Kims lek har fått navnet sitt etter en gutt fra India. Kim, eller som han i virkeligheten het, Kimbal O'Hara, var sønn av en irsk soldat som var stasjonert i India. Begge foreldrene hans var døde, og han ble oppdratt hos en gammel tante. Lekekameratene hans var innfødte, så han lærte språket og skikkene deres bedre enn noen annen europeer.

Kim ble bestevenn med en omvandrende prest i India, og sammen streifet de to gjennom hele den nordlige delen av landet. En dag møtte de det regimentet som Kims far hadde vært med i, og da han besøkte soldatene i leiren, ble han arrestert, mistenkt for å være tyv. Da de undersøkte ham, fant de dåpsattesten hans og en del andre papirer. Da de så hvem han var, tok de vare på ham og tok seg av oppdragelsen hans. Men så snart Kim så høve til det, kledde han seg som de innfødte barna og lekte med dem.

En tid senere ble Kim kjent med Mr. Lugan, som handlet med gamle smykker og andre gamle saker. Lugan hadde et inngående kjennskap til de innfødtes vaner og skikker og forstod seg godt på hvordan han skulle omgås med dem. Han passet derfor godt inn i en annen stilling som han hadde – han var medlem av regjeringens hemmelige etterretningstjeneste.

Mr. Lugan fant snart ut at Kim hadde mange egenskaper som kunne utnyttes i etterretningstjenesten. Derfor begynte han å trene ham i alle slags små ferdigheter. Det første han gjorde, var å trene Kims hukommelse. På et brett la han opp en del gamle juveler, og Kim fikk lov til å se på dem en kort stund. Så la Lugan et tørkle over brettet, og Kim måtte fortelle hva han hadde sett.

Det var ikke stort Kim klarte til å begynne med. Han husket knapt antallet av steiner. Men etter hvert trente han seg opp. Det varte ikke lenge før han kunne beskrive et brett med over femti steiner av forskjellige slag. Han kunne ikke bare nevne antallet, men også si hvor mange som hadde den ene fargen og hvor mange den andre, hvor mange som hadde så og så mange kanter – og videre i detalj, noe om hver eneste stein.

Da han var blitt dyktigere, satte Lugan ham til andre og mer krevende oppgaver – og Kim ble til slutt medlem i den hemmelige etterretningstjenesten.

Hvorfor bruke denne historien?

Historien om Kim er en fin inngang til å motivere speiderne før en Kims lek-aktivitet. Den viser at observasjon og hukommelse er ferdigheter man kan trene opp – og at det faktisk kan komme til nytte i virkeligheten. Bruk den gjerne som en fortelling i starten av møtet, eller les den høyt for patruljen/kullet.

Kilder og referanser

Historien er basert på romanen Kim av Rudyard Kipling (1901), som også er kjent for Jungelboken. Kims lek er en klassisk speiderlek som Baden-Powell introduserte i speiderbevegelsen, inspirert av nettopp denne romanen.