Et dødt tre er langt fra livløst – det er et av naturens rikeste levesteder. Her er en innføring i hva som lever i og på død ved, og hvorfor det er viktig å la døde trær stå i fred.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- F-6Utvikle forståelse for friluftslivets verdier og betydning for samfunnet.10
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
Innhold
Et dødt tre kan ved første øyekast se tomt og livløst ut. Men ser du nærmere etter, oppdager du at det er stappfullt av liv. Et enkelt furutre kan være levested for over tusen ulike arter av insekter, edderkoppdyr, fugler, pattedyr, sopp, lav og bakterier.
Nesten en tredjedel av alle arter i norsk skog lever i og på dødt trevirke – i liggende stammer (læger), stående døde trær (gadd), stubber, greiner og røtter.
Hvem bor der?
Insekter og edderkoppdyr er de vanligste beboerne. Barkbiller, trebukker og praktbiller legger egg under barken, og larvene gnager seg gjennom veden i årevis. Mange av disse artene er sjeldne og truede – for eksempel furupraktbillen, som er kritisk truet i Skandinavia, og eremitten, som lever i gamle hule løvtrær og er fredet i Norge.
Sopp er nedbryternes viktigste verktøy. De bryter ned cellulose og lignin i veden og gjør næringen tilgjengelig for andre organismer. Noen sopparter, som safrankjuke, er blant Europas sjeldneste og finnes bare på svære, gamle eiketrær.
Lav og moser koloniserer barken og den morkne veden. Norge har Europas største mangfold av lavarter – over 2000 – og mange av dem er avhengige av gammel og død ved.
Fugler som hakkespetter hakker hull i døde trær på jakt etter insektlarver. Hullene brukes siden av meiser, fluesnappere, flaggermus og ekorn som reir og skjulested.
Spretthaler, midd og skrukketroll lever i den morkne veden og bidrar til å bryte den ned til mold.
Nedbrytningens tre faser
Nedbrytningen av et dødt tre skjer gradvis over mange tiår, og ulike arter trives i ulike faser:
- Nylig dødt tre – barken sitter fortsatt på. Barkbiller og sopp er de første til å flytte inn.
- Halvveis nedbrutt – veden er myk og fuktig. Trebukker, fluer og moser overtar.
- Morkent tre – treet er nesten blitt til jord. Spretthaler, midd og meitemark fullfører jobben.
Tre grunner til at døde trær er viktige
- Levesteder: Døde trær er hjem for en stor andel av skogens arter – mange av dem finnes ingen andre steder.
- Næringssirkulasjon: Nedbrytningen frigjør næringsstoffer som nye trær og planter trenger for å vokse.
- Jordstabilisering: Døde trær holder på jord og snø og bidrar til å redusere risiko for ras og skred.
Visste du at?
- Mengden død ved i norske skoger har økt med over 50 % siden 1996 – det er godt nytt for mange truede arter.
- En morken stamme kan fungere som «barnepike» for nye treplanter – på engelsk kalles dette en nurse log.
- Eremitten, en stor bille som lever i hule eiketrær, ble trodd utdødd i Norge – inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008.
Fagstoffet er godt dekket med informasjon fra de eksterne kildene. Noen forbedringer som kan gjøre det enda bedre:
- Det mangler bilder/illustrasjoner. Et bilde av et morkent tre med synlig sopp, lav og insekter ville gjort fagstoffet mer visuelt engasjerende.
- For de yngste aldersgruppene (bevere og småspeidere) er teksten noe tung – vurder å legge til en enklere «Kort forklart»-boks øverst.
- Artslisten kan utvides med bilder av de vanligste artene man kan finne (maur, barkbille, trebukk, hakkespett, sopp) – gjerne som en utskrivbar ressurs.
- Lenken til SPEIDEREN nr. 2-2022 er en Issuu-lenke – vurder om artikkelen kan lenkes til direkte.