Biografi om Aung San Suu Kyi – Myanmars pro-demokrati-leder og Nobels fredsprisvinner, som har viet livet til kampen for frihet og demokrati i hjemlandet.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-13Bli kjent med ulike kulturer og samfunnsgrupper, og mennesker som tilhører disse.59
- S-2Utvikle evnen til å tenke kritisk, gjøre deg opp egne meninger og ytre dem i ulike fora.50
- L-2Bli bevisst på, og utfordre, egne verdier og holdninger, og bli kjent med hva andre står for.147
Innhold
Aung San Suu Kyi (uttales: Ong San Soo Chee) er en av verdens mest kjente forkjempere for demokrati og menneskerettigheter. Hun ble født 19. juni 1945 i Rangoon (nå Yangon), Myanmar (tidligere Burma). Faren, Aung San, var en nasjonal frihetshelt som ledet landet mot uavhengighet fra Storbritannia – men ble drept da hun bare var to år gammel.
Oppvekst og utdanning
Aung San Suu Kyi vokste opp i Burma, og fulgte sin mor til India da moren ble utnevnt til ambassadør der i 1960. Hun studerte videre i Storbritannia og tok eksamen fra Oxford University i filosofi, politikk og økonomi. Ved Oxford møtte hun den britiske Tibet-forskeren Michael Aris, som hun giftet seg med i 1972. De fikk to sønner, Alexander og Kim.
Tilbake til Burma – og inn i politikken
I 1988 vendte Aung San Suu Kyi tilbake til Burma for å pleie sin syke mor. Hun kom hjem midt i en landsomfattende demokratibevegelse, der militærregimet svarte på folkelige protester med brutal vold – anslagsvis 5 000 demonstranter ble drept. Hun engasjerte seg umiddelbart, og ble med i det nyopprettede partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD), der hun holdt taler og krevde frihet og demokrati.
I 1989 ble hun satt i husarrest uten lov og dom. Til tross for dette vant NLD valget i 1990 med hele 82 % av plassene i parlamentet. Militærregimet nektet å anerkjenne valgresultatet.
Husarrest og internasjonal anerkjennelse
Aung San Suu Kyi tilbrakte til sammen nesten 15 av de 21 årene mellom 1989 og 2010 i husarrest. I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris «for sin ikke-voldelige kamp for demokrati og menneskerettigheter». Hun mottok også Sakharov-prisen fra Europaparlamentet og USAs Presidential Medal of Freedom.
I mars 1999 døde ektemannen Michael Aris av kreft i London. Han hadde gjentatte ganger bedt de burmesiske myndighetene om å få besøke henne, men fikk avslag. Siste gang de hadde sett hverandre var julen 1995. Myndighetene oppfordret Suu Kyi til å reise til familien i utlandet, men hun visste at hun da ikke ville få lov til å komme tilbake.
Fra husarrest til statsleder
I november 2010 ble hun endelig løslatt. I 2012 ble hun valgt inn i nasjonalforsamlingen, og ved valget i 2015 vant NLD et klart flertall. Grunnloven hindret henne i å bli president (fordi hun hadde vært gift med en utenlandsk statsborger), men hun fikk en nyopprettet stilling som i praksis gjorde henne til statsminister – statskansler – fra 2016.
I denne perioden ble hun imidlertid også kritisert internasjonalt for ikke å ha stoppet militærets forfølgelse av den muslimske minoriteten rohingyaene, som ble utsatt for det mange beskriver som etnisk rensing.
Militærkupp og fengsling
Den 1. februar 2021, timer før det nyvalgte parlamentet skulle samles, gjennomførte militæret et kupp og arresterte Aung San Suu Kyi. Kuppet utløste massive protester i Myanmar. Hun ble stilt for retten i lukkede rettssaker og ble i desember 2021 dømt til fire års fengsel – en straff som siden ble utvidet gjennom en rekke nye dommer. Den endelige dommen lød på 27 års fengsel.
Siden 2023 er hun forsvunnet fra offentligheten, og det er uklart hvor hun befinner seg.
Sitater
«Bruk din frihet til å fremme vår.»
– Aung San Suu Kyi
Hvorfor lære om Aung San Suu Kyi?
Aung San Suu Kyi er et eksempel på en person som har ofret personlig frihet, familieliv og trygghet for å kjempe for andres rettigheter. Historien hennes reiser viktige spørsmål om demokrati, menneskerettigheter, ikke-vold som politisk strategi – og om hva som skjer når makthavere ikke respekterer folkets vilje. Historien er også kompleks: hun har blitt hyllet som fredshelt og kritisert for å ha sviktet sårbare minoriteter. Det gjør henne til et godt utgangspunkt for refleksjon og diskusjon.
Fagstoffet er skrevet på norsk og oppdatert med informasjon frem til 2023 (militærkupp 2021, dom på 27 år, forsvinning). Originalteksten var på engelsk og utdatert (sluttet ved husarrest i Rangoon, uten å nevne løslatelse i 2010, statslederrollen 2016–2021 eller kuppet i 2021).
Mulige mangler:
- Det mangler et bilde av Aung San Suu Kyi. Et portrettbilde ville gjort fagstoffet mer levende og gjenkjennelig for speiderne.
- Fagstoffet kan med fordel kobles til aktiviteter om demokrati, menneskerettigheter eller fredsprisvinnere, f.eks. som bakgrunnsstoff til en diskusjonsaktivitet.
- Det finnes ingen lenke til norskspråklige ressurser om Myanmar/Burma utover Nettavisen-artikkelen – en lenke til Store norske leksikon eller lignende ville styrket fagstoffet.