Om syd-vestsyd-vest-indianere indianere

Informasjon om indianere som bodde i syd-vest.

Fagstoff om stammene, boligene, klærne og redskapene til syd-vest-indianerne i Nord-Amerika. Kan brukes som bakgrunnskunnskap og inspirasjon når indianerkultur brukes som ramme for speideraktiviteter.

Dette var kontrastenes områder -– de vandrende og krigerske Apachene og de fredlige landsby-boende Hopi-indianerne. Hopi-indianerne bodde i solide hus av soltørket leirstein. Husene lå på fjellplatåer og i ørkenstrøk med tørketørke, men også øsende sommerregn. Dette var syd-vesten i indianernes dager,dager: statene Arizona, New Mexico, Utah og deler av dagens California og Colorado.

I nord klynget landsbyene seg på bunnen av store dalsenkninger (canyons), et landskap dekket av pinjetrær og einer, eller i de fruktbare dalene langs elven Rio Grande. Navajoer og Apacher streifet omkring i dalene og klippelandet i syd-vest.

I syd lå terrenget badet i den varme solen og landskapet var bare dekket av kaktus og kreosotbusker. Dette var et tøft terreng som ble dyrket opp av de korndyrkende Pimas, Papagos og andre fredselskende indianere.

Noen av stammene i denne region ordnet i grupper er:

Stammene i regionenPUEBLO-FOLKET

PUEBLO-FOLKET Hopi – Taos – Zuni – San Felipe – Santo Domingo – Acoma – Laguna Hopi - Taos - Zuni - San Felipe Santo Domingo - Acoma - Laguna

NOMADE-STAMMENE
Navajo - Vestlige Apacher (White Mountain, Cibecue, San Carlos, Tonto)
Østlige Apacher ( Mescalero, Jicarilla, Chiricahua, Lipan)

NOMADE-STAMMENE

DE FREDLIGE KORNDYRKERE
Pima - Papagao - Maricopa

Navajo – Vestlige Apacher (White Mountain, Cibecue, San Carlos, Tonto) – Østlige Apacher (Mescalero, Jicarilla, Chiricahua, Lipan)

LANDSBYENE
Pueblo-indianernes hjem var et rom på ca. 4 x 5 meter i tre-eller fire etasjers hus bygget av soltørket leire. Rommene lå i terrasser.
Første etasje ble brukt til lager eller et varmt vinterkvarter. Det var ingen vinduer her. Det fantes ingen dører i huset. For å komme inn gikk en inn gjennom luker i taket ved hjelp av stiger. I dag har Pueblo-husene vinduer og dører.
En klynge hus, et sentralt torv og minst to eller tre kivaer utgjorde en landsby for et par hundre indianere. (En kiva var et felleshus, kapell eller seremonirom). Kivaene ble hovedsakelig bygget under jorden.

DE FREDLIGE KORNDYRKERE

20-30 stokker med ca 30 cm avstand dekt med gressbunter.

Pima – Papagao – Maricopa

Piman - indianerne bygde jordhytter over en grunn hule.

Boliger

Navajo - hytte bygget av stokker kledd med cederbark og jord.

Pueblo-indianernes hjem var et rom på ca. 4 × 5 meter i tre- eller fire-etasjers hus bygget av soltørket leire. Rommene lå i terrasser. Første etasje ble brukt til lager eller et varmt vinterkvarter – det var ingen vinduer her. Det fantes ingen dører i huset; for å komme inn gikk man inn gjennom luker i taket ved hjelp av stiger. I dag har Pueblo-husene vinduer og dører.

Tidlig Pueoblo-hus. Inngang fra taket. Senere kom vinduer og dører.

En klynge hus, et sentralt torv og minst to eller tre kivaer utgjorde en landsby for et par hundre indianere. (En kiva var et felleshus, kapell eller seremonirom.) Kivaene ble hovedsakelig bygget under jorden.

 

20–30 stokker med ca. 30 cm avstand, dekket med gressbunter.

KLÆR OG HÅNDARBEID

Piman-indianerne bygde jordhytter over en grunn hule.

Da de første indianerne kom til syd-vesten, Navajo og Apachene, brukte de lendekleder av geiteskinn. Senere fortsatte Apachene å kle seg i geiteskinn men Navajokvinnene lærte seg å veve ull og lage klær.
Indianerne lærte seg å lage vanntette beholdere og kurver. Det var spesielt Navajoene som ble allsidige håndverkere. Av spanjolene lærte Navajoene seg å lage smykker.

Navajo-hytte bygget av stokker kledd med cederbark og jord.

Tidlig Pueblo-hus. Inngang fra taket. Senere kom vinduer og dører.

Klær og håndarbeidDa de første indianerne kom til syd-vesten – Navajo og Apachene – brukte de lendekleder av geiteskinn. Senere fortsatte Apachene å kle seg i geiteskinn, men Navajokvinnene lærte seg å veve ull og lage klær. Indianerne lærte seg å lage vanntette beholdere og kurver. Det var spesielt Navajoene som ble allsidige håndverkere. Av spanjolene lærte Navajoene seg å lage smykker.

Navaho mokkasiner med hard såle.

Pueblo lendeklede.

PuebloPueblo-kvinnenes kvinnenes ullbelte.

Zuni sølvkjede.

Redskaper og gjenstander

Pueblo-hakke. Bein fra rådyr. Håndtak av brisk.

Krukke fra Santo DomingoDomingo-stammen. stammen. Noen arbeider var i gråfarge, andre dekorerte.

Rangle laget av gresskar, utstyrt med fjær og dekorert med malte motiv.

Pima kurv eller nett kalt "Kiaha".«Kiaha». Kvinnene kunne bære tunge bører i et slikt nett.

HvorforIndianernes kultur og livsstil kan brukes som inspirasjon og ramme for arbeid med forskjellige ferdigheter og kunnskap i speidersammenheng. Syd-vest-indianerne er særlig interessante fordi de representerer stor variasjon – fra nomadiske krigerstammer til fredelige, bofaste landsbykulturer – og gir et godt bilde av hvordan ulike folk tilpasser seg krevende naturforhold.

Kilder og referanserOversatt fra Indian Lore Merit Badge Series (1966 printing), Boy Scouts of America, av Arvid Hellstrøm. Copyrighted material © 2003 Boy Scouts of America. Reprinted by permission.

Oversatt fra INDIAN LORE Merit Badge Series (1966 printing) Boy Scouts of America av Arvid Hellstrøm Copyrighted material © 2003 Boy Scouts of America. Reprinted by permission.