Tips til hvordan man skal skrive pressemelding

En guide til å skrive gode pressemeldinger – slik at speiderarbeidet får den oppmerksomheten det fortjener. Å lære seg pressemeldingssjangeren er nyttig for rovere som ønsker å skape publisitet rundt arrangementer, aksjoner og prosjekter.

Du bør legge arbeid i en pressemelding. En pressemelding skal være kortfattet, og journalisten skal kunne se hva saken dreier seg om ved å lese overskrift, ingress og de neste to setningene. SjansenDu bør legge arbeid i pressemeldingen – sjansen for å bli sitert eller kontaktet øker betraktelig hvis du formulerer en interessant overskrift, lager en poengtert ingress og bygger meldingen godt opp innholdsmessig og språklig.

En pressemelding skal være kortfattet, og journalisten skal kunne se hva saken dreier seg om ved å lese overskrift, ingress og de neste to setningene.

Slik bygger du opp pressemeldingenOverskrift

Slik lager du en pressemelding:

Pressemeldinger må alltid ha en overskrift. Den skal på en kort og direkte måte fortelle hva som er det viktigste. Overskriften skal være saklig og informativ. Prøv å få med et sitat eller et verb – det gjør overskriften mer levende.

Overskrift: Pressemeldinger må alltid ha en overskrift. Overskriften skal på en kort og direkte måte fortelle hva som er det viktigste. Overskriften skal være saklig og informativ. Prøv å få med et sitat, eventuelt et verb, det vil gjøre overskriften mer levende.

Det viktigste først

Det viktigste først: Bestem deg for hva som er hovedbudskapet. Start meldingen med dette, gjerne i form av en ingress. DenneIngressen skal inneholde hovedbudskapet og konklusjonen/resultater. I den videre teksten følger du opp med konsekvenser, premisser og bakgrunnsinformasjon. De første setningene i en pressemelding bør gi svar påpå: følgende: Hva, hvem, hvordan, hvorfor, hvor, når.

Fallende viktighet: Pressemeldinger skal utformes etter prinsippet om fallende viktighet. Det viktigste først, det minst viktige til slutt. Tenk deg at du skal kunne kutte pressemeldingen nedenfra uten at det får betydning for hovedpoenget.

Fallende viktighet

Si det kort: En pressemelding skal være så kortfattet som mulig, ikke mer enn en A4-side med bred marg og halvannen/dobbelt linjeavstand. Går teksten over flere avsnitt, bør den deles opp med undertitler. Hvis du har behov for å gi mer informasjon, kan du legge ved et eget faktaark eller henvise til bakgrunnsinformasjon og bilder på selskapets nettsted (med fullstendig nettadresse). Du kan også dele ut vedleggene på en eventuell pressekonferanse.

Pressemeldinger skal utformes etter prinsippet om fallende viktighet – det viktigste først, det minst viktige til slutt. Tenk deg at du skal kunne kutte pressemeldingen nedenfra uten at det får betydning for hovedpoenget.

Si det godt: Si det enkelt, og bruk dagligspråket som norm så langt det lar seg gjøre. Unngå bruk av spesialord eller "kjepphester" som ikke er meningsbærende eller vanskeliggjør forståelsen av teksten. Forklar hvilken betydning saken har for folk flest. Det beste er å holde seg til et hovedbudskap, framfor å liste opp alle poengene i sakens anledning. Les gjennom teksten flere ganger, gjerne høyt, og sørg for at den ikke inneholder skrivefeil og at alle titler og navn er korrekt stavet.

Si det kort

Sitater: Et sitat gjør meldingen mer dynamisk. Som hovedregel bør du legge alle faktaopplysninger (prosjektet, begivenheten, omfanget, kostnaden osv) i vanlig tekst, mens du legger alle meninger og vurderinger (hvorfor prosjektet kommer til å bli en suksess) i sitatform.

En pressemelding skal være så kortfattet som mulig – ikke mer enn én A4-side med bred marg og halvannen/dobbelt linjeavstand. Går teksten over flere avsnitt, bør den deles opp med undertitler. Trenger du å gi mer informasjon, kan du legge ved et faktaark eller henvise til bakgrunnsinformasjon og bilder på nettstedet ditt.

Kontaktpersoner: Navn og tittel på kontaktpersoner med telefonnumre og e-postadresser må alltid være med. Oppgi gjerne både direktenummeret og mobiltelefonnummeret. Kontaktpersonene må ha pressemelding foran seg, og være tilgjengelige når pressemeldingen er sendt ut, og videre ut over dagen/kvelden.

Si det godt

Utsendelse av pressemeldinger: Den raskeste og billigste formen for utsending av en pressemelding, er gjennom e-post. Du kan sende med et elektronisk bilde som vedlegg, eller henvise til hjemmesiden. Meldingen kommer fram samtidig til alle mottakerne, og i en elektronisk form som gjør det lettere for journalisten å bruke dine ord og vendinger.

Bruk dagligspråket som norm. Unngå spesialord og faguttrykk som vanskeliggjør forståelsen. Forklar hvilken betydning saken har for folk flest. Hold deg til ett hovedbudskap. Les gjennom teksten flere ganger – gjerne høyt – og sørg for at den ikke inneholder skrivefeil og at alle titler og navn er korrekt stavet.

Internettpublisering: En god regel er at alle pressemeldinger også samtidig skal publiseres på bedriftens eget nettsted. På den måten kan egne ansatte og andre interesserte raskt få tilgang til nyheten og bedriftens offisielle syn på saken. Mange journalister bruker søkemotorer eller går rutinemessig gjennom nettsteder på jakt etter nyheter og bakgrunnsinformasjon.

Sitater

Oppfølging av pressemeldingen: De store avisene og NRK får mange pressemeldinger inn hver eneste dag. Det kan derfor være nødvendig å følge opp pressemeldingen med en telefon til journalister som dekker ditt saksområde spesielt. Etter at pressemeldingen er sendt ut, bør du følge med i media for å se hvordan saken blir presentert. Åpenbare saksfeil bør påtales så raskt som mulig, slik at det kan korrigeres til senere sendinger, utgaver eller nettaviser. Det anbefales at organisasjonen går gjennom medieomtalen og evaluerer resultatet. Kom hovedbudskapet fram? Var omtalen positiv eller negativ, eller som forventet? Kunne noe vært gjort annerledes?

Et sitat gjør meldingen mer dynamisk. Legg faktaopplysninger (prosjektet, begivenheten, omfanget, kostnaden osv.) i vanlig tekst, og legg meninger og vurderinger i sitatform.

NB: Husk å få med kontaktopplysninger som navn og telefonnummer til aksjonsleder!!

Kontaktpersoner

Pressemeldingen og nyhetskriteriet

Navn og tittel på kontaktpersoner med telefonnumre og e-postadresser må alltid være med. Oppgi gjerne både direktenummer og mobilnummer. Kontaktpersonene må ha pressemeldingen foran seg og være tilgjengelige når den er sendt ut.

En pressemelding er en nyhet fortalt på en kortfattet, journalistisk måte. Hensikten med en pressemelding er å distribuere en interessevekker, slik at du når mange medier på kort tid med informasjonen din.

Utsendelse og publiseringUtsendelse

Viktige nyheter er alltid godt stoff, og med en pressemelding når du mange på kort tid. Det er forholdsvis enkelt og er relativt billig. Ulempene er at du konkurrerer med mange andre om å få nettopp ditt budskap gjennom nåløyet i redaksjonene, og du har ingen garanti for å få den ønskede vinklingen eller omtalen. Husk at det som er viktig for deg, slett ikke behøver å være interessant for andre.

Den raskeste og billigste formen for utsending er e-post. Du kan sende med et elektronisk bilde som vedlegg, eller henvise til hjemmesiden. Meldingen kommer frem samtidig til alle mottakerne, i en form som gjør det lettere for journalisten å bruke dine ord og vendinger.

Nyhetskriteriet teller mest
Pressemeldingen skal tilføre noe som ikke er kjent fra tidligere og fungere som en interessevekker overfor mediene. Erfaringsvis er det lettere å få inn stoffet i en lokalavis framfor en riksavis. I lokalavisen er den lokale vinklingen viktigst, mens det i riksavisen er det de store konsekvensene som teller. Dramatikk, konflikter og personorientering, og forbruker- og helsestoff får ofte god uttelling. En mindre viktig sak kan gjerne ende opp som en notis, men allikevel få godt gjennomslag, spesielt hvis saken plukkes opp av et nyhetsbyrå.

Internettpublisering

Hvilke faktorer inngår i vurderingen av en nyhet?
1) De nære ting
2) Nærhet i tid og sted
3) Uvanlig
4) Ukjent slutt
5) Leseren kan identifisere seg
6) Det kontroversielle
7) Salgbart

En god regel er at alle pressemeldinger også publiseres på organisasjonens eget nettsted. På den måten kan egne medlemmer og andre interesserte raskt få tilgang til nyheten. Mange journalister bruker søkemotorer eller går rutinemessig gjennom nettsteder på jakt etter nyheter og bakgrunnsinformasjon.

Gi nyheten til alle eller bare en?
Innledningsvis må du vurdere om nyheten skal gis til et begrenset antall medier, eller så mange som mulig. Spesielt gjelder dette for en sak som allerede er på dagsorden. Er det en avis som kjører fram saken, er det lite trolig at konkurrenten ønsker å gå inn med mindre det er en vesentlig ny vinkling. Da bør du heller gå direkte til den førende avisen. Blir saken tatt bredt opp i media, kan en generell pressemelding være hensiktsmessig. Er du mer interessert i dekning ett sted enn hos de andre, vil en personlig henvendelse som oftest være å foretrekke. Du bør også vurdere en kombinasjon av medier, f.eks. å gi saken eksklusivt til en riksavis eller et nyhetsbyrå samt en radio/tv-kanal (med sperrefrist) før du sender ut en generell pressemelding.

Oppfølging

Nyheter er ferskvare
En nyhetssak har størst verdi når den er "fersk". Haster det veldig å få ut informasjonen, kan det være bedre å ringe direkte til media framfor å sende ut en pressemelding. Velger du å skrive en pressemelding, anbefales det å sende den ut tidlig om morgenen. Derved kan saken tas opp på avisenes morgenmøter der dagens stoff blir gjennomgått og fordelt på journalistene. Desto senere på dagen nyheten kommer, desto mindre gunstig er det, grunnet tidspresset journalistene arbeider under. Dagen etter er nyheten ikke lengre "fersk", men "død". Hvis du kan velge, bør du derved unngå mandag og spesielt fredag som utsendelsesdag. Nyhetsfattige ferieperioder kan på sin side gi god uttelling.

De store avisene og NRK får mange pressemeldinger hver dag. Det kan derfor være nødvendig å følge opp med en telefon til journalister som dekker ditt saksområde. Etter utsendelse bør du følge med i media for å se hvordan saken blir presentert. Åpenbare saksfeil bør påtales raskt. Evaluer resultatet: Kom hovedbudskapet frem? Var omtalen positiv eller negativ? Kunne noe vært gjort annerledes?

Pressemeldingen og nyhetskriterietEn pressemelding er en nyhet fortalt på en kortfattet, journalistisk måte. Hensikten er å distribuere en interessevekker slik at du når mange medier på kort tid.

Viktige nyheter er alltid godt stoff. Det er forholdsvis enkelt og relativt billig. Ulempene er at du konkurrerer med mange andre om å få nettopp ditt budskap gjennom nåløyet i redaksjonene, og du har ingen garanti for å få den ønskede vinklingen eller omtalen.

Nyhetskriteriet teller mest

Pressemeldingen skal tilføre noe som ikke er kjent fra tidligere. Erfaringsvis er det lettere å få inn stoff i en lokalavis enn i en riksavis. I lokalavisen er den lokale vinklingen viktigst, mens det i riksavisen er de store konsekvensene som teller. Dramatikk, konflikter, personorientering og forbruker-/helsestoff får ofte god uttelling.

Faktorer i vurderingen av en nyhet:

1. De nære ting

2. Nærhet i tid og sted

3. Uvanlig

4. Ukjent slutt

5. Leseren kan identifisere seg

6. Det kontroversielle

7. Salgbart

Gi nyheten til alle eller bare én?

Vurder om nyheten skal gis til et begrenset antall medier eller så mange som mulig. Er det én avis som kjører frem saken, er det lite trolig at konkurrenten ønsker å gå inn med mindre det er en vesentlig ny vinkling. Er du mer interessert i dekning ett sted enn hos de andre, vil en personlig henvendelse som oftest være å foretrekke. Vurder også en kombinasjon: gi saken eksklusivt til én riksavis eller et nyhetsbyrå (med sperrefrist) før du sender ut en generell pressemelding.

Nyheter er ferskvare

En nyhetssak har størst verdi når den er «fersk». Haster det å få ut informasjonen, kan det være bedre å ringe direkte til media. Velger du å skrive en pressemelding, anbefales det å sende den ut tidlig om morgenen – da kan saken tas opp på avisenes morgenmøter. Unngå mandag og spesielt fredag som utsendelsesdag. Nyhetsfattige ferieperioder kan på sin side gi god uttelling.

HvorforÅ lære å uttrykke seg tydelig og presentere nyheter på en interessant måte er en verdifull ferdighet. Gode pressemeldinger hjelper speidere med å skape publisitet rundt speiderarbeidet – og bidrar til at omverdenen ser verdien av det vi gjør.