Fernão de Magalhães (Magellan) Fernão de Magalhães – historien om den første jordomseilingen

Møteopplegg med Magellan som ramme, med oppgaver innen friluftsliv og kreativitet.

Historien om Fernão de Magalhães (Fernando de Magellan) og den første jordomseilingen 1519–1522. Passer som historisk ramme og inspirasjon for møter med temaer som oppdagelse, friluftsliv og utforskning.

FERNÃO de MAGALHÃES

[Portrett av Fernão de Magalhães]Fernão de Magalhães (1480–1521)Fernão de Magalhães kjenner vi kanskje bedre slik som franskmennene uttalte hans navn: Magellan. Han ble født i Portugal i 1480.

(1480 - 1521)

Fernão de Magalhães kjenner vi kanskje bedre slik som franskmennene uttalte hans navn, Magellan. Han ble født i Portugal i 1480.

Som ung mann var han med på portugisiske ekspedisjoner til Malakka og Molukkene. Han falt imidlertid i unåde hos en portugisisk adelsmann etter en ekspedisjon som vendte tilbake til Portugal i 1512. Han ble derfor med på et felttog til Marokko i 1513.

Nå var ikke dette det liv som tiltrakk han mest. Det var oppdagelsesreisende og sjømann han ville være. På denne tidtiden hadde man fått detde første krydderkrydderne fra Østen, og han forsto at snart ville krydderhandlernes gyldnegylne tid komme. Det var derfor om å gjøre å være blant de første. Enkelte av krydderne var verd sin vekt i gull, men det gjaldt å finne en ny og sikker vei til Østen. Til nå hadde kamelkaravanene fraktet varene fra India til havnene øst i Middelhavet.

Enkelte av krydderiene var verd sin vekt i edle metaller, men det gjaldt å finne en ny og sikker vei til Østen. Det hadde vist seg at transporten over land ikke var den beste. Til nå hadde kamelkaravanene fraktet varen fra India til havnene øst i Middelhavet.

Planlegging og avreiseDet var vanskelig – for ikke å si umulig – å få støtte til planene i Portugal. Han dro derfor i 1517 til Spania. Her fant han forståelse, og året etter gjorde han en avtale med kong Karl V om en tur vestover til krydderøyene – den spanske veien. Da portugiserne fikk rede på dette, angret de at de ikke hadde gitt støtte til den dyktige sjøfareren.

KONKURRANSE: Tippe mål og vekt

20. september 1519 startet den ferden som skulle vise seg å bli den første jordomseilingen. Magellan var den dyktigste og kyndigste av sjømennene som hadde levd til da, og han hadde stor geografisk viten.

Som motivet var for Colombus, var det også for Magellan, sjøveien til India.

Ferden startet fra Sanlúcar ved Guadalquivir-elvens munning. Mannskapet var ca. 280 menn fordelt på fem skip – alle små og gamle:

Det var vanskelig - for ikke å si umulig - å få støtte for planene i Portugal. Han dro derfor i 1517 til Spania. Her fant han forståelse og året etter sluttet han en avtale med kong Karl 5. om en tur vestover til krydderøyene, ”den spanske veien”.

• Trinidad (Magellans flaggskip)
• San Antonio
• Concepción
• Victoria
• Santiago

Da portugiserne fikk rede på dette, angret de at de ikke hadde gitt støtte til den dyktige sjøfareren.

Utfordringer på AtlanterhavetAllerede fra starten av var det en opprørsk stemning hos besetningen. Som spanske sjømenn var de lite lystne på å ta imot ordrer fra en portugiser. Været på Atlanterhavet var ugunstig med vindstille og regn. Matrasjonene måtte settes ned, noe som var meget upopulært.

20. september 1519 startet så den ferd som skulle vise seg å bli den første jordomseiling. Magellan var den dyktigste og kyndigste av sjømenn som hittil hadde levd. Han hadde en stor geografisk viten.

I slutten av november var skipene kommet fram til Brasils kyst, og i desember nådde de bukta ved Rio de Janeiro. I januar 1520 var ekspedisjonen kommet til munningen av La Plata-elven. Magellan trodde dette var gjennomseilingen til havet bak det amerikanske fastlandet – men han tok feil.

KONKURRANSE: Gjenkjenne flagg

Magellanstredet og Stillehavet21. oktober sto skipene inn i det 600 km lange sundet nær sørspissen av Sør-Amerika. I ettertid har passasjen fått Magellans navn: Magellanstredet. I løpet av 12 dager hadde skipene krysset gjennom stredet. For gunstig vind seilte de videre mot nordvest. Havet var stille, og de ga det navnet Mar Pacífico – Stillehavet.

Ferden startet fra San Lucar ved Guadalquivir-elvens munning. Mannskapet var ca. 280 menn fordelt på fem skip. Alle skipene var små og gamle.

To av fartøyene var nå borte: ett hadde forlist, og ett hadde desertert.

Skipenes navn var ”Trinidad”, - Magellans flaggskip - , ”San Antonio”, ”Conception”. ”Victoria” og ”Santiago”.

I månedsvis krysset fartøyene havet uten å finne land. Skjørbuken begynte å melde seg, og 19 mann døde, men ferden gikk videre.

Allerede fra starten av var det en opprørsk stemning hos besetningen. Som spanske sjømenn var de lite lystne på å ta imot ordrer fra en portugiser.

Filippinene og Magellans dødI midten av mars 1521 nådde ekspedisjonen fram til Filippinene. Her var folk imøtekommende og de fikk om bord ny forsyning av vann og fersk mat.

Været av Atlanterhavet var ugunstig med vindstille og regn. Matrasjonene måtte settes ned, noe som var meget upopulært.

Under et tokt til en av naboøyene gikk Magellan i land sammen med 50–60 mann. De møtte hard motstand fra de innfødte, som var utstyrt med spyd og forgiftede piler. Magellan ble truffet av en slik pil, og etter et hogg i beinet døde han.

INSTRUKSJON: Beaufort vindskala

HjemkomstEtter mange eventyr nådde to av skipene fram til Molukkene. Det tredje skipet måtte de forlate i Cebu. De fikk full last av krydder, men det var bare ett av skipene – Victoria – som var i full sjødyktig stand til å fortsette sør om Afrika. Skipet nådde Spania 6. september 1522.

INSTRUKSJON ELLER PATRULEJOPPGAVE:

Den første jordomseilingen var fullført – men det var bare 18 av de 280 sjøfolkene som dro ut i 1519, som kom levende tilbake.

Lær om proviant og utstyr på tur. Hva er hensiktsmessig å ha med og ikke? Hvilken embalasje er lurt å bruke på maten?

I slutten av november var skipene kommet fram til Brasils kyst, og i desember nådde de bukta ved Rio de Janeiro. I januar 1520 var ekspedisjonen kommet til munningen av La Plata-elven. Magellan trodde dette var gjennomseilingen til havet ”bak” de amerikanske fastland. Men vi vet han tok feil.

21. oktober sto skipene så inn det 600 km lange sund nær sørspissen av Sør Amerika. I ettertid har passasjen fått Magellans navn: Magellanstredet. I løpet av 12 dager hadde skipene krysset gjennom stredet. For gunstig vind seilte de videre mot nordvest. Havet var stille og de ga det navnet ”Mar pacifico” - Stillehavet.

To av fartøyene var nå borte, et hadde forlist og et hadde desertert.

LEK: ”Gjennom Magellanstredet”

Hvis det er plass i lokalet, legges det ut en dobbel rad med tau, ca 2-3 m lange. Et papirark skal blåses gjennom tauene, første patrulje ferdig har vunnet. Istedenfor å blåse kan en bruke en avis e.l. til å skape "vind" som kan blåse papiret gjennom "stredet".

Alternativt:

Det plasseres rekker med stoler - evt 2 taurekker - foran hver patrulje.

Patruljeføreren står for enden av rekken og speiderne skal passere gjennom rekkene ved hjelp av anrop. Det er så om å gjøre å passere igjennom uten å komme bort i stolene/tauene. Først ferdig har vunnet.

I månedsvis krysset nå fartøyene omkring uten å finne land. Skjørbuken begynte å melde seg og 19 mann døde, men ferden gikk videre.

I midten av mars 1521 nådde ekspedisjonen fram til Filippinene. Her var folk imøtekommende og de fikk om bord ny forsyning av vann og fersk mat.

MAGELLANS DØD

Under et tokt til en av naboøyene gikk Magellan i land sammen med 50-60 mann. De møtte hard motstand fra de innfødte som var utstyrt med spyd og forgiftede piler. Magellan ble truffet av en slik pil, og etter et hogg i benet døde han.

Etter mange eventyr nådde to av skipene i ekspedisjonen fram til Molukkene. Det tredje skipet måtte de forlate i Cebu.

De fikk full last av krydder, men det var bare et av skipene ”Victoria” som var i full sjødyktig stand til å fortsette sør om Afrika. Skipet nådde Spania 6. september 1522.

Den første jordomseiling var fullført, men det var bare 18 av sjøfolkene som dro ut i 1519 som kom levende tilbake.

Fortjenesten på krydderet skipet hadde med seg hjem var nok til å dekke alle utgifter i forbindelse med ekspedisjonen. Det var til og med et overskudd.

[Kart over Magellans jordomseiling 1519–1522]Hvorfor bruke Magellan som ramme?Magellans jordomseiling er en av historiens mest dramatiske oppdagelsesferder. Den kombinerer temaer som navigasjon, friluftsliv, proviant og utstyr på tur, vær og vind, og det å klare seg selv under krevende forhold – alle sentrale speiderferdigheter. Historien egner seg godt som ramme for møter med tema utforskning og friluftsliv for stifinnere og vandrere.