Fagstoff om Henrik Sjøfareren (1394–1460), den portugisiske prinsen som aldri selv seilte, men som revolusjonerte sjøfarten ved å samle og lære opp tidens fremste navigatører, karttegnere og skipsbyggere. Nyttig bakgrunnsstoff for temamøter om oppdagelsesreiser og vitenskapens rolle i historien.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- K-4Utvikle evner til logisk og taktisk tenking.170
- S-12Utvikle forståelse for hvordan likheter og forskjeller påvirker samfunnet.63
Innhold
Henrik Sjøfareren (1394–1460)
Henrik Sjøfareren var portugisisk prins og ble ansett som sin tids største matematiker. Han var sønn av kong Johan I og dronning Phillipa av Portugal.
Henrik var fast bestemt på at Portugal skulle bli en av verdens største nasjoner. Selv hadde han ingen sjanse til å bli konge, for han hadde tre eldre brødre.
Da han var 20 år gammel, bestemte han seg for å gå i kloster. Han valgte den lille byen Sagres som sitt oppholdssted. Sagres ligger på en fjellskrent ut mot Atlanterhavet. Den musikken han sovnet til hver kveld, var atlanterhavsdønningene som slo mot klippene utenfor byen.
Han lengtet etter å sette ut på det store havet for å finne nye land, men Henrik forlot aldri Sagres. Likevel ble han i samtiden kalt Henrik Sjøfareren.
En høyskole for sjøfart
Under prinsens ledelse ble det samlet karttegnere, astronomer, matematikere, loser og skipsbyggere. Disse fagfolkene utdannet nye innen sine fag, og det hele ble en slags høyskole. Det ble utarbeidet distansetabeller. Fartsmålere – eller logg som den kalles til sjøs – ble konstruert. Hensikten med alt v å gjøre reisene til sjøs sikrere.
Karavellen – et revolusjonerende skip
Noe av det aller viktigste var kanskje konstruksjonen av en ny type skip: karavellen. Seilføringen på karavellen utnyttet vinden bedre enn de vanlige skværriggede skipene.
Oppdagelsene
Da Henrik døde i 1460, hadde skipet hans gått så langt som til Sierra Leone, Madeira, Azorene og Kapp Verde-øyene. I utgangspunktet var det nok gull de søkte med de første ferdene, men noe gull fant de ikke. Etter hvert skulle det likevel vise seg at de oppdagelsene som var gjort var viktige for de store oppdagelsesreisene som ble gjort etter Henriks død.
Hvorfor trekker vi frem Henrik Sjøfareren?
Henrik Sjøfareren er et godt eksempel på hvordan vitenskapen – matematikk, astronomi, kartografi og skipsbygging – bidro til utviklingen av sjøfarten og de store oppdagelsesreisene. Han viser også at man kan ha stor innflytelse uten selv å delta direkte: ved å samle kunnskap, lære opp folk og legge til rette for andres innsats.
Fagstoffet er komplett med historisk tekst og kart/bilder fra originalen. Noen ting som kan forbedre innholdet: