Avfallshierarkiet (også kalt avfallspyramiden) er et prinsipp for hvordan vi bør håndtere avfall. Det rangerer ulike måter å håndtere avfall på, fra best til dårligst for miljøet:

1. Avfallsreduksjon – Lage mindre avfall. Det beste er å unngå å skape avfall i det hele tatt, for eksempel ved å kjøpe færre ting, velge produkter som varer lenge, og reparere fremfor å kaste.
2. Ombruk – Bruke ting om igjen. Gi bort, selge brukt, eller bruke ting til noe annet enn det opprinnelig var ment for.
3. Materialgjenvinning – Lage nytt av brukt. Kildesortering og resirkulering gjør at materialer kan brukes på nytt i produksjon av nye produkter.
4. Energiutnyttelse – Brenne avfall og utnytte energien som frigjøres. Bedre enn deponering, men dårligere enn de tre øverste trinnene.
5. Deponering – Legge på fylling. Det dårligste alternativet – avfall som graves ned eller lagres på fyllplasser.

Sirkulær økonomi

Tradisjonelt har vi hatt en lineær økonomi: vi lager ting, bruker dem, og kaster dem. I en sirkulær økonomi er målet at ressurser holdes i bruk så lenge som mulig. Produkter designes slik at de lettere kan repareres og vare lenger, og avfallet er en ressurs som brukes til å lage nye ting.

Dette er viktig fordi vi blir stadig flere mennesker på jorden, og mange løftes ut av fattigdom til middelklasse-levestandard. Å produsere mat, varer og elektronikk til så mange krever mye av verdens ressurser og skaper mye avfall. Sirkulær økonomi er en del av løsningen for å kombinere velstandsutvikling med bærekraft.

Kobling til FNs bærekraftsmål

Avfallshierarkiet og sirkulær økonomi er direkte knyttet til FNs bærekraftsmål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Les mer på fn.no.

Kilder og referanser

• Avfallshierarkiet – Store norske leksikon
• FNs bærekraftsmål
• Naturvernforbundet: Ta vare på det du har