← Tilbake til «Fredsforkjempere - Aung San Suu Kyi»
← Forslag Fagstoff Endringsforskjell

Fredsforkjempere: Aung San Suu Kyi

Endrede felt

Tittel

FredsforkjempereFredsforkjempere: - Aung San Suu Kyi

Beskrivelse

Kort biografi om Aung San Suu Kyi

Biografi om Aung San Suu Kyi – Myanmars pro-demokrati-leder og Nobels fredsprisvinner, som har viet livet til kampen for frihet og demokrati i hjemlandet.

Fremgangsmåte

Aung San Suu Kyi (pronounced Ong San Soo Chee), Burma’s pro-democracy leader and Nobel Peace laureate, symbolises the struggle of Burma's people to be free. She was born on June 19th, 1945 to Burma's independence hero, Aung San, who was assassinated when she was only two years old.

Aung San Suu Kyi (uttales: Ong San Soo Chee) er en av verdens mest kjente forkjempere for demokrati og menneskerettigheter. Hun ble født 19. juni 1945 i Rangoon (nå Yangon), Myanmar (tidligere Burma). Faren, Aung San, var en nasjonal frihetshelt som ledet landet mot uavhengighet fra Storbritannia – men ble drept da hun bare var to år gammel.

Aung San Suu Kyi was educated in Burma, India, and the United Kingdom. While studying at Oxford University, she met Michael Aris, a Tibet scholar who she married in 1972. They had two sons, Alexander and Kim. On March 27 1999, while Aung San Suu Kyi was in Burma, Michael Aris died of cancer in London. He had petitioned the Burmese authorities to allow him to visit Suu Kyi one last time, but they had rejected his request. He had not seen her since a Christmas visit in 1995. The government always urged Suu Kyi to join her family abroad, but she knew that she would not be allowed to return.

Oppvekst og utdanningAung San Suu Kyi vokste opp i Burma, og fulgte sin mor til India da moren ble utnevnt til ambassadør der i 1960. Hun studerte videre i Storbritannia og tok eksamen fra Oxford University i filosofi, politikk og økonomi. Ved Oxford møtte hun den britiske Tibet-forskeren Michael Aris, som hun giftet seg med i 1972. De fikk to sønner, Alexander og Kim.

Aung San Suu Kyi had returned to Burma in 1988 to nurse her dying mother and was immediately plunged into the country's nationwide democracy uprising. Joining the newly-formed National League for Democracy (NLD), Suu Kyi gave numerous speeches calling for freedom and democracy. The military regime responded to the uprising with brute force, killing up to 5,000 demonstrators. Unable to maintain its grip on power, the regime was forced to call a general election in 1990.

Tilbake til Burma – og inn i politikkenI 1988 vendte Aung San Suu Kyi tilbake til Burma for å pleie sin syke mor. Hun kom hjem midt i en landsomfattende demokratibevegelse, der militærregimet svarte på folkelige protester med brutal vold – anslagsvis 5 000 demonstranter ble drept. Hun engasjerte seg umiddelbart, og ble med i det nyopprettede partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD), der hun holdt taler og krevde frihet og demokrati.

As Aung San Suu Kyi began to campaign for the NLD, she and many others were detained by the regime. Despite being held under house arrest, the NLD went on to win a staggering 82% of the seats in parliament. The regime never recognized the results of the election.

I 1989 ble hun satt i husarrest uten lov og dom. Til tross for dette vant NLD valget i 1990 med hele 82 % av plassene i parlamentet. Militærregimet nektet å anerkjenne valgresultatet.

Aung San Suu Kyi has been in and out of arrest ever since. She was held under house arrest from 1989-1995, and again from 2000-2002. She was again arrested in May 2003 after the Depayin massacre, during which up to 70 of her supporters were beaten to death by the regime's militia. She is currently under house arrest in Rangoon.

Husarrest og internasjonal anerkjennelseAung San Suu Kyi tilbrakte til sammen nesten 15 av de 21 årene mellom 1989 og 2010 i husarrest. I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris «for sin ikke-voldelige kamp for demokrati og menneskerettigheter». Hun mottok også Sakharov-prisen fra Europaparlamentet og USAs Presidential Medal of Freedom.

She has won numerous international awards, including the Nobel Peace Prize, the Sakharov Prize from the European Parliament and the United States Presidential Medal of Freedom. She has called on people around the world to join the struggle for freedom in Burma, saying "Please use your liberty to promote ours".

I mars 1999 døde ektemannen Michael Aris av kreft i London. Han hadde gjentatte ganger bedt de burmesiske myndighetene om å få besøke henne, men fikk avslag. Siste gang de hadde sett hverandre var julen 1995. Myndighetene oppfordret Suu Kyi til å reise til familien i utlandet, men hun visste at hun da ikke ville få lov til å komme tilbake.

Fra husarrest til statslederI november 2010 ble hun endelig løslatt. I 2012 ble hun valgt inn i nasjonalforsamlingen, og ved valget i 2015 vant NLD et klart flertall. Grunnloven hindret henne i å bli president (fordi hun hadde vært gift med en utenlandsk statsborger), men hun fikk en nyopprettet stilling som i praksis gjorde henne til statsminister – statskansler – fra 2016.

I denne perioden ble hun imidlertid også kritisert internasjonalt for ikke å ha stoppet militærets forfølgelse av den muslimske minoriteten rohingyaene, som ble utsatt for det mange beskriver som etnisk rensing.

Militærkupp og fengslingDen 1. februar 2021, timer før det nyvalgte parlamentet skulle samles, gjennomførte militæret et kupp og arresterte Aung San Suu Kyi. Kuppet utløste massive protester i Myanmar. Hun ble stilt for retten i lukkede rettssaker og ble i desember 2021 dømt til fire års fengsel – en straff som siden ble utvidet gjennom en rekke nye dommer. Den endelige dommen lød på 27 års fengsel.

Siden 2023 er hun forsvunnet fra offentligheten, og det er uklart hvor hun befinner seg.

Sitater“«Bruk din frihet til å fremme vår.»

– Aung San Suu Kyi”

Hvorfor lære om Aung San Suu Kyi?Aung San Suu Kyi er et eksempel på en person som har ofret personlig frihet, familieliv og trygghet for å kjempe for andres rettigheter. Historien hennes reiser viktige spørsmål om demokrati, menneskerettigheter, ikke-vold som politisk strategi – og om hva som skjer når makthavere ikke respekterer folkets vilje. Historien er også kompleks: hun har blitt hyllet som fredshelt og kritisert for å ha sviktet sårbare minoriteter. Det gjør henne til et godt utgangspunkt for refleksjon og diskusjon.

Kilder og referanser• Britannica: Aung San Suu Kyi
• Nobel Prize: Aung San Suu Kyi – Biographical
• Wikipedia: Aung San Suu Kyi
• Nettavisen: Fakta om Aung San Suu Kyi

Mål

Opprinnelig Forslag
S-13 Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse.
S-13 Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse. S-2 Utvikle evnen til å tenke kritisk, gjøre deg opp egne meninger og ytre dem i ulike fora. L-2 Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.

Årstid

Opprinnelig Forslag
Ingen
Hele året

Uendrede felt

Aldersgrupper — Stifinner, Vandrer, Rover