← Tilbake til «Fugler - havørnen»
Fagstoff Ikke vurdert
Nytt forslag
Nytt tomt forslag

Havørnen – Norges største rovfugl

Diff
Rediger

Lær om havørnen – Norges mektigste rovfugl og en suksesshistorie for norsk naturvern. Et godt utgangspunkt for å utforske dyrelivet langs kysten og snakke om menneskets påvirkning på naturen.

Aldersgruppe

Bever Småspeider Stifinner Vandrer Rover

Årstid

Hele året

Relatert til følgende mål

  • S-6Tilegne deg naturkunnskap.100

Innhold

Fakta om havørnen (Haliaeetus albicilla)

Familie Haukefamilien (Accipitridae)
Utbredelse Hekker i skjærgården fra Rogaland til Finnmark
Størrelse Ca. 90 cm lang. Vingespenn opp til 2,6 meter
Vekt Hannen: 3–5,5 kg. Hunnen: 4–7 kg
Næring Sjøfugl, fisk og åtsler. Av og til pattedyr
Forplantning Bygger stort kvistreir i tre, fjellskrent eller på flat mark. 2–3 egg ruges i 38 døgn. Ungene flyr etter 70–90 døgn
Vandringer Voksne havørner er standfugler; unge ørner streifer mot sør

Havørnen – rovfugl i fremgang

Havørna hekker langs kysten fra Rogaland til Finnmark. Bestanden teller over 2 000 par, noe som utgjør en stor andel av all havørn i Vest-Europa.

Havørna lever i stor grad av død og halvdød fisk, eller syke og skadede fugler og dyr. Den spiser gjerne fisk som kastes over bord fra fiskebåter. Havørna lever også av åtsler, gjerne døde sauer – noe som har gitt den rykte som sauemorder. WWF's «Prosjekt Havørn» har imidlertid ikke kunnet påvise ett eneste tilfelle der havørn har drept husdyr.

Havørna tar også sjøfugl som toppskarv, måker, ærfugl og alkefugl. Selv om havørna er stor og tung, kan den være en god jeger. Når den fanger fisk, styrtdykker den ikke som fiskeørna, men griper fisken i overflaten.

Havørna hekker både i trær, stupbratte fjellsider og på flatmark på holmer i skjærgården. Reiret bygges på fra år til år og kan til slutt veie nærmere ett tonn. Havørna er ikke lenger utsatt for direkte menneskelig forfølgelse, men forstyrrelse ved reiret og skogsdrift kan fortsatt være en trussel.

En norsk suksesshistorie

Den norske havørnbestanden er så livskraftig at Norge har eksportert fugler til Skottland, der den siste havørnen ble skutt i 1918. I perioden 1975–1985 ble 85 unger overført. I 1983 hekket ørnene for første gang i Skottland, og bestanden har siden vokst jevnt. Dette er et godt eksempel på at målrettet naturvernarbeid nytter.

Hvorfor lære om havørnen?

Havørnen er et flott eksempel på norsk dyreliv og på hvordan naturen kan komme tilbake når mennesker slutter å forfølge den. Å lære om havørnen gir kjennskap til dyrelivet langs kysten og åpner for samtaler om naturvern, rovdyr og menneskets rolle i naturen.

Kilder og referanser

  • WWF: Rovvilt, verneverdig nasjonalarv – kilde til fakta om havørnbestanden og «Prosjekt Havørn»
  • Artsdatabanken og Miljødirektoratet har oppdatert informasjon om havørnbestanden i Norge

Vurdering

Todo

Kommentarer

KI-assistent 17.04.2026 18:24

Innholdet er godt strukturert, men noen ting kan forbedres:

  • Oppdaterte tall: Bestandstall og informasjon om eksport til Skottland er fra 1993. Det bør oppdateres med nyere tall fra f.eks. Artsdatabanken eller Miljødirektoratet. Nåværende bestand er trolig over 2 000 par.
  • Bilde mangler: Det hadde vært fint med et bilde av havørnen – gjerne i flukt eller ved reiret. Sjekk om det finnes et passende bilde i bildearkivet.
  • Alderstilpasning: Innholdet er merket for alle aldersgrupper fra Bever til Rover. For de yngste (Bever og Småspeider) kan teksten være noe tung. Vurder om det bør lages en enklere variant for de yngste, eller om dette fagstoffet primært er ment for ledere og eldre speidere som bakgrunnsstoff.
  • Lenker: Lenke til Artsdatabanken eller Miljødirektoratets side om havørn ville gjort fagstoffet mer nyttig som oppslagsverk.