Sjøfolk kan vi kalle indianerne på nordvestkysten, for de seilte ut på Stillehavet, fjorder og bukter, elver og de brusende elver som kom ned fra fjellene. De seilte i de mest sjødyktige båter som er funnet i det primitive Amerika. Disse sjøfarende indianere, disse fiskere, levde på øyer og strender og i skjermede bukter. De skogdekte fjellene ga indianerne råmaterialer til deres kanoer, hus og totempåler.

I de nordlige områder var det mer ujevne fjellformasjoner, bratte klipper og trange daler.

På kysten av Colombia og Alaska bodde det mektige havfolket, hvalfangere, sjøplyndrerne, totempålebyggerne. De hadde et dårlig forhold til elve- og buktfolket som levde inne i landet langs elver og bukter fra den kanadiske grense til det nordlige California.

MARITIME FOLK (Alaska og Britisk Columbia)
Tlingit – Haida – Tsimshisan – Kwakiutl – Bella Coola – Nootka

ELVE- OG BUKTSTAMMER (Washington kysten)
Quinault – Quileute – Chehalis – Makah – Washington Puget Sound
Coast Salish – Chemakum – Klallam – Oregon – Tillamook
Klamath – Yurok – Hupa – Karok – Tolowa

---

Boliger

Da hvite menn for første gang så boligene til indianerne ved Puget Sound, trodde de nesten ikke sine egne øyne. Indianerne hadde bygget hus av tre uten spiker eller ved hjelp av sag. Husene hadde vegger og tak av treplanker som var festet til et reisverk av stokker, påler og plater. Innenfor var det leiligheter – soverom – for førti, femti familier.

I nord bygde Tlingit, Haida og Tsimshian rektangulære gavltak, ofte større enn hus som bygges i dag. Kwakiutl, Bella Coola og Nootka bodde i lave hus med nesten flatt tak. Noen stammer bygde hus på peler, ofte i vannkanten.

Stammene ved kysten – Salish, Makah og noen andre – bodde i plankehus med skjullignende tak, tak som skrånet fra fronten og bakover.

På kysten av Washington og Oregon bygde indianerne først huler og foret dem med planker, så satte de opp reisverk og bygde rektangulære hus av planker med gavltak. Stammer i det nordlige California og noen deler av Oregon grov hull ca. en fot dype, deretter bygde de vanlige hus.

Et plankehus ble bygd helt uten spiker. De forskjellige deler var falset og tilpasset slik at de støttet hverandre.

---

Klær, redskap og totempåler

Typisk mønster funnet på et Chilkat-teppe. Vevet av garn spunnet fra fjellgeitull.

Klallam-indianerne brukte regnjakker laget av vevde fibre.

Kwakiutl-hatt med malt mønster.

Nootka hode-maske laget av tre. Den representerte en overnaturlig ulv.

Nootka hval-harpun-hode.

Tlingit V-formet kveitekrok.

Beveren var et populært symbol på Haida-totempålene.

---

Hvorfor

Nordvestindianernes kultur og livsstil kan brukes som inspirasjon og ramme for arbeid med forskjellige ferdigheter og kunnskap i speidersammenheng. Stammene på nordvestkysten var kjent for sin avanserte håndverkstradisjon, sjøfart og rike symbolkultur – noe som gir mange innfallsvinkler til aktiviteter om natur, håndverk og kulturforståelse.

---

Kilder og referanser

Oversatt fra INDIAN LORE Merit Badge Series (1966 printing), Boy Scouts of America, av Arvid Hellstrøm. Copyrighted material © 2003 Boy Scouts of America. Reprinted by permission.