Bjørnen – Norges største rovdyr
Endrede felt
Tittel
Bjørnen – Norges største rovdyr
Beskrivelse
Lær om bjørnens levevis, kosthold, vintersøvn og utbredelse i Norge. Et godt utgangspunkt for å bli kjent med dyrelivet i norsk natur.
Fremgangsmåte
• Familie: Bjørnefamilie (Ursidae)
• Utbredelse: Hedmark, Trøndelag, Troms og Finmark. Kan også forekomme som streifdyr i andre deler av landet.
• Levested: Høyereliggende, avsides skogtrakter og i lavereliggende fjellområder.
• Størrelse: Voksen bjørn inntil 2,5 meter. Vekt mellom 100 og 350 kg.
• Næring: Planter, innsekter, pattedyr (elg, husdyr) og åtsler.
• Kjønnsmodning: 5 år.
• Paringstid: Mai-juni.
• Drektighet: 7-8 måneder.
• Antall unger: 1-4, som oftest 2-3.
• Levealder: 50 år.
Fakta om bjørnenEgenskap
I forrige århundre fantes bjørnen over store deler av Norge. Rundt 1850 fantes kanskje sp mange som 4700 bjørner i Skandinavia, av disse 2/3 i Norge. Det var stor bjørnetetthet den gang - kanskje mellom 24 og 48 dyr per 1000 kvadratkilometer i Telemark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Skuddpremier reduserte imidlertid bestanden kraftig, og rundt 1850-1860 ble det skutt 200-300 bjørner per år. Først i 1932 ble skuddpremien avskaffet, og bjørnen ble fredet i hiperioden fra 2. november til 14. mai. Først da bjørnen var så godt som utryddet ble den totalfredet i 1973.
Informasjon
Familie
Bjørnefamilie (Ursidae)
Selv om bjørnen kan ta livet av en stor elg med bare slag med labben, lever den lite av rov i ordets rette forstand. Den er alteter og langt på vei vegetarianer, noe også tannsettet viser. Det vanligste hos kjøttetere er at de forreste hjørnetennene er spisse med skarpe kanter - velegnet til å skjære opp kjøtt med, men disse er bare svakt utviklet hos bjørnen. I stedet dominerer de lange, brede og knudrete kinntennene bak i hver kjevehalvdel, og det viser at bjørnen er en alteter i likhet med mennesket.
På forsommeren spiser den saftige urter og andre plantedeler, foruten maur som er litt av en delikatesse for bjørnen. Veps- og humlebol er også populære, og både larver, vokskaker og honning går ned. På sensommeren og på høsten går det mye i bær, spesielt blåbær og krekling. De sukkerholdige bærene er med på å bygge opp det tykke fettlaget som bjørnen tærer på gjennom den lange vinteren i hiet.
Bjørnen spiser også kjøtt - spesielt om våren. Til tross for vekten, kan den ofte gå på skaren. Bjørnen er såkalt sålegjenger, den går på hele foten, og dermed "flyter" den oppå snøen. Hvis skaren er for tynn til å bære tunge byttedyr som f.eks. elg, ligger forholdene godt til rette for elgjakt. Men bjørnen kan også slå elg sommerstid - og husdyr. Innhogget i saueflokken er størst i Hemark og Nord-Trøndelag.
Noen vil ha det til at det finnes to typer bjørn - slagbjørn og grasbjørn. En slagbjørn skulle være en bjørn som foretrakk kjøtt, men nyere undersøkelser viser at en bjørn ofte veksler mellom kjøtt og plantekost - avhengig av hva som byr seg. En bjørn i et saueområde vil eksempelvis kunne skaffe seg noen lettvinte middager ved å slå sau, mens den i andre perioder utelukkende lever på plantekost.
Utbredelse
Bjørnen går i hi i oktober-november, og først i slutten av april kommer den ut igjen. Hiet kan ligge i berghuler, steinrøyser, i jordbakker og kanskje vanligst i maurtuer.
Bjørnen ligger ikke i dvale saom piggsvin og flaggermus, men sover vintersøvn i likhet med grevlingen. Dyr i dvale senker kroppstemperaturen til like over utetemperaturen, mens vintersoverne bare senker temperaturen noen få grader. De har derfor sine sanser i beredskap og kan våkne ved forstyrrelse.
Før bjørnen går i hi, tømmes tarmene. Likevel samler det seg litt materiale i endetarmen i løpet av vinteren - som bjørnehår, magesafter og avsondringer fra tarmen - og setter seg som en propp i endetarmen. Mange fantasifulle historier er fortalt om hvordan bjørnen kvitter seg med denne proppen om våren . f.eks. ved å ake i bratte skråninger og gni seg mot trær.
Hedmark, Trøndelag, Troms og Finnmark. Kan også forekomme som streifdyr i andre deler av landet.
Bjørnen er stort sett en enstøing. Bare en kort periode i paringstiden i mai-juni møtes hann og hunn. Ungene fødes i januar-februar. Når ungene forlater hiet, er de ikke stort større enn små hundevalper. De tilbringer sommeren og den første vinteren sammene med mora. ofte er ungene sammen med mora i både to og tre år. I denne tiden holder binna seg unna hannbjørner, fordi disse kan drepe ungene.
Ei binne med unger holder seg som regel innenfor et lite område. Unge hannbjørner derimot kan vandre over store områder. I et stort norsk-svensk bjørneprosjekt ble bjørner merket med radiosendere, for å kunne følge dyrene i terrenget fra uke til uke. Disse undersøkelsene viser at enkelte hannbjørner kan forflytte seg lang over kort tid. Noen har faktisk gått 100-150 km på under tre døgn i vanskelig terreng. Undersøkelsene har vist at de fleste binnene holder seg nær grensen til Sverige og Russland/Finland, mens hannbjørnene kan streife langt inn i Norge.
Levested
I motsetning til grisslybjørnene i Nord-Amerika er bjørnene i vår del av verden svært sky. Det er derfor vanskelig å oppdage en bjørn ute i det fri. Som regel hører og lukter bjørnen mennesker på langt hold og stikker så fort den kan.
Skal man se bjørn, er det beste å settes seg på post i områder hvor bjørnen oppholder seg. Men man må være veldig tålmodig - kanskje speide med kikkert i flere timer eller dager. I skog er det svært vanskelig å oppdage bjørn, men i snaufjellet om høsten kan man være heldig. I august - september beiter bjørnen på blåbær og krekling i timesvis for å bygge opp fettlavet som skal berge den gjennom en lang vinter i hiet.
Høyereliggende, avsides skogtrakter og i lavereliggende fjellområder.
Størrelse
Voksen bjørn inntil 2,5 meter. Vekt mellom 100 og 350 kg.
Næring
Planter, insekter, pattedyr (elg, husdyr) og åtsler.
Antall unger
1–4, som oftest 2–3
Levealder
Opptil 50 år
DEN ER IKKE FARLIG, BARE MAN GÅR VARLIG
I sangen «Bjørnen sover», synger vi «Den er ikke farlig, bare man går varlig». Det stemmer! Bjørnen spiser ikke mennesker og er ikke farlig for oss, hvis vi lar den være i fred. Hvis bjørnen føler seg truet, kan den angripe mennesker for å forsvare seg. Da nytter det ikke å løpe av gårde i full fart, eller klatre opp i et tre. Bjørner er nemlig flinke til å både løpe, svømme og klatre i trær. Den kan faktisk løpe like fort som en bil kjører (60 km/t).
Det er veldig sjelden vi treffer på bjørn ute i naturen. Bjørnen er sky og har ikke lyst å møte oss mennesker. Som oftest kan den lukte oss lenge før vi ser den - og stikker av. Det er veldig få bjørner i Norge, faktisk bare rundt 160
stykker. I Sverige er det over 3 300 bjørner!
Skulle du likevel se en bjørn, er det viktig å være rolig, og trekke seg bort.
ET LITE EKORN?
En mammabjørn får en til fire bjørnunger på en gang. Bjørnen er det største rovdyret i Norge, men en nyfødt bjørnunge er like stor som et ekorn og har nesten ikke pels. Etter tre måneder har den blitt like stor som en liten hund, bare ved å drikke bjørnemelk av mammaen sin.
BJØRNEN SOVER I SITT LUNE HI
Om høsten går bjørnen i hi, hvor den sover seg gjennom hele vinteren og frem til snøen forsvinner, faktisk over et halvt år (6-7 måneder). Når den våkner på våren, er den skrubbsulten og trenger mye mat. Da jakter den helst på store dyr som hjort, elgkalver, reinkalver og sauer. På høsten spiser den gjerne næringsrike blåbær, krekling og tyttebær.
BJØRNEN ER UTRYDNINGSTRUET
Den norske bjørnebestanden ble utryddet i det forrige århundre.
Bestanden i dag består av bjørner som har vandret fra Sverige.
Bjørnebestanden i Norge regnes som sterkt truet og kan sta i fare for å bli utryddet, så det er viktig å ta vare på bjørnen.
Skrevet av Christian Sangereid
Aldersgrupper
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
|
Bever
Småspeider
Stifinner
Vandrer
Rover
|
Småspeider
Bever
Stifinner
Vandrer
Rover
Leder
|
Årstid
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
| Ingen |
Hele året
|
Uendrede felt
Mål
—
S-6 Tilegne deg naturkunnskap.