Informasjon om indianere som bodde på nordvestkysten.

Fagstoff om stammene, boligene, klærne og redskapene til nordvestindianerne i Nord-Amerika. Kan brukes som bakgrunnskunnskap og inspirasjon når indianerkultur brukes som ramme for speideraktiviteter.

Sjøfolk kan vi kalle indianerne på nordvestkysten, for de seilte ut på Stillehavet, fjorder og bukter, elver og de brusende elver som kom ned fra fjellene. De seilte i de mest sjødyktige båter som er funnet i det primitive Amerika. Disse sjøfarende indianere, disse fiskere, levde på øyer og strender og i skjermede bukter. De skogdekte fjellene ga indianerne råmaterialer til deres kanoer, hus og totempåler.

I de nordlige områder var det mer ujevne fjellformasjoner, bratte klipper og trange daler.

På kysten av Colombia og Alaska bodde det mektige havfolket, hvalfangere, sjøplyndrerne, totempålebyggerne. De hadde et dårlig forhold til elve- og buktfolket som levde inne i landet langs elver og bukter fra den kanadiske grense til det nordlige California.

MARITIME FOLK (Alaska og Britisk Columbia) Tlingit - Haida - Tsimshisan - Kwakiutl - Bella Coola - Nootka

ELVE- OG BUKTSTAMMER (Washington kysten)
Quinault - Quileute - Chehalis - Makah - Washington Puget Sound
Coast salish - Chemakum - Klallam - Oregon- Tillamook
Klamath - Yurok - Hupa - Karok - Tolowa

Tlingit – Haida – Tsimshisan – Kwakiutl – Bella Coola – Nootka

BOLIGER OG KLÆR

ELVE- OG BUKTSTAMMER (Washington kysten)

Da hvite menn for første gang så boligene til indianerne ved Puget Sound, trodde de nesten ikke sine egne øyne. Indianerne hadde bygget hus av tre uten spiker eller ved hjelp av sag. Husene hadde veger og tak of treplanker som var festet til et reisverk av stokker, påler og plater. Innenfor var det leiligheter - soverom - for førti, femti familier.

Quinault – Quileute – Chehalis – Makah – Washington Puget Sound

 

Coast Salish – Chemakum – Klallam – Oregon – Tillamook

I nord bygde Tlingit, Haida og Tsimshian rektangulære gavltak, ofte større en hus som bygges i dag. Kwakiutl, Bella Coola og Nootka bodde i lave hus med nesten flatt tak. Noen stammer bygde hus på peler, ofte i vannkanten.

Klamath – Yurok – Hupa – Karok – Tolowa

 

Boliger

Stammene ved kysten Salish, Makah og noen andre bodde i plankehus med skjullignende tak, tak som skrånet fra fronten og bakover.

Da hvite menn for første gang så boligene til indianerne ved Puget Sound, trodde de nesten ikke sine egne øyne. Indianerne hadde bygget hus av tre uten spiker eller ved hjelp av sag. Husene hadde vegger og tak av treplanker som var festet til et reisverk av stokker, påler og plater. Innenfor var det leiligheter – soverom – for førti, femti familier.

 

I nord bygde Tlingit, Haida og Tsimshian rektangulære gavltak, ofte større enn hus som bygges i dag. Kwakiutl, Bella Coola og Nootka bodde i lave hus med nesten flatt tak. Noen stammer bygde hus på peler, ofte i vannkanten.

På kysten av Washington og Oregon bygde indianerne først huler og foret dem med planker, så satte de opp reisverk og bygde rektangulære hus av planker med gavltak. Stammer i det nordlige California og noen deler av Oregon grov hull ca. en fot dype deretter bygde de vanlige hus.

Stammene ved kysten – Salish, Makah og noen andre – bodde i plankehus med skjullignende tak, tak som skrånet fra fronten og bakover.

Et plankehus ble bygd helt uten spiker. De forskjellige deler var false

På kysten av Washington og Oregon bygde indianerne først huler og foret dem med planker, så satte de opp reisverk og bygde rektangulære hus av planker med gavltak. Stammer i det nordlige California og noen deler av Oregon grov hull ca. en fot dype, deretter bygde de vanlige hus.

og tilpasset slik at de støttet hverandre. Et plankehus ble bygd helt uten spiker. De forskjellige deler var falset og tilpasset slik at de støttet hverandre.

KLÆR,Klær, REDSKAPredskap OGog TOTEMPÅLERtotempåler

Typisk mønster funnet på et Chilkat-teppe. Vevet av garn spunnet fra fjellgeitull.

Klallam-indianerne brukte Klallam-indianerne brukte regnjakker laget av vevde fibre.

regnjakker laget av vevde fibre.

Kwakiutl-hatt med malt mønster.

Nootka hode-maske laget av tre. Den representertrepresenterte en overnaturlig ulv.

Nootka hval-harpun-hode.

Tlingit V-formet kveitekveitekrok. krok.

Beveren var et populært symbol på Haida-totempålene. på Haida-totempålene.

HvorforNordvestindianernes kultur og livsstil kan brukes som inspirasjon og ramme for arbeid med forskjellige ferdigheter og kunnskap i speidersammenheng. Stammene på nordvestkysten var kjent for sin avanserte håndverkstradisjon, sjøfart og rike symbolkultur – noe som gir mange innfallsvinkler til aktiviteter om natur, håndverk og kulturforståelse.

Kilder og referanserOversatt fra INDIAN LORE Merit Badge Series (1966 printing), Boy Scouts of America, av Arvid Hellstrøm. Copyrighted material © 2003 Boy Scouts of America. Reprinted by permission.

Oversatt fra INDIAN LORE Merit Badge Series (1966 printing) Boy Scouts of America av Arvid Hellstrøm Copyrighted material © 2003 Boy Scouts of America. Reprinted by permission.