Sirup-breen – simuler isbreers bevegelse
Endrede felt
Tittel
Sirup-breen – simuler isbreers bevegelse
Beskrivelse
Speiderne lager et minilandskap av sand og lar sirup simulere en isbre som siger nedover. En klissete og morsom aktivitet som viser hvordan isbreer former landskapet – og knytter an til Fridtjof Nansen og istiden.
Fremgangsmåte
Vann er grunnlag for alt liv. Vi drikker vann når vi er tørste, vi vasker oss i vann og vi koker maten vår i vann. Vi består av store deler vann. Vi vanner potteplantene våre med vann, vi får strøm fra vann og vi pynter parkene våre med sprutende vannfontener. Vi svømmer i vann og går på skøyter på vann. Vann er viktig. Men ikke alle har tilgang på like mye vann som vi har her i Norge. Det spås at nettopp vann kan komme til å bli en av de største kildene til konflikt i framtiden. Hvor godt kjenner du til vannets hemmeligheter?
InnledningFortell speiderne om isbreer: I istiden var sannsynligvis 1/3 av jordens overflate dekket av is. Isen var tung og stadig i bevegelse – som en svært treg elv. Det var denne bevegelsen som formet fjordene, dalene og landskapet vi ser i Norge i dag.
Men isen beveger seg ikke så fort at vi lett kan se det. Den første som klarte å bevise at isbreene beveget seg var en sveitser som lenge hadde hatt mistanke om det. Han bygget en hytte på en isbre. Etter 3 år kom han tilbake – og da hadde hytten beveget seg 120 meter!
2. Molekylene er vannets byggesteiner. Ett vannmolekyl består av to hydrogenatomer og et oksygenatom. Det er derfor vann har den kjemiske formelen H 2 O.
Aktivitet: Hvem kan lage den mest kreative modellen av et vannmolekyl? (tips til utstyr: appelsiner, erter, tennisball, silkepapir, isoporkuler, maling, trekuler, lim, tannstikkere etc)
3. Vann består av massevis av vannmolekyler. Det er ganske sterke bindinger mellom disse vannmolekylene.
Aktivitet: Studer dråpene som faller fra en halvåpen kran. Dråpene klamrer seg fast før de slipper taket. Det er bindingene mellom vannmolekylene som holder dråpen på plass. Spray litt vann på en glassflate. Studer hvordan dråpene "brått" slår seg sammen til større dråper, nesten som om de er magnetiske. Det er vannmolekylene som binder seg sammen.
4. Vannmolekylene i vann(flytende form) har sterkere bindinger til hverandre enn hva de har i damp. I is holder molekylene enda hardere fast i hverandre enn hva de gjør i flytende form. For å få molekylene til å "slippe opp" disse bindingene fra is til vann eller fra vann til damp trengs det en del energi (varme). Vanligvis når molekylene "slipper opp" bindingene med hverandre trenger stoffet større plass.
Aktivitet 1: Simulere dette ved hjelp av en gruppe mennesker. Stå sammen i ring og hold "arm i arm" (frossen tilstand), slipp opp, hold i hendene (flytende form). Slipp så taket i hendene, bli frie og "svev" rundt i rommet (damp). Aktivitet 2: Hell vann på en plastflaske og legg den i fyseren. Hell vann på en annen plastflaske og legg den i en kjele med vann. Kok opp og la koke. (Pass på at begge flaskene er like fulle). Hva skjer? Begge flaskene utvidere seg. Dette er egentlig litt rart. Nesten alle stoffer trekker seg sammen når de fryser. Men ikke vann. Når vann fryser utvider deg seg. Det er egentlig litt flaks for oss. Det er nemlig derfor isen legger seg oppå vannet i stedet for å synke til bunns. Isen som blir liggende oppå vannet isolerer for vannet som ligger under. Dette er denne måten naturen har innrettet seg på for å unngå at vannene våre blir bunnfrosne om vinteren.
5. Is. I istiden var sannsynligvis 1/3 av jordens overflate dekket av is. Isen var tung og stadig i bevegelse, som en svært treg elv. Dette førte til at landskapet var totalt forandret da isen smeltet. Men isen beveger seg ikke så fort at vi lett kan se det. Den første som klarte å bevise at isbreene beveget seg var en sveitser som lenge hadde hatt mistanke om det. Han bygget en hytte på en isbre. Etter 3 år kom han tilbake og da hadde hytten beveget seg 120 meter. Mange år senere forsøkte Fridtjof Nansen å la seg drive med isen fra Sibir til Nordpolen ved å la polarskuta "Fram" fryse inn i isen.
Klissete aktivitet: Isen beveger seg på samme måte som sirup. Lag et lite dal- og fjell-landskap i en eske med sand. Hell på en boks sirup der det burde vært et høyfjellsvann. Se hvordan "sirup-breen" beveger seg nedover i dalene og former landskapet. Sirupen graver, og den dytter sanden foran seg.
Mange år senere forsøkte Fridtjof Nansen å la seg drive med isen fra Sibir til Nordpolen ved å la polarskuta «Fram» fryse inn i isen.
Dra på dagstur til vann
Del en agurk på langs. Vei den. La den ligge til neste møte. Vei den. Hva har skjedd?
Studer en bekk. Lag demninger, se hvor vannet renner (strømmer, bakevjer, bølger etc)
Lag (eller lek med) en dampmaskin
Lag en vannmølle
Studer livet i et vann
Lag isskulpturer
Lær om Fridtjof Nansen og hans "innfrysingsprosjekt"
Gjennomføring1. Fyll pappesken med sand og form et lite landskap med fjell og daler. Lag en fordypning øverst – der «høyfjellsvannet» skal ligge.
2. Hell sirup i fordypningen øverst i «fjellet».
3. Observer hva som skjer: sirupen siger sakte nedover i dalene, akkurat som en isbre.
Pek på det sirupen gjør underveis:
- Den graver: Sirupen drar med seg sand nedover.
- Den dytter: Foran sirupen samler det seg en «morene» av sand som dyttes foran.
- Den former daler: Sirupen lager tydelige spor i sanden.
Diskusjon• Hva tror dere skjer med landskapet når en isbre smelter?
• Hvorfor tror dere fjordene i Norge er så dype og smale?
OppryddingSirup er klissete – ha servietter og papirhåndklær klart. Kast sanden med sirup i søpla (ikke i vasken).
Forberedelser
• Fyll pappesken med sand hjemme eller på møtestedet i forkant. Sanden bør være litt fuktig så den holder formen når dere former landskap.
• Ha sirupen klar (romtemperert sirup flyter lettere enn kald).
• Dekk bordet med avispapir eller en plastduk – det blir klissete!
Utstyr
• Pappeske eller boks (ca. 30×40 cm eller større)
• Sand (nok til å fylle esken ca. 10 cm dypt)
• Én boks sirup (lys eller mørk)
• Avispapir eller plastduk til å beskytte bordet
• Servietter og papirhåndklær til opprydding
• Valgfritt: skjeer eller pinner til å forme landskapet
Sikkerhet
Ingen spesielle hensyn. Sirup er klissete – ha godt med servietter tilgjengelig og vær forberedt på at det kan søles. Kast sanden med sirup i søpla – ikke i vasken, da kan det tette igjen avløpet.
Utfordringer og erfaringer
Sirupen beveger seg sakte – det kan ta 5–10 minutter før effekten er tydelig. Bruk ventetiden til å snakke om isbreer og Nansen. Romtemperert sirup flyter raskere enn kald – ta sirupen ut av kjøleskapet i god tid. Hvis sanden er for tørr, holder ikke landskapet formen – fukt den litt med vann på forhånd.
Mål
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
|
K-9 Få erfaring i å bruke forskjellige naturmaterialer og andre typer materialer.
K-12 Utvikle nysgjerrighet, og få øvelse i å utføre vitenskapelige eksperimenter.
S-6 Tilegne deg naturkunnskap.
|
K-12 Utvikle nysgjerrighet, og få øvelse i å utføre vitenskapelige eksperimenter.
S-6 Tilegne deg naturkunnskap.
|
Varighet
| Opprinnelig | Forslag |
|---|---|
| 60 - 90 min | 20 min |
Uendrede felt
Aldersgrupper
—
Småspeider
Årstid
—
Hele året
Sted
—
Inne