Teksten nedenfor er et utdrag fra en Aftenposten-blogg skrevet av Elise (17). Den kan leses høyt av en leder eller en speider som åpning på et møte om temaet «Vær deg selv», eller brukes som utgangspunkt for samtale og refleksjon.

Uperfekte jenter
(Utdrag fra en Aftenposten-blogg)

Jeg la for en stund siden ut et bilde som sier mer enn tusen ord, og endelig har jeg tatt mot til meg og brukt det på Facebook også. Det er mitt nye profilbilde, og jammen er jeg fornøyd! Helt til det kommer en gigantisk drittsekk for å more seg: «Fy faen, æsj», «Slett dette bildet, alle gutter som ser dette bildet spyr» og «Snakker på vegne av heterofile i Norge, dette er stygt».

Det er ingen grunn til å si noe stygt til noen andre, og du vet ikke hva du gjør når du trykker «send». Mange føler seg trygge på nett fordi de kan være anonyme. Drittslenging passer ikke inn noe sted. Pluss, hvorfor skal noen andre bry seg om hva slags utseende jeg har? Det er mitt valg.

Det er drittslenging som har gjort at jeg har trodd at jeg var stygg, dum, og ikke verdig noen venner eller kjærlighet. Jeg kan stå på mine egne ben og slenge dritt tilbake, men det er det mange som ikke er i stand til. De tingene jeg sliter med pga. erting og drittslenging, er det fullt mulig å komme seg over. Jeg har det stort sett bra og jeg jobber med det, det pleier å gå fint. Opplevelsene mine har gjort meg sterkere.

Så hvorfor bryr jeg meg? Fordi mobbing dreper.

Det er antatt at ca én million mennesker dreper seg selv i hele verden, årlig. Pluss på selvmord som har blitt regnet under ulykker (trafikkulykker, «uheldige» overdoser på medisin, etc.) og de som prøvde å ta selvmord, men fortsatt lever. Dette er mennesker som ikke føler at livet er verdt å leve, og det er mange grunner til dette. Mobbing er en av dem.

Jenter og gutter får ikke anoreksi og bulimi helt uten grunn. Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner topper ikke selvmordsstatistikken for unge uten grunn heller. Så pass på hva du sier. Alle er forskjellige, og det finnes ingen god grunn til å si noe stygt til noen. Alle fortjener den grunnleggende menneskeretten det er å få være seg selv, og å få leve et godt liv uten at andre ødelegger. Ord sårer mer enn man kan forestille seg, så pass på hva du sier. Ikke mobb kameraten min.

Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre. Vi må være snille og løse konflikt med dialog, vi må si ifra når vi ser at noen blir behandlet dårlig, og vi kan ikke lenger godta mobbing og drittslenging.

Elise (17)

Refleksjonsspørsmål

Etter at teksten er lest, kan dere bruke ett eller flere av disse spørsmålene som utgangspunkt for samtale:

• Hva tenker du på når du hører denne teksten?
• Har du selv opplevd noe lignende – enten som den som ble utsatt for det, eller som tilskuer?
• Hva mener Elise med at «mobbing dreper»?
• Hva kan vi gjøre for å ta bedre vare på hverandre?

Hvorfor bruke denne teksten

Teksten er skrevet av en ung person i samme aldersgruppe som speiderne, og treffer derfor annerledes enn voksenstemmer. Den setter ord på noe mange kjenner seg igjen i – enten fra egne erfaringer eller fra det de ser rundt seg. Teksten kobler kroppspress, netthets og psykisk helse på en direkte og ærlig måte, og åpner for samtale om verdier som likeverd, respekt og det å si ifra.