En dag kom det bud til byen der Maria og Josef bodde, fra selveste keiseren. Han ville vite hvor mange mennesker han rådde over. Derfor befalte han at alle skulle reise dit slekten deres kom fra. Der skulle de bli skrevet opp og talt.

Det ble vel mange reiser! Alle mennesker dro av sted, hver til sin by, for å bli skrevet inn.

Maria og Josef måtte også reise. De skulle dra til Betlehem.

Da de kom dit, yrte det med folk. Det var vel et liv! Alle hotellene, som pleide ta imot reisende, var fulle av folk. Ikke ett rom var ledig for Maria og Josef! Til slutt fikk de komme inn i en stall og bo der om natten. Fint var det ikke, for det var jo bare dyrene som pleide ligge der. Men likevel var det godt å få tak over hodet.

For den natten hendte det noe. Men det får du høre om en annen gang.

Det var den natten Jesus ble født.

---

Ute på marken, utenfor Betlehem, var det noen gjetere som passet på dyrene sine. Det var ganske mørkt.

Plutselig sto en engel fra Gud foran dem, og lys fra Gud lyste omkring dem. Gjeterne ble redde og skalv. Men engelen sa til dem: Vær ikke redde. Jeg kommer med bud til dere om en stor glede, som skal være for alle mennesker: I dag er en frelser født i Betlehem, i Davids by. Hvis dere vil finne Frelseren, må dere lete etter et lite barn som ligger i en stall. Barnet ligger i en krybbe, som dyrene pleier å spise av.

Med ett var det hos engelen en stor skare engler fra himmelen som priste Gud og sang:

Ære var Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har nåde hos Gud.

Da englene var blitt borte, sa gjeterne til hverandre: La oss gå til Betlehem og se det som har hendt der; det som Gud har latt oss få vite.

De skyndte seg til Betlehem. Og hvem fant de? Jo, i en stall fant de Maria og Josef. Et lite barn var som nettopp født, lå i en krybbe.

Men gjeterne visste at dette var ikke et vanlig lite barn.

Dette var Jesus, Frelseren! Han som Gud hadde sendt fra himmelen.

Så dro gjeterne tilbake, men lov og takk til Gud for at de hadde hørt og sett.

---

Kong Herodes bodde på slottet i Jerusalem den gangen Jesus ble født.

En dag kom noen vise menn til Jerusalem. De kom fra Østerland, langt, langt borte. De hadde reist i mange dager og netter.

Da de kom til Jerusalem, spurte de: Hvor er jødenes konge som er født? Vi har sett en ny stjerne i Østerland. Vi vet at når den nye stjernen viser seg, er det født en ny konge. Vi er kommet for å tilbe ham. Hvor er jødenes konge født?

Da kong Herodes fikk høre om de vise mennene, ble han urolig.

Det er vel ingen som har tenkt å bli konge istedenfor meg, kong Herodes? tenkte han. Det vil jeg ikke finne meg i. Jeg skal nok få greie på dette og finne barnet.

Først kalte han sammen alle prestene og andre menn som var kjent med Guds ord. Jeg vet at Gud har lovet å sende en ny konge. Står det i Guds ord hvor han skal bli født? spurte han dem. Ja, svarte de, det står han skal bli født i Betlehem.

Så sendte Herodes bud på vismennene. Han spurte dem ut om stjernen de hadde sett og sa: Gå til Betlehem og spør etter barnet. Når dere har funnet barnet, må dere la meg få vite hvor det er, så jeg også kan dra og tilbe det. Men det var ikke sant. Kong Herodes ville slett ikke tilbe Jesusbarnet.

De vise mennene dro av gårde. Og se: stjernen de hadde sett i Østen gikk foran dem, helt til den ble stående stille over huset der Jesus var. Da vismennene så stjernen ble de over all måte glade. De gikk inn i huset. Der fant de barnet hos moren, Maria. De bøyde seg ned foran barnet og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra – de aller fineste gaver, slik ting som en gir et kongebarn.

---

Det var natt. Alle i Betlehem lå og sov.

De vise mennene som hadde besøkt Jesusbarnet, var dratt sin veg. Josef, Maria og Jesus sov også.

Plutselig våknet Josef. Han hadde drømt så underlig. En engel fra Gud hadde vist seg for ham i drømmen. Engelen sa: Josef, stå opp! Ta barnet og moren og dra til Egypt og bli der til jeg sier fra. For kong Herodes vil lete etter barnet for å drepe det. Det er farlig for dere å bo her i Israels land.

Josef skjønte at det var Gud som ville han skulle flykte. Derfor sto han opp med én gang, vekket Maria og Jesus og gjorde seg i stand så fort han kunne.

Så dro de av gårde midt på natten. Ingen i byen merket at de flyktet. De dro til Egypt, for der kunne ikke den onde kong Herodes nå dem. Der i det fremmede landet måtte de bo så lenge kong Herodes levde.

En natt viste engelen seg igjen for Josef i drømme. Denne gangen sa engelen: Stå opp, Josef. Ta barnet og moren og dra tilbake til Israels land, for de som ville drepe barnet, er døde nå. Dere behøver ikke bo her i det fremmede landet mer.

Da ble de glade! De kunne dra tilbake til sitt eget land! For nå var det ingen som ville gjøre Jesus noe vondt.

Denne gangen behøvde de ikke flykte midt på natten, slik at ingen skulle se dem. De reiste hjem til sin egen by, til Nasaret. Der var det godt og trygt. Der fikk de bo sammen med alle som de kjente og var glad i.

---

Jesus var bitte liten første gangen han fikk være med til Guds hus, templet i Jerusalem. Siden gikk det mange år til han kom dit igjen. For Maria og Josef bodde langt fra Jerusalem. De hadde hjemmet sitt i en annen by som het Nasaret. Hver helligdag gikk Jesus sammen med Maria og Josef til synagogen i Nasaret. Der kunne de høre Guds ord. Men synagogen var ikke som det store templet, og det var ingen prester der.

En gang om året, tidlig på våren, reiste Maria og Josef opp til Jerusalem for å feire påske i templet. Jesus og de yngre søsknene hans fikk ikke være med, men de var små, for det var langt å reise.

Jesus vokste. Han ble en sterk og klok og god gutt. Han gledet seg til å få se templet som mor og far hadde fortalt så mye om. Og endelig, da han var 12 år gammel, fikk han lov å reise med.

Det var mye å ordne før reisen. De måtte ta med seg mat og klær for mange dager. Også andre familier i Nasaret stelte seg i stand til å dra.

Så dro de da av gårde i samlet følge. De fleste gikk til fots. Bare noen få var så heldige at de hadde et esel å ri på. Hele dagen gikk de. Om natten sov de, i hus eller uten under åpen himmel, og så gikk de videre igjen neste morgen. En kunne bli nåde trett og lei av å reise slik, men til templet ville de alle sammen. Som de gikk etter veien, begynte noen å synge. De sang de gamle salmene som ble brukt hvert år ved påskereisen. Det var salmer som sto i Bibelen, og alle kunne de.

Etter å ha reist i flere dager, var de endelig kommet så langt at de kunne se templet foran seg oppe på høyden. Så vakkert det var! De gullkledde marmorveggene raget høyt opp over de andre husene i Jerusalem og lyste i sola.

Hver dag i påskeuken var Maria og Josef i templet. Byen var full av mennesker fra alle kanter av landet. De var alle kommet for å feire påsken i Guds hus. Jesus var glad over å få være med. Han syntes han gjerne kunne være i templet bestandig.

Så en dag var påsken slutt, og folk dro hjem igjen. Også Maria og Josef pakket sakene sine og stelte seg til hjemreisen. Men hvor var Jesus? Han må ha slått følge med noen andre hjemmefra, tenkte Maria. Vi får skynde oss etter og lete i reisefølget.

De reiste en hel dag uten å finne Jesus. Verken slektninger eller venner hadde sett noe til ham. Da ble Maria og Josef redde. Han må være blitt igjen i Jerusalem likevel, sa de til hverandre. Vi får snu og lete etter ham der.

Så reiste de tilbake og lette etter ham i tre dager. De lette overalt i byen. Og endelig, den tredje dagen fant de ham i templet. Der satt han midt imellom lærerne og hørte på dem og spurte dem. Og alle som hørte ham, undret seg over hvor klok han var, og hvor godt han svarte.

Da de fikk se ham, ble de forskrekket, og moren hans sa: Barn! Hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært redde.

Hvorfor lette dere etter meg? spurte Jesus. Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Men Maria og Josef skjønte ikke hva han mente med dette.

Så ble han med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Han vokste opp og var til glede både for Gud og mennesker.

---

Hvorfor

Disse fortellingene gir speiderne kjennskap til kristendommens opprinnelse og julens budskap. De passer godt til andakter og Scouts' own i advent og julesesongen, og kan brukes til å utforske hvilke verdier Jesus representerer – som omsorg, ydmykhet og tillit.

Kilder og referanser

Tekster og bilder fra Søndagsposten. Tillatelse til å benytte disse i Speiderbasen er gitt av IKO og Søndagspostens redaktør Marit Rypdal.