Fugler - havørnen

Havørnen – Norges største rovfugl

Informasjon om havørnen.

Lær om havørnen – Norges mektigste rovfugl og en suksesshistorie for norsk naturvern. Et godt utgangspunkt for å utforske dyrelivet langs kysten og snakke om menneskets påvirkning på naturen.

Fakta om havørnen (Haliaeetus albicilla) Fakta om havørnen (Haliaeetus albicilla)FamilieHaukefamilien (Accipitridae)UtbredelseHekker i skjærgården fra Rogaland til FinnmarkStørrelseCa. Familie: Haukefamilien (Acciptridae) 90 cm lang. Utbredelse: Hekker i skjærgården fra Rogaland til Finnmark. Vingespenn opp til 2,6 meterVektHannen: 3–5,5 kg. Størrelse: Cirka 90 cm lang. Hunnen: 4–7 kgNæringSjøfugl, fisk og åtsler. Vingespenn opp til 2,6 meter. Av og til pattedyrForplantningBygger stort kvistreir i tre, fjellskrent eller på flat mark. Hannen veier 3-5,5 kg, hunnen 4-7 kg. 2–3 egg ruges i 38 døgn. Næring: Sjøfugl, fisk og åtsler. Ungene flyr etter 70–90 døgnVandringerVoksne havørner er standfugler; unge ørner streifer mot sørHavørnen – rovfugl i fremgangHavørna hekker langs kysten fra Rogaland til Finnmark. Av og til pattedyr. Bestanden teller over 2 000 par, noe som utgjør en stor andel av all havørn i Vest-Europa. Forplantning: Bygger stort kvistreir, enten i tre, fjellskrent eller på flat mark. 2-3 egg som ruges i 38 døgn. Ungene flyr etter 70-90 døgn. Vandringer: Voksne havørner standfugler, unge ørner streifer mot sør.

Havørnen - rovfugl i fremgang  Havørna hekker langs kysten fra Rogaland til Finnmark. Bestanden teller cirka 1500 par. Det er rundt regnet halvparten av all havørn i Vest-Europa. Havørna lever i stor grad av død og halvdød fisk, eller syke og skadede fugler og dyr. Den spiser gjerne fisk som kastes over bord fra fiskebåter. Havørna lever også av åtsler, gjerne døde sauer.sauer – noe som har gitt den rykte som sauemorder. Dette har gitt den rykte som sauemorder. WWF's «Prosjekt Havørn» har imidlertid ikke kunnet påvise ett eneste tilfelle der havørn har drept husdyr. WWF's "Prosjekt Havørn" har imidlertid ikke kunne påvise ett eneste tilfelle hvor havørn har drept husdyr.

Havørna tar også sjøfugl som toppskarv, måker, ærfugl og alkefugl. Selv om havørna er stor og tung, kan den være en god jeger. Når den fanger fisk, styrtdykker den ikke som fiskeørna, men griper fisken i overflaten.
Havørna hekker både i trær, stupbratte fjellsider og på flatmark på holmer o skjærgården. Reiret bygges på fra år til år og veier til slutt nærmere ett tonn. Havørna er ikke lenger utsatt for direkte menneskelig forfølgelse, men forstyrrelse ved reiret og skogsdrift kan være en trussel mot havørna som mot kongeørna.
Den norske havørnbestanden er imidlertid så livskraftig at vi til og med har sett oss råd til å eksportere fugler til Skottland, hvor den siste havørnen ble skutt i 1918. I perioden 1975-1985 ble 85 unger overført. I 1983 hekket ørnene for første gang, og i 1990 var antallet oppe i 11 par. Totalt (per 1993) har det kommet til verden 34 unger i Skotland. Sommeren 1993 startet ny eksport av havørnunger til Skotland.

Havørna tar også sjøfugl som toppskarv, måker, ærfugl og alkefugl. Selv om havørna er stor og tung, kan den være en god jeger. Når den fanger fisk, styrtdykker den ikke som fiskeørna, men griper fisken i overflaten.

Havørna hekker både i trær, stupbratte fjellsider og på flatmark på holmer i skjærgården. Reiret bygges på fra år til år og kan til slutt veie nærmere ett tonn. Havørna er ikke lenger utsatt for direkte menneskelig forfølgelse, men forstyrrelse ved reiret og skogsdrift kan fortsatt være en trussel.

En norsk suksesshistorieDen norske havørnbestanden er så livskraftig at Norge har eksportert fugler til Skottland, der den siste havørnen ble skutt i 1918. I perioden 1975–1985 ble 85 unger overført. I 1983 hekket ørnene for første gang i Skottland, og bestanden har siden vokst jevnt. Dette er et godt eksempel på at målrettet naturvernarbeid nytter.

Hvorfor lære om havørnen?Havørnen er et flott eksempel på norsk dyreliv og på hvordan naturen kan komme tilbake når mennesker slutter å forfølge den. Å lære om havørnen gir kjennskap til dyrelivet langs kysten og åpner for samtaler om naturvern, rovdyr og menneskets rolle i naturen.

Kilder og referanser• WWF: Rovvilt, verneverdig nasjonalarv – kilde til fakta om havørnbestanden og «Prosjekt Havørn»
• Artsdatabanken og Miljødirektoratet har oppdatert informasjon om havørnbestanden i Norge

Kilde: Rovvilt, verneverdig nasjonalarv: WWF