Mens Jesus bodde her på jorden, gikk han rundt og hjalp mennesker. Han talte til dem om Gud og himmelen og om veien dit og lærte dem hvordan de skulle leve sammen her på jorden. Han hjalp mange som var bedrøvet, og som hadde det vondt.

Til å begynne med var det ikke mange som visste om Jesus. Men snart begynte folk å snakke om ham. Og etter hvert ble det slik at hvor Jesus kom, der samlet folk seg fra alle kanter for å høre ham og få hjelp av ham.

---

La de små barn komme til meg

En dag hendte det at noen mødre bar småbarna sine til Jesus for at han kunne røre ved dem og be for dem. Jesus sto sammen med disiplene, som var noen av hans aller beste venner.

Da mødrene kom med barna på armen, ble de stoppet av disiplene. Bort! sa de, og var riktig sinte i stemmen. Dere må ikke forstyrre Jesus! Han har ikke tid til å ta seg av småbarn.

Mødrene hadde vært så glade fordi de endelig skulle få møte Jesus, han som de hadde hørt så mye om. Nå snudde de bedrøvet for å gå hjem igjen med barna sine.

Men det var én som hadde hørt og sett alt sammen. Og han likte det ikke! Det var Jesus. Nei! sa han til disiplene, og var virkelig streng mot dem. La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke; for Guds rike hører slike til!

Så fikk mødrene lov til å bære barna sine til Jesus likevel. Og Jesus tok dem i armene sine, han la hendene på dem og velsignet dem.

---

Helbredelsen på hviledagen

Gud hadde gitt folket ti bud. Ett av budene var slik: Du skal holde hviledagen hellig.

Men det var ikke alle som skjønte hva Gud mente med det. Og så var det mange som tenkte: Nå må vi ikke gjøre noen ting på hviledagen, ikke gå ut, ikke ha gjester, ikke besøke hverandre – bare hvile og høre Guds ord.

Slik tenkte også mange av de menneskene som Jesus pleide å treffe i sin kirke, i synagogen. Dit gikk Jesus hver søndag. En gang Jesus var der, så han en mann som ikke kunne røre hånden sin. Noen av dem som var der, spurte da Jesus: Det kan vel ikke være rett å gjøre denne mannen frisk i dag?

Jesus svarte: Hvis noen av dere hadde en sau, og sauen falt ned i en dyp grøft slik at den ikke greide å komme opp selv, ville dere ikke da dra den opp igjen selv om det var på en helligdag?

Da tidde de stille, for alle ville jo ha hjulpet sauen om den var blitt liggende i grøfta.

Jesus så på dem og sa: Er ikke et menneske mye mer verd enn en sau? Og er det ikke enda viktigere å hjelpe mennesker enn dyr? Derfor er det rett å gjøre godt på hviledagen.

Så vendte han seg til mannen med den syke hånden. Rekk fram hånden din, sa han.

Mannen rakte hånden fram, og den ble frisk som den andre.

---

Den barmhjertige samaritan

Her er en fortelling som Jesus har fortalt.

Det var en gang en mann. Han var fra Samaria. Derfor kaller vi ham en samaritaner. Samaritanen var ute på reise. Han red på et esel på en øde veg, langt borte fra folk.

Med ett fikk han se en mann som lå i veikanten, fillete og forslått. Da samaritanen så ham, stanset han med en gang. Han hoppet ned fra eselryggen og gikk nærmere. Han så at den stakkars mannen hadde stygge sår. Han var så dårlig at han knapt kunne reise seg opp. Samaritanen syntes hjertelig synd på mannen, gikk helt bort til ham og stelte sårene hans, så det ikke skulle gjøre så vondt. Siden fikk han mannen opp på sitt eget esel, og førte ham til et hotell. Der kunne de bo om natten.

På hotellet stelte han så godt han kunne for mannen. Neste morgen måtte samaritanen reise videre. Men først gikk han til verten på hotellet, tok fram pengepungen og sa: Sørg nå godt for den stakkars mannen, så han kan bli bra snart. Hvis det koster mer penger enn dette, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.

Slik gjorde den gode samaritan som Jesus fortalte om. Og Jesus sa: Gå du bort og gjør likeså!

---

Den fattige enkens gave

En dag var Jesus igjen i templet sammen med vennene sine. Denne gangen satte han seg rett overfor tempelkisten, og så på folk som gikk forbi og la penger i den. Pengene var gaver til Guds hus.

Det kom mange rike og la store gaver i kisten. Men der kom også en fattig kone. Hun hadde mistet mannen sin og hadde ingen til å hjelpe seg med å sørge for mat og klær og det hun ellers trengte for å leve. Men hun ville være med å gi til Guds hus, hun også. Og nå kom hun med det hun hadde: to skjerver, som ikke var mer enn én øre. Det var ikke mye, men det var alt hun eide. Da Jesus så henne og gaven hun ga, ba han disiplene komme bort til seg. Han hadde noe å si dem:

Så dere den fattige enken? spurte han. Jeg sier dere: Hun har lagt mer i tempelkisten enn alle de andre. De er rike og har mer enn de trenger. Det er ikke vanskelig for dem å gi mye, de har enda nok igjen til seg selv. Men hun er fattig og ga likevel alt hun eide, alt hun hadde å leve av.

---

Hvorfor

Disse fortellingene viser hvilke verdier Jesus representerte: nestekjærlighet, rettferdighet, inkludering og generøsitet. De egner seg godt til andakter og Scouts' own, og kan brukes som utgangspunkt for samtale om hva det vil si å hjelpe andre og behandle alle med respekt – verdier som også er sentrale i speiderloven.

Kilder og referanser

Tekster og bilder fra Søndagsposten. Tillatelse til å benytte disse i Speiderbasen er gitt av IKO og Søndagspostens redaktør Marit Rypdal.