Sikkerhetsregler og redningstips ved bruk av kano.

Fagstoff om sikker kanopadling: hva du bør tenke på før du legger ut, riktig bruk av redningsvest og flytevest, og hvordan du gjennomfører kameratredning hvis noen kantrer. Et viktig oppslagsverk for alle som planlegger kanoaktiviteter med speidere.

Det er ikke nok å være forsiktig når du ferdes i kano, du må også bruke "hue", og bruke det fornuftig. Uventede situasjoner kan lett oppstå, og da gjelder det å kunne takle disse uten at det skjer tragiske ulykker.

Norge er nok et foregangsland i Europa når det gjelder kanopadling, men dessverre så langt i fra dette når det gjelder sikkerheten i kano. Hvert år skjer dendet nye unødvendige ulykker med tragisk utgang. Dette må unngås. Med alt det gode sikkerhetsutstyret som i dag er tilgjengelig kan mange ulykker unngås – ved bruk av riktig utstyr og sunn fornuft. Med alt det gode sikkerhetsutstyret som i dag er tilgjengelig kan mange ulykker vært unngått, og det ved bruk av riktig utstyr og sunn fornuft.

Før du legger ut på tur, legg deg dette på hjertet

Før du legger ut på tur• Du skal aldri padle uten vest. Er du alene ute, skal vesten være på – en øyeblikkssituasjon kan være mye verre å takle i praksis enn i teorien.
• Unngå padling i isvann. Da hjelper selv en god vest lite hvis du kantrer. Forfrysning er den verste faren.
• Kle deg etter temperaturen i vannet, ikke i været. Bruk en hjemmelaget variant av våtdrakt: ullundertøy med regntøy oppå.
• Ved padling i elv med rask strøm eller stryk kan du i tillegg bruke hjelm. Men pass på: hjelmen kan gi deg en falsk trygghet som gjør at du lettere tar sjanser. Det er bedre å bære forbi en gang for mye enn en gang for lite.
• Undersøk alltid ukjent farvann før du legger ut. Snakk med kjentfolk dersom mulig. Ved loddrette fall hjelper selv vest og hjelm deg svært lite.
• Ta aldri sjanser, og begi deg ikke ut på oppgaver du ikke vet du klarer å løse.
• Unngå store åpne kryssinger. Ved velt kan det være svært slitsomt å padle en vannfylt kano, eller svømme noen kilometer.
• Ta alltid hensyn til værforholdene – de kan fort endre seg til det verre.
• Sjekk oppdriftskammer og flytetanker før turen.
• Bytt aldri plass i kanoen når den er i åpent vann.
• Alle som ferdes i kano bør kunne svømme. Hvis én padler er usikker svømmer, bør den andre være en god svømmer. Man plasserer aldri to ikke-svømmere i samme kano.

• Du skal aldri padle uten vest, for du vet ikke hva som kan skje. Er du alene ute, SKAL vesten være på, for en øyeblikkssituasjon kan være mye verre å tale i praksis enn i teorien, og du vet aldri hvilke komplikasjoner som kan oppstå.

VesterLike viktig som selve kanoen og padleåren burde redningsvesten være for kanopadlere av alle kategorier og ferdighetsgrader. Det er bare en vanesak å bruke vest – blir det først vant til å ta den på før du legger ut, blir det snart en selvfølge.

• Unngå padling i isvann, da hjelper selv en god vest lite hvis du kantrer. Forfrysning er den verste faren.

Typer vesterDet finnes i hovedsak tre typer vester:

• Kle deg etter temperaturen i vannet, og ikke i været. Bruk en hjemmelaget variant av våtdrakt - ullundertøy med regntøy oppå. 

Redningsvest har en krage som hjelper en bevisstløs person å holde hodet over vannet. Disse egner seg spesielt godt for barn eller andre som ikke kan svømme, og for padling langt fra land.

• Ved padling i elv med rask strøm eller stryk, kan du i tillegg bruke hjelm. Men pass på: hjelmen kan gi deg en falsk trygghet, noe som gjør at du lettere tar sjanser og setter ut for stryk du ikke kan klare. Det er bedre å bære forbi en gang for mye enn en gang for lite.

Tradisjonell flytevest (også kalt seilvest) er et flyteplagg uten krage, formet som en vest. Hodet får ingen støtte. Flytevester gir brukeren en oppreist stilling i vannet og passer best for personer som kan svømme eller som skal være i nærheten av land. Kravet er 50 N (ca. 5 kg oppdrift) for en voksen – normalt mer enn godt nok for en godværspadler. Vester med oppdrift opp mot 80 N er sikrere ved elvepadling eller padling i bølger og sterke strømninger. Det finnes egne padlevester som gir god bevegelsesfrihet i kano og kajakk.

• Undersøk alltid ukjent farvann før du legger ut. Snakk med kjentfolk dersom dette er mulig. Ved loddrette fall hjelper selv vest og hjelm deg svært lite.

Oppblåsbare flytevester finnes som jakker, vester eller «pølsevester» som festes over skuldrene eller rundt halsen. De egner seg best for større barn og voksne som kan svømme. Slike vester skal blåses opp automatisk, men kan også blåses opp manuelt ved å dra i en snor eller blåse gjennom et munnstykke – noe som kan være vanskelig for små barn i en akutt situasjon.

• Ta aldri sjanser, og begi deg ikke ut på oppgaver du ikke vet du klarer å løse. Husk at det er noen som venter på deg hjemme.

Valg av vest• Vesten bør være en personlig artikkel, tilpasset din kroppsbygning og vekt.
• Den skal sitte godt på kroppen slik at den ikke flyter opp over hodet hvis du faller i vannet.
• Den må ikke være for lang i livet, slik at den krøller seg opp når du sitter og padler.
• Prøv vesten med de klærne du planlegger å bruke på tur.
• Vesten bør ha en iøynefallende farge – det gjør det lettere å finne deg hvis du har kantret og kanoen har drevet bort.
• Vær forsiktig med å kjøpe brukt vest – du vet aldri hvordan den har blitt behandlet.
• Vester med justerbare remmer kan lett tilpasses den enkelte. Velger du vest med glidelås, må du være nøye med å få riktig størrelse.
• Elvepadlere bør velge en vest som gir størst mulig beskyttelse mot slag på overkroppen.

• Unngå store åpne kryssinger. Ved velt kan det være svært slitsomt å padle en vannfylt kano, eller svømme noen kilometer.

Stell av vesten• Kontroller at alle remmer og snøringer er hele, at glidelåsen virker, og at det ikke er rifter eller huller.
• Vær spesielt nøye med vester bygget opp av luftfylte kammer eller luftputer.
• Vask vesten etter anvisningen. Oppbevar den tørt og sikkert om vinteren – ikke under tung last som kan gi rifter og hull.
• Husk: vesten skal være på kroppen, ikke brukes som sittepute. Det er svært strevsomt å få den på i vannet etter at du har veltet.

• Ta alltid hensyn til værforholdene, og husk at de fort kan endre seg til det verre.

Påbud om bruk av vestStortinget har vedtatt at alle i fritidsbåt med lengde under åtte meter må ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold når båten er i fart. Dette gjelder også ved bruk av kano.

• Sjekk oppdriftskammer og flytetanker før turen.

Bruk alltid vest i disse situasjonene:

• Bytt aldri plass i kanoen når den er i åpent vann, dersom ikke dette av ukjente grunner er tvingende nødvendig.

- Ikke-svømmere og usikre svømmere bruker alltid redningsvest.

• Alle som ferdes i kano bør kunne svømme, hvis en padler er usikker svømmer, bør den andre være en god svømmer. Man plasserer aldri to ikke-svømmere i samme kano.

- Padler du alene, skal du bruke vest.

Vester

- Ved padling i elver med strøm skal vest benyttes.

Like viktig som selve kanoen og padleåren, burde redningsvesten være for kanopadlere av alle kategorier og ferdighetsgrader. Norge topper fortsatt ulikestatistikken i Europa, noe som mye skyldes skjødesløs og manglende bruk av sikkerhetsutstyret.

- I ukjent farvann bør du bruke vest.

I dag finnes det et stort utvalg spesialvester for padlere, som ikke hemmer bevegelsene eller irriterer på noen måte. Det er bare en vanesak å bruke vest, og blir det først vant til å ta den på før du legger ut, blir det snart en selvfølge.

- Ved store kryssinger eller langt fra land skal du bruke vest.

Brukerens vekt, størrelse og bekledning, og flyteplaggets utforming er faktorer som påvirker hvordan et flyteplagg oppfører seg i praksis.

- Hvis det er kaldt i vannet, skal du bruke vest.

For at du skal ha best mulig kontroll over hvordan vesten fungerer bør du lese bruksanvisningen nøye. Både store og små kan også ha god nytte av å teste ut vesten i praksis for å bli bedre kjent med egenskapene.

- Ved elvepadling skal vest (og hjelm) alltid brukes.

I hovedsak finnes det tre ulike typer vester: redningsvest med krage, tradisjonelle flytevester og oppblåsbare flytevester.

- Ved padling på steder med motorisert ferdsel eller annen trafikk på vannet bør vest benyttes.

Redningsvester har en krage som hjelper en bevisstløs person å holde hodet over vannet. Disse vestene egner seg spesielt godt for barn eller andre som ikke kan svømme. Hvis man skal ferdes langt fra land er det også lurt å velge redningsvest fremfor flytevest.

“Husk: Dersom du padler i kaldt vann og kantrer, er det ikke alltid drukning som er den største faren – men utmattelse og bevisstløshet på grunn av nedkjøling.”

Tradisjonelle flytevester (noen ganger kalt seilvest) er flyteplagg uten krage, formet som en vest. Her får hodet ingen støtte. Flytevester gir brukeren en oppreist stilling i vannet og passer best for personer som kan svømme eller som skal være i nærheten av land. Vesten har også nok oppdrift til at den fint holder en voksen mann flytende. Kravet på en vest er 50 N (tilsvarer ca 5 kg oppdrift) oppdrift for en voksen person – dette er normalt mer enn godt nok for en godværspadler. Flere vester har imidlertid oppdrift opp mot 80 N – dette gjør den sikrere med tanke på å presse opp og tømme kanoen om du skulle havne i vannet. Ekstra oppdrift vil også være å foretrekke om du driver med elvepadling eller padler mye i bølger og steder med ekstra mye krefter og strømninger i vannet.

KameratredningSelv den mest erfarne padler kan gå rundt. Er man to eller flere kanoer sammen, kan de andre hjelpe til med å tømme ut vannet og hente padlerne opp. Dette bør alle trene på før de legger ut på langtur.

Det finnes egne padlevester på markedet som gir god bevegelsesfrihet og bedre passform når man sitter i en kano eller kajakk.

Slik gjennomfører du kameratredning (X-redning):

Det finnes flere typer oppblåsbare flytevester - utformet som jakker, vester eller såkalte "pølsevester" som festes over skuldrene eller rundt halsen. Slike vester gir også en mer oppreist stilling i vannet og egner seg best for større barn og voksne som kan svømme.

1. Den kantrede kanoen bukseres inn til kameraten. All bagasje flyttes over etter at kanoen er brakt på kjøl. Padlerne fra den forliste kanoen støtter seg til kameratens kano – vestene holder dem oppe.
2. Havaristens kano tvinges rundt med kjølen opp og dras inn mot kameratkanoen, vinkelrett på denne. Forsiktig dras stevnen opp i den andre kanoen og videre helt over, til kanoene hviler i balanse på hverandre. Den som sitter foran støtter med åren og kontrollerer balansepunktet.
3. Den havarerte kanoen skal nå vendes slik at den ligger med kjølen ned i den andre – stadig vinkelrett på kryss. Pass hele tiden på at balansen er i orden.
4. Vendingen må foretas sakte. Det største faremomentet er hvis kanoen begynner å gli på den andre relingen når den nesten er oppe på vippepunktet. Her kan den andre padleren komme med en hjelpende hånd i det kritiske øyeblikket.
5. Merker du at noe går galt, slipp heller havaristen over bord og ta fatt på nytt. Det er bedre å bruke litt ekstra tid enn å ende opp med to veltede kanoer.
6. Etter at havaristens kano er snudd og balansen gjenvunnet, kan den slippes ut over ripa. Er operasjonen korrekt utført, skal nå begge kanoene være tomme for vann. All bagasje lempes tilbake, og padlerne kan med stor forsiktighet klyve om bord.

Oppblåsbare vester skal i utgangspunktet blåses opp automatisk, men du skal også kunne blåse dem opp manuelt ved å dra i en snor eller blåse gjennom et munnstykke. Dette kan være vanskelig for små barn i en akutt situasjon.

Sett i gang og øv – før du må praktisere det på ramme alvor.

VALG AV VEST: Vesten bør være en personlig artikkel, som er tilpasset din kroppsbygning og vekt. Den skal sitte godt på kroppen, slik at den ikke flyter opp over hodet på deg hvis du faller i vannet. Videre må den ikke være for lang i livet, slik at den krøller seg opp når du sitter og padler. Når du prøver vest, så ta på de klærne du kan tenke å bruke på tur, slik at vest også passer med brukbar bekledning.

Ressurser og referanser• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om bruk av flyteutstyr: Redningsvest eller flytevest – sikkerhverdag.no

Flytevestene er ofte så lite plasskrevende at en kan gjerne trekke en anorakk eller jakke på utsiden. Enkelte vester har skrittstopp, som forhindrer vesten i å gli opp. Dersom din vest ikke har det, er det en enkel sak å siden sette på en slik stropp.

Vær forsiktig med å kjøpe brukt vest, for du vet aldri hvordan den har blitt behandlet. Dersom du er i tvil om hvilken type du skal velge, så snakk med erfarne kanofolk, de kan sikkert råde deg. Husk at stedets forhandler ikke alltid kan gi den mest objektive vurdering av hva som er best akkurat for deg. Han er mest interessert i å selge det han måtte ha for hånden.

Vesten bør også ha en farge som syns. Har du kantret i grov sjø, og kanoen drevet bort, blir det mye lettere å finne deg hvis vesten har en iøynefallende farge.

Vesten skal være funksjonell, og enkel og rask å ta av og på. Unngå vester som er plundrete og vanskelige å få på eller vriene å få festet. Det fører bare lett til at du slurver med bruken.

Husk at vester med justerbare remmer lett kan tilpasses den enkelte, mens du ved valg av vest med glidelås, må være mer omhyggelig med å få en størrelse som passer deg.

Elvepadlere bør benytte en type vest som gir størst mulig beskyttelse mot slag på overkroppen.

STELL AV VESTEN: Dersom vesten skal være sikker og 100 % funksjonell, må du se til at den alltid er i stand, at alle remmer og snøringer er hele, at glidelåsen virker og at det ikke er rifter eller huller i den. Spesielt nøye må du være med vester som er bygget opp av luftfylte kammer eller luftputer. Vesten kan vaskes etter anvisningen, eller renses, om det påkreves. Når den legges vekk for vinteren, skal den oppbevares tørt og sikkert, og ikke lagres ned under en masse rask, for da får du lett rifter og hull. Husk også at vesten skal være på kroppen, og ikke sittepute eller knepute når du padler. Det er nemlig svært strevsomt å få den på i vannet, etter at du har veltet.

PÅBUD OM BRUK AV VEST:

Stortinget har vedtatt at alle i fritidsbåt med lengde mindre enn åtte meter må ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold når båten er i fart. Dette gjelder også ved bruk av kano.

Dette betyr at hvis du sitter i kanoen som ikke er i bevegelse, kan du droppe vesten. Ellers skal den være på, ifølge reglene. Men når sola skinner og det er 25 grader i vannet, kan det være fristende å kaste vesten. Så her får du noen punkter som forklarer hvorfor bruk av vest er viktig og når:

• Ikke-, eller lite svømmedyktige personer bruker ALLTID redningsvest.

• Dersom du padler alene (helst ikke) skal du bruke vest.

• Ved padling i elver med strøm, skal vest benyttes.

• I ukjent farvann, bør du bruke vest.

• Ved store kryssinger, eller hvis du må langt fra land, skal du bruke vest. Imidlertid bør slike situasjoner unngås.

• Hvis det er kaldt i vannet, skal man bruke vest.

• Ved elvepadling skal vest (og hjelm) alltid brukes.

• Ved padling på steder med motorisert ferdsel eller annen trafikk på vannet, bør vest benyttes av hensyn til eventuelle sammenstøt og velt.

Når du så i tillegg til dette bruker sunt folkevett og ikke tar sjanser, bør ikke noe hende. En ting skal du allikevel huske på: Dersom du padler i kaldt vann, og kantrer, er det ikke drukningen som alltid representerer den største faren, men utmattelse og bevisstløshet på grunn av nedkjøling.

Kameratredning

Selv den mest erfarne padler kan gå rundt, og er man langt fra land, gjelder det å kunne lense kanoen i rom sjø.

Er man to eller flere kanoer sammen, er dette intet problem. Da kan de andre kanoene hjelpe til med å få tømt ut vannet og hentet ut padlerne fra vannet. Dette burde alle trene på og lære seg før de legger ut på langtur.

• Den kantrede kanoen bukseres inn til kameraten. All bagasje flyttes over, etter at kanoen brakt på kjøl. Padlerne fra den forliste kano støtter kameratens under operasjoner. Vestene holder dem oppe.

• Havaristens kano tvinges rundt, med kjølen opp, og dras så inn mot kameratkanoen, vinkelrett på denne. Forsiktig dras stevnen opp i den andre kanoen, og videre helt over, til kanoene hviler i balanse på hverandre. Den som sitter foran støtter med åren, og kontrollerer balansepunktet.

• Vi er kommet til det kritiske punktet. Den havarerte kano skal vendes, slik at den ligger med kjølen ned i den andre, stadig vinkelrett på kryss. Pass hele tiden på at ballansen er i orden.

• Vendingen må foretas sakte, og det største faremomentet er hvis kanoen begynner å gli på den andre relingen når den nesten er oppe på vippepunktet. Her kan det andre padleren komme med en hjelpende hånd i det kritiske øyeblikket, slik at man ikke ender opp med to velt.

• Merker du at noe går galt, så slipp heller havaristen over bord, og ta fatt på nytt igjen. Det er bedre litt tidspille enn to veltede kanoer.

• Etter at havaristens kano er snudd og ballansen gjenvunnet, kan den slippes ut over ripa. Er operasjoner korrekt utført, skal nå begge kanoene være tomme for vann. All bagasje lempes over i den reddede kano igjen, og padlerne kan med stor forsiktighet klyve om bord.

Sett i gang og øv før du må praktisere det på ramme alvor.

Foto: CF Salicath.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om bruk av flyteutstyr: https://www.sikkerhverdag.no/trygge-produkter/klar-og-utstyr/redningsvest-eller-flytevest/