretthaler) gjør det lettere og mer engasjerende.\n\nDiskusjonsdelen kan være utfordrende for de yngste – tilpass spørsmålene til alderen. For bevere og småspeidere holder det å snakke om «hvem bor her?» og «hva spiser de?». ..."}, emptyfields: ["ressurser"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (225 tegn):

Aktiviteten er med på å skape kunnskap om natuen vår, og gjer seg sjølv og andre bevist på mangfaldet som kan være i eit dødt tre. Kanskje får det døde treet i skogen stå/ligge i fred neste gang ein er på tur i skogen?

{success: true, suggestedcontentid: 1035, title: "Hvem bor i et dødt tre?"}

{success: true, id: 1041, title: "Livet i døde trær – naturens hotspot", type: "fagstoff", keptimage: false, copiedfields: []}

{id: 1041, title: "Livet i døde trær – naturens hotspot", type: "fagstoff", status: "notreviewed", description: "Et dødt tre er langt fra livløst – det er et av naturens rikeste levesteder. Her er en innføring i hva som lever i og på død ved, og hvorfor det er viktig å la døde trær stå i fred.", agegroups: ["Bever", "Småspeider", "Stifinner", "Vandrer"], developmentareas: ["F-6", "S-6"], seasons: ["Vår", "Sommer", "Høst"], duration: nil, place: [], intensity: nil, hasmainimage: false, imagealt: nil, richtextcontent: {"fremgangsmate" => "Et dødt tre kan ved første øyekast se tomt og livløst ut. Men ser du nærmere etter, oppdager du at det er stappfullt av liv. Et enkelt furutre kan være levested for over tusen ulike arter av insekter, edderkoppdyr, fugler, pattedyr, sopp, lav og bakterier.\n\nNesten en tredjedel av alle arter i norsk skog lever i og på dødt trevirke – i liggende stammer (læger), stående døde trær (gadd), stubber, greiner og røtter.\n\nHvem bor der?Insekter og edderkoppdyr er de vanligste beboerne. Barkbiller, trebuk..."}, emptyfields: ["forberedelser", "utstyr", "sikkerhet", "ressurser", "utfordringer"], originalcontentavailable: {"hvorfor" => "HAR INNHOLD (225 tegn):

Aktiviteten er med på å skape kunnskap om natuen vår, og gjer seg sjølv og andre bevist på mangfaldet som kan være i eit dødt tre. Kanskje får det døde treet i skogen stå/ligge i fred neste gang ein er på tur i skogen?

{success: true, comment_id: 1666, on: "SuggestedContent#1035"}

{success: true, comment_id: 1667, on: "SuggestedContent#1041"}

{success: true, comment_id: 1671, on: "OriginalContent#1861"}