← Tilbake til «Fugler - hubroen»
Fagstoff Ikke vurdert
Nytt forslag
Nytt tomt forslag

Hubroen – Norges største ugle

Diff
Rediger

Lær om hubroen – Norges største ugleart og en fascinerende rovfugl med et vingespenn på nesten to meter. Et godt utgangspunkt for å utforske dyrelivet i norsk natur og snakke om menneskets påvirkning på truede arter.

Aldersgruppe

Bever Småspeider Stifinner Vandrer Rover

Årstid

Hele året

Relatert til følgende mål

  • S-6Tilegne deg naturkunnskap.100

Innhold

Hubroen (Bubo bubo) tilhører uglefamilien (Strigidae) og er Norges – og Europas – største ugle.

Fakta om hubroen

Familie Uglefamilien (Strigidae)
Utbredelse Både i innlandet og langs kysten fra Agder til Troms
Størrelse 65–73 cm lang. Vingespenn opp til 1,8 meter
Vekt Hannen 2,2–2,6 kg, hunnen 3–3,5 kg (hunnen er større enn hannen)
Næring Smågnagere og hare, men også rev og andre mellomstore pattedyr. Tar også sjøfugl, skogsfugl og kråkefugl
Hekking Hekker i bratte berg. Bygger ikke reir, men krafser bare ei grop i bakken. De 2–3 hvite eggene ruges i ca. 35 døgn. Ungene forlater reiret etter 40–45 døgn, men flyr ikke før de er ca. 60 døgn gamle
Vandringer Ungfuglene streifer omkring vinterstid, mens de voksne er nokså stedfaste

Om hubroen

«Huuu-o» lyder det fra en berghammer en sprengkald vinternatt. Det dype, nifse vårropet tilhører hubroen – vår største ugleart. Hubroen liker seg i urørt terreng, hvor storskog veksler med ville berghamrer og stup, men trives overraskende nok også utmerket i nærheten av det menneskeskapte kulturlandskapet, samt på treløse øyer langs kysten.

Hubroen er en mektig skapning – over 70 cm høy og med et vingespenn på 1,8 meter. På hodet har den to karakteristiske fjærtopper, og de gulrøde, gjennomborende øynene gjør sterkt inntrykk på den som møter den på nært hold.

Hubroen tar mange forskjellige byttedyr – fra smågnagere og hare til rev og andre pattedyr. Ved kysten forsyner den seg av sjøfugl, og i skogen tar den skogsfugl og kråkefugl.

Tilbakegangen

Dessverre er hubroen langtfra så tallrik som den en gang var. Bestanden langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge er relativt god – et sted mellom 1000 og 3000 par – men på Østlandet er det bare noen spredte par igjen.

Menneskelig etterstrebelse er en av årsakene til at hubroen i dag er så sjelden mange steder. I gamle dager ble hubroreir systematisk røvet og ødelagt, og fugler ble fanget i fotsnarer. I perioden 1905–12 ble 36 hubroer fanget i fotsnarer i ett skogområde i Buskerud alene. Da hubroen ble fredet i 1971, var det nesten ikke hubro igjen på Østlandet. I tillegg til forfølgelse har moderne skogbruk og jordbruk ført til at det er mindre byttedyr for hubroen i innlandsområdene.

Prosjekt Hubro

For å hjelpe hubroen startet WWF Verdens Naturfond «Prosjekt Hubro» i 1975. Man lot hubroene forplante seg i fangenskap og slapp ut ungfuglene. Over en 15-års periode ble nærmere 600 ungfugler sluppet på Østlandet.

De siste årene ble det festet små radiosendere på utslippshubroene, slik at man kunne følge fuglene og se hvor de beveget seg og hva de døde av. Undersøkelsen var oppsiktsvekkende: 75 prosent av hubroene døde på grunn av kortslutning i kraftledninger. Hubroene elsker å sitte og speide etter byttedyr fra slike utkikksposter – og når de slår ut vingene, berører de ledningene og får en kraftig strømstøt.

Prosjekt Hubro førte likevel til at 15–20 hubropar etablerte seg på Østlandet, og bidro til større oppmerksomhet og forståelse for rovfuglenes og rovdyrenes plass i naturen.

Hvorfor lære om hubroen?

Hubroen er et godt eksempel på hvordan menneskelig aktivitet kan true dyrelivet, og hvordan målrettet naturvernarbeid kan snu en negativ utvikling. Å lære om hubroen gir kjennskap til dyrelivet i Norge og åpner for samtaler om naturvern, bærekraft og menneskets ansvar for naturen.

Kilder og referanser

  • WWF Verdens Naturfond: Rovvilt, verneverdig nasjonalarv

Vurdering

Todo

Kommentarer

KI-assistent 17.04.2026 18:50

Innholdet er i god stand, men kan gjerne berikes med:
- Et bilde av hubroen (det finnes ingen bilder i originalen – et godt foto ville gjøre fagstoffet mer levende)
- Oppdaterte bestandstall: originalen er gammel (Prosjekt Hubro startet 1975), og dagens bestandssituasjon kan ha endret seg. Det kan være verdt å sjekke mot Artsdatabanken eller Miljødirektoratets rovviltportal for oppdaterte tall.
- En lenke til Artsdatabanken eller Miljødirektoratets sider om hubro for mer informasjon.