← Tilbake til «Henrik Sjøfareren»
← Forslag Fagstoff Endringsforskjell

Henrik Sjøfareren – portugisisk prins og pioner for sjøfarten

Endrede felt

Tittel

Henrik Sjøfareren

Henrik Sjøfareren – portugisisk prins og pioner for sjøfarten

Beskrivelse

Temamøte om Henrik Sjøfareren

Fagstoff om Henrik Sjøfareren (1394–1460), den portugisiske prinsen som aldri selv seilte, men som revolusjonerte sjøfarten ved å samle og lære opp tidens fremste navigatører, karttegnere og skipsbyggere. Nyttig bakgrunnsstoff for temamøter om oppdagelsesreiser og vitenskapens rolle i historien.

Fremgangsmåte

HENRIK SJØFAREREN

[Henrik Sjøfareren – portrett]Henrik Sjøfareren (1394–1460)Henrik Sjøfareren var portugisisk prins og ble ansett som sin tids største matematiker. Han var sønn av kong Johan I og dronning Phillipa av Portugal.

(1394 - 1460)

Henrik var fast bestemt på at Portugal skulle bli en av verdens største nasjoner. Selv hadde han ingen sjanse til å bli konge, for han hadde tre eldre brødre.

Henrik Sjøfarereren var portugisisk prins og ble ansett som sin tids største matematiker. Han var sønn av kong Johan I og dronning Phillipa av Portugal.

Da han var 20 år gammel, bestemte han seg for å gå i kloster. Han valgte den lille byen Sagres som sitt oppholdssted. Sagres ligger på en fjellskrent ut mot Atlanterhavet. Den musikken han sovnet til hver kveld, var atlanterhavsdønningene som slo mot klippene utenfor byen.

Henrik var fast bestemt på at Portugal skulle bli en av verdens største nasjoner. Selv hadde han ingen sjanse til å bli konge for han hadde tre eldre brødre.

Han lengtet etter å sette ut på det store havet for å finne nye land, men Henrik forlot aldri Sagres. Likevel ble han i samtiden kalt Henrik Sjøfareren.

Da han var 20 år gammel bestemte han seg for å gå i kloster. Han valgte en liten by Sagres som sitt oppholdssted. Sagres ligger på en fjellskrent ut mot Atlanterhavet. Den musikk han sovnet til hver kveld var Atlanterhav-dønningene som slo mot klippene utenfor byen.

En høyskole for sjøfartUnder prinsens ledelse ble det samlet karttegnere, astronomer, matematikere, loser og skipsbyggere. Disse fagfolkene utdannet nye innen sine fag, og det hele ble en slags høyskole. Det ble utarbeidet distansetabeller. Fartsmålere – eller logg som den kalles til sjøs – ble konstruert. Hensikten med alt v å gjøre reisene til sjøs sikrere.

Han lengtet etter å sette ut på det store havet for å finne nye og merkelige land. Men Henrik forlot aldri Sagres. Likevel ble han av sin samtid kalt Henrik Sjøfareren.

Karavellen – et revolusjonerende skipNoe av det aller viktigste var kanskje konstruksjonen av en ny type skip: karavellen. Seilføringen på karavellen utnyttet vinden bedre enn de vanlige skværriggede skipene.

KONKURRANSE: Flagg

[Karavell med Kristus-ordenens merke i seilene]

Under prinsens ledelse ble det samlet karttegnere, astronomer, matematikere, loser og skipsbyggere.

OppdagelseneDa Henrik døde i 1460, hadde skipet hans gått så langt som til Sierra Leone, Madeira, Azorene og Kapp Verde-øyene. I utgangspunktet var det nok gull de søkte med de første ferdene, men noe gull fant de ikke. Etter hvert skulle det likevel vise seg at de oppdagelsene som var gjort var viktige for de store oppdagelsesreisene som ble gjort etter Henriks død.

Disse fagfolkene utdannet nye innen sine fag, og det hele ble en slags høyskole. Det ble utarbeidet distansetabeller. Fartsmålere ellere logg som den kalles til sjøs ble konstruert. Alt hadde den hensikt å gjøre reisene til sjøs sikrere.

[Kart over reiser under Henrik Sjøfareren 1419–1456]

INSTRUKSJON: Føring av logg

Hvorfor trekker vi frem Henrik Sjøfareren?Henrik Sjøfareren er et godt eksempel på hvordan vitenskapen – matematikk, astronomi, kartografi og skipsbygging – bidro til utviklingen av sjøfarten og de store oppdagelsesreisene. Han viser også at man kan ha stor innflytelse uten selv å delta direkte: ved å samle kunnskap, lære opp folk og legge til rette for andres innsats.

Noe av de aller viktigste var kanskje konstruksjonen av en ny type skip, karavellen. Seilføringen på karavellen utnyttet vinden bedre enn de vanlige skværriggede skipene.

Karavellene bar Kristius-ordenens merke i sine seil

Da Henrik døde i 1460 hadde hans skip vært så langt som til Sierra Leone, Madeira, Azorene og Kap Verde øyene. I utgangspunktet var det nok gull de søkte med de første ferdene, men noe gull fant de ikke. Etter hvert skulle det likevel vise seg at de oppdagelser som var gjort var viktige for de store oppdagelsesreisene som ble gjort etter Henriks død.

 

Sted

Opprinnelig Forslag
Både inne og ute
Ingen

Varighet

Opprinnelig Forslag
60 - 90 min Ikke satt

Uendrede felt

Aldersgrupper — Stifinner, Vandrer
Mål — K-4 Utvikle evner til logisk og taktisk tenking., S-12 Utvikle forståelse for hvordan likheter og forskjeller påvirker samfunnet.
Årstid — Hele året