Om syd-vest indianere Publisert på speiding.no ↗

Dette var kontrastenes områder - de vandrende og krigerske Apachene og de fredlige landsby-boende Hopi-indianerne. Hopi-indianerne bodde i solide hus av soltørket leirstein. Husene lå på fjellplatåer og i ørkenstrøk med tørke men også øsende sommerregn. Dette var syd-vesten i indianernes dager, statene Arizona, New Mexico, Utah og deler av dagens California og Colorado.

I nord klynget landsbyene seg på bunnen av store dalsenkninger (canyons), et landskap dekket av pinjetrær og einer, eller i de fruktbare dalene langs elven Rio Grande. Navajoer og Apacher streifet omkring i dalene og klippelandet i syd-vest.

I syd lå terrenget badet i den varme solen og landskapet var bare dekket av kaktus og kreosotbusker. Dette var et tøft terreng som ble dyrket opp av de korndyrkende Pimas, Papagos og andre fredselskende indianere.

Noen av stammene i denne region ordnet i grupper er:

PUEBLO-FOLKET
Hopi - Taos - Zuni - San Felipe
Santo Domingo - Acoma - Laguna

NOMADE-STAMMENE
Navajo - Vestlige Apacher (White Mountain, Cibecue, San Carlos, Tonto)
Østlige Apacher ( Mescalero, Jicarilla, Chiricahua, Lipan)

DE FREDLIGE KORNDYRKERE
Pima - Papagao - Maricopa

LANDSBYENE
Pueblo-indianernes hjem var et rom på ca. 4 x 5 meter i tre-eller fire etasjers hus bygget av soltørket leire. Rommene lå i terrasser.
Første etasje ble brukt til lager eller et varmt vinterkvarter. Det var ingen vinduer her. Det fantes ingen dører i huset. For å komme inn gikk en inn gjennom luker i taket ved hjelp av stiger. I dag har Pueblo-husene vinduer og dører.
En klynge hus, et sentralt torv og minst to eller tre kivaer utgjorde en landsby for et par hundre indianere. (En kiva var et felleshus, kapell eller seremonirom). Kivaene ble hovedsakelig bygget under jorden.

20-30 stokker med ca 30 cm avstand dekt med gressbunter.

Piman - indianerne bygde jordhytter over en grunn hule.

Navajo - hytte bygget av stokker kledd med cederbark og jord.

Tidlig Pueoblo-hus. Inngang fra taket. Senere kom vinduer og dører.

KLÆR OG HÅNDARBEID

Da de første indianerne kom til syd-vesten, Navajo og Apachene, brukte de lendekleder av geiteskinn. Senere fortsatte Apachene å kle seg i geiteskinn men Navajokvinnene lærte seg å veve ull og lage klær.
Indianerne lærte seg å lage vanntette beholdere og kurver. Det var spesielt Navajoene som ble allsidige håndverkere. Av spanjolene lærte Navajoene seg å lage smykker.

Navaho mokkasiner med hard såle.

Pueblo lendeklede.

Pueblo kvinnenes ullbelte.

Zuni sølvkjede.

Pueblo-hakke. Bein fra rådyr. Håndtak av brisk.

Krukke fra Santo Domingo stammen. Noen arbeider var i gråfarge, andre dekorerte.

Rangle laget av gresskar, utstyrt med fjær og dekorert med malte motiv.

Pima kurv eller nett kalt "Kiaha". Kvinnene kunne bære tunge bører i et slikt nett.