Det er ikke nok å være forsiktig når du ferdes i kano, du må også bruke "hue", og bruke det fornuftig. Uventede situasjoner kan lett oppstå, og da gjelder det å kunne takle disse uten at det skjer tragiske ulykker.

Norge er nok et foregangsland i Europa når det gjelder kanopadling, men dessverre så langt i fra dette når det gjelder sikkerheten i kano. Hvert år skjer det nye unødvendige ulykker med tragisk utgang. Med alt det gode sikkerhetsutstyret som i dag er tilgjengelig kan mange ulykker unngås – ved bruk av riktig utstyr og sunn fornuft.

Før du legger ut på tur

• Du skal aldri padle uten vest. Er du alene ute, skal vesten være på – en øyeblikkssituasjon kan være mye verre å takle i praksis enn i teorien.
• Unngå padling i isvann. Da hjelper selv en god vest lite hvis du kantrer. Forfrysning er den verste faren.
• Kle deg etter temperaturen i vannet, ikke i været. Bruk en hjemmelaget variant av våtdrakt: ullundertøy med regntøy oppå.
• Ved padling i elv med rask strøm eller stryk kan du i tillegg bruke hjelm. Men pass på: hjelmen kan gi deg en falsk trygghet som gjør at du lettere tar sjanser. Det er bedre å bære forbi en gang for mye enn en gang for lite.
• Undersøk alltid ukjent farvann før du legger ut. Snakk med kjentfolk dersom mulig. Ved loddrette fall hjelper selv vest og hjelm deg svært lite.
• Ta aldri sjanser, og begi deg ikke ut på oppgaver du ikke vet du klarer å løse.
• Unngå store åpne kryssinger. Ved velt kan det være svært slitsomt å padle en vannfylt kano, eller svømme noen kilometer.
• Ta alltid hensyn til værforholdene – de kan fort endre seg til det verre.
• Sjekk oppdriftskammer og flytetanker før turen.
• Bytt aldri plass i kanoen når den er i åpent vann.
• Alle som ferdes i kano bør kunne svømme. Hvis én padler er usikker svømmer, bør den andre være en god svømmer. Man plasserer aldri to ikke-svømmere i samme kano.

Vester

Like viktig som selve kanoen og padleåren burde redningsvesten være for kanopadlere av alle kategorier og ferdighetsgrader. Det er bare en vanesak å bruke vest – blir det først vant til å ta den på før du legger ut, blir det snart en selvfølge.

Typer vester

Det finnes i hovedsak tre typer vester:

Redningsvest har en krage som hjelper en bevisstløs person å holde hodet over vannet. Disse egner seg spesielt godt for barn eller andre som ikke kan svømme, og for padling langt fra land.

Tradisjonell flytevest (også kalt seilvest) er et flyteplagg uten krage, formet som en vest. Hodet får ingen støtte. Flytevester gir brukeren en oppreist stilling i vannet og passer best for personer som kan svømme eller som skal være i nærheten av land. Kravet er 50 N (ca. 5 kg oppdrift) for en voksen – normalt mer enn godt nok for en godværspadler. Vester med oppdrift opp mot 80 N er sikrere ved elvepadling eller padling i bølger og sterke strømninger. Det finnes egne padlevester som gir god bevegelsesfrihet i kano og kajakk.

Oppblåsbare flytevester finnes som jakker, vester eller «pølsevester» som festes over skuldrene eller rundt halsen. De egner seg best for større barn og voksne som kan svømme. Slike vester skal blåses opp automatisk, men kan også blåses opp manuelt ved å dra i en snor eller blåse gjennom et munnstykke – noe som kan være vanskelig for små barn i en akutt situasjon.

Valg av vest

• Vesten bør være en personlig artikkel, tilpasset din kroppsbygning og vekt.
• Den skal sitte godt på kroppen slik at den ikke flyter opp over hodet hvis du faller i vannet.
• Den må ikke være for lang i livet, slik at den krøller seg opp når du sitter og padler.
• Prøv vesten med de klærne du planlegger å bruke på tur.
• Vesten bør ha en iøynefallende farge – det gjør det lettere å finne deg hvis du har kantret og kanoen har drevet bort.
• Vær forsiktig med å kjøpe brukt vest – du vet aldri hvordan den har blitt behandlet.
• Vester med justerbare remmer kan lett tilpasses den enkelte. Velger du vest med glidelås, må du være nøye med å få riktig størrelse.
• Elvepadlere bør velge en vest som gir størst mulig beskyttelse mot slag på overkroppen.

Stell av vesten

• Kontroller at alle remmer og snøringer er hele, at glidelåsen virker, og at det ikke er rifter eller huller.
• Vær spesielt nøye med vester bygget opp av luftfylte kammer eller luftputer.
• Vask vesten etter anvisningen. Oppbevar den tørt og sikkert om vinteren – ikke under tung last som kan gi rifter og hull.
• Husk: vesten skal være på kroppen, ikke brukes som sittepute. Det er svært strevsomt å få den på i vannet etter at du har veltet.

Påbud om bruk av vest

Stortinget har vedtatt at alle i fritidsbåt med lengde under åtte meter må ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold når båten er i fart. Dette gjelder også ved bruk av kano.

Bruk alltid vest i disse situasjonene:
- Ikke-svømmere og usikre svømmere bruker alltid redningsvest.
- Padler du alene, skal du bruke vest.
- Ved padling i elver med strøm skal vest benyttes.
- I ukjent farvann bør du bruke vest.
- Ved store kryssinger eller langt fra land skal du bruke vest.
- Hvis det er kaldt i vannet, skal du bruke vest.
- Ved elvepadling skal vest (og hjelm) alltid brukes.
- Ved padling på steder med motorisert ferdsel eller annen trafikk på vannet bør vest benyttes.

Husk: Dersom du padler i kaldt vann og kantrer, er det ikke alltid drukning som er den største faren – men utmattelse og bevisstløshet på grunn av nedkjøling.

Kameratredning

Selv den mest erfarne padler kan gå rundt. Er man to eller flere kanoer sammen, kan de andre hjelpe til med å tømme ut vannet og hente padlerne opp. Dette bør alle trene på før de legger ut på langtur.

Slik gjennomfører du kameratredning (X-redning):

1. Den kantrede kanoen bukseres inn til kameraten. All bagasje flyttes over etter at kanoen er brakt på kjøl. Padlerne fra den forliste kanoen støtter seg til kameratens kano – vestene holder dem oppe.
2. Havaristens kano tvinges rundt med kjølen opp og dras inn mot kameratkanoen, vinkelrett på denne. Forsiktig dras stevnen opp i den andre kanoen og videre helt over, til kanoene hviler i balanse på hverandre. Den som sitter foran støtter med åren og kontrollerer balansepunktet.
3. Den havarerte kanoen skal nå vendes slik at den ligger med kjølen ned i den andre – stadig vinkelrett på kryss. Pass hele tiden på at balansen er i orden.
4. Vendingen må foretas sakte. Det største faremomentet er hvis kanoen begynner å gli på den andre relingen når den nesten er oppe på vippepunktet. Her kan den andre padleren komme med en hjelpende hånd i det kritiske øyeblikket.
5. Merker du at noe går galt, slipp heller havaristen over bord og ta fatt på nytt. Det er bedre å bruke litt ekstra tid enn å ende opp med to veltede kanoer.
6. Etter at havaristens kano er snudd og balansen gjenvunnet, kan den slippes ut over ripa. Er operasjonen korrekt utført, skal nå begge kanoene være tomme for vann. All bagasje lempes tilbake, og padlerne kan med stor forsiktighet klyve om bord.

Sett i gang og øv – før du må praktisere det på ramme alvor.

Ressurser og referanser

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om bruk av flyteutstyr: Redningsvest eller flytevest – sikkerhverdag.no