Urter og medisinplanter har vært brukt i Norge i tusenvis av år – til mat, krydder og medisin. Dette fagstoffet gir en innføring i hva urter er, hvordan de dyrkes og høstes, og hvilke norske planter som har kjente medisinske egenskaper.
Aldersgruppe
Årstid
Relatert til følgende mål
- S-6Tilegne deg naturkunnskap.100
- S-10Få erfaring med bærekraftig bruk av naturens ressurser gjennom dyrking, høsting og sanking.23
Innhold
Urter er planter som brukes til mat, krydder, medisin eller velduft. Mange av dem vokser villt i norsk natur, mens andre dyrkes i hager og på vinduskarmer. Kunnskap om urter og medisinplanter er en gammel tradisjon som i dag opplever fornyet interesse – både som del av bærekraftig livsstil og som naturkunnskap.
Dyrking av urter
Urter du dyrker selv smaker gjerne sterkere enn de du kjøper i butikken. Årsaken er at butikkurter ofte er dyrket i drivhus med fokus på rask vekst – mye vann, næring og varme gjør at plantene vokser fort, men dette går på bekostning av smaksutviklingen. Langsom vekst i naturlige forhold gir mer konsentrerte smaks- og virkestoffer.
Tips for dyrking:
- Høsten er et ideelt tidspunkt for å flytte og plante mange planter: luften er kjølig mens jorda ennå er litt varm, rotveksten er god og vanntilførselen bedre på grunn av nedbør.
- De fleste urter trives i godt drenert jord og med mye lys.
- Urter kan dyrkes i potter inne, på balkong eller i bed ute.
Norske medisinplanter – eksempler
Norge har en rik flora av planter med dokumenterte eller tradisjonelle medisinske egenskaper. Her er noen eksempler:
Kvann (Angelica archangelica) – Brukt siden vikingtiden som mat, medisin og krydder. Styrker immunforsvaret og har vært brukt mot fordøyelsesproblemer. Se også fagstoffet «Kvann – den glemte norske superplanten» i databasen.
Geitrams (Epilobium angustifolium) – Kjent som «rallarrosen». Brukt som mat, medisin og fôr i århundrer. Se også fagstoffet «Geitrams – rallarrosen som vokser der ilden har herjet» i databasen.
Groblad (Plantago major) – En av de mest brukte folkemedisinplantene i Norge. Bladene har betennelsesdempende egenskaper og har tradisjonelt vært lagt på sår og insektstikk.
Kamille (Matricaria chamomilla) – Brukes som te mot mageproblemer og uro. Har beroligende og betennelsesdempende egenskaper.
Johannesurt (Hypericum perforatum) – Brukt mot milde depresjoner og angst. En av de best dokumenterte medisinplantene i Europa.
«Fandens spaserstokk» (sibirsk ginseng, Eleutherococcus senticosus) – En rot kjent for å øke konsentrasjon og prestasjonsevne, og for å styrke immunforsvaret. Brukes i tradisjonell medisin i Asia og Russland.
Høsting og bruk
- Tørking: Heng urter opp ned i bunter på et luftig, mørkt sted. Tørkede urter kan brukes til te, krydder og medisin.
- Te: Trekk friske eller tørkede urter i varmt vann i 5–10 minutter.
- Tinkturer: Urter kan trekkes i alkohol for å lage konsentrerte ekstrakter.
- Mat og krydder: Mange urter brukes direkte i matlaging – persille, timian, rosmarin, mynte og basilikum er klassikere.
Forsiktighetsregler
Ikke alle planter er trygge å bruke. Noen er giftige, og urter kan ha sterke virkninger og interagere med medisiner. Bruk alltid pålitelige kilder når du identifiserer og bruker planter, og unngå selvmedisinering ved alvorlige tilstander.
Kilder og referanser
- Viltvoksende norske medisinplanter – rolv.no – oversikt over norske medisinplanter med bilder og bruksområder
- Medisinplanter i Norge av Rolv Hjelmstad (Gyldendal) – grundig verk om ca. 200 norske medisinplanter med bilder og bruksanvisninger
Fagstoffet er skrevet fra bunnen av siden originalen hadde svært lite innhold. Det mangler:
- Bilder av de omtalte plantene – dette er viktig for at speidere skal kunne identifisere dem
- Lenker til de eksisterende fagstoff-sidene om kvann (#778) og geitrams (#1173) i databasen er referert til med tekst, men ikke som direkte lenker (siden vi ikke kjenner URL-strukturen i det nye systemet)
- Fagstoffet kan med fordel utvides med flere norske urter som er enkle å finne/dyrke
Kan publiseres med små justeringer