Prærieindianere -– møteaktivitet for tropp

Møteopplegg med indianerramme som handler om prærieindianere.

Et møteopplegg for tropp der speiderne lærer om prærieindianernes liv og levesett gjennom faglig innhold og praktiske oppgaver. Rammen gir speiderne respekt for urfolk og åpner for refleksjon om menneskets påvirkning på naturen.

Fortell om prærieindianerne:

Innledning: Fortell om prærieindianerneStart møtet med å fortelle om prærieindianernes liv. Bruk gjerne bilder eller modeller som illustrasjon.

Fra jordbruksområdene i sør og fra skogene i nord kom indianerne inn på prærien på jakt etter bøffelen, som det var millioner av.

Transport – Travois

Til å begynne med dro de ikke langt, da de måtte frakte utstyret på indianersleder, kalt Travois (travoa). Fra jordbruksområdene i sør og fra skogene i nord kom indianerne inn på prærien på jakt etter bøffelen, som det var millioner av. Til å begynne med dro de ikke langt, da de måtte frakte utstyret på indianersleder kalt travois (uttales: travoa). Travoisene ble trukket av hunder. Etter hvert som indianerne fikk hester, kunne de lage større travoiser og dra lenger av gårde. Hesten kom til Amerika med spanjolene.

Hesten kom til Amerika med spanjolene.

Bolig – Tipi

Prærieindianerne bodde i telt som de sydde av bøffelskinn. Til et telt trengtes 20-3020–30 skinn. Alt de hadde behov for fikk de fra bøffelen: klær og sko av skinnet, redskaper av knok-lene,knokler, og kjøttet tørket de så det ble holdbart (tørket kjøtt :kalles pemmikan). Teltet kalles tipi – som betyr «egnet til bolig».

Teltet kalles for tipi. Tipi betyr egnet til bolig.

Klær og dekorasjon

Indianerne kledde seg i skjorte, lendeklede og leggings. Senere fikk de også vestvest, (sannsynligvissannsynligvis inspirert av europeerne. ) Kvinner bar kjoler av skinn og leggings. Klærne var flott dekorerte – til å begynne med ble det benyttet piggsvinpigger, senere glassperler kjøpt av europeerne. Prærieindianerne brukte geometriske mønstre i sine broderier.

Kvinnen bar kjoler av skinn og leggings.

Fjærkroner – War bonnets

Klærne var flott dekorerte, til å begynne med ble det benyttet piggsvinpigger, senere glassperler. Perlene kjøpte de av europeerne. Prærieindianerne brukte geometriske mønstre i sine broderier.

Mennene bar fjærkroner på hodet. Fjærkronene kunne ikke utstyres etter eget forgodtbefinnende – hver eneste fjær var beviset på en bragd indianeren hadde gjort, og denne måtte godkjennes av stammen. Fjærkronene ble laget av ørnefjær.

Mennene bar fjærkroner på hodet (war bonnets). Fjærkronene kunne ikke utstyres etter eget forgodt-befinnende. Hver eneste fjær var beviset på en bragd indianeren hadde gjort og denne måtte godkjennes av stammen.

Kjente præriestammer

Fjærkronene ble laget av ørnefjær.

Sioux (eller Dakota, som de kalte seg selv), Cheyenne, Pawnee og Arapaho.

Kjente præriestammer er Sioux eller Dakota, som de kalte seg selv, Cheyenne, Pawnee og Arapaho.

OppgaverVelg én eller flere av disse oppgavene til patruljene:

OPPGAVER

1. Fraktekonkurranse med bårer

• Lære å lage forskjellige bårer og ha en "fraktekonkurranse".
• Bruk perler til å dekorere bestikkposer eller lage smykker.
• Snakk om resultater av menneskenes innblanding i naturen. Hva skjedde med bøflene etter at europeerne kom? Ser vi eksempler på noe liknende i våre dager?
• Lag noen av følgende gjenstander:

Patruljene lager forskjellige typer bårer og konkurrerer om å frakte en speider fra A til B. Diskuter hvordan prærieindianerne løste det samme problemet med travois.

LEK

2. Perlearbeid

Mimelek:
En speider får i oppgave å mime et ord eller uttrykk. Alle gjetter. Den som gjetter riktig, er den neste til å mime. Dette kan også gjøres som patruljekonkurranse.

Bruk perler til å dekorere bestikkposer eller lage smykker. Inspirer dere av prærieindianernes geometriske mønstre. Se egen aktivitet: Perlearbeid inspirert av prærieindianerne.

3. Refleksjon: Mennesket og naturen

Diskuter i patruljene: Hva skjedde med bøflene etter at europeerne kom? (De ble nesten utryddet – fra millioner til noen hundre på slutten av 1800-tallet.) Ser vi eksempler på noe liknende i våre dager? Hva kan vi gjøre?

4. Lag gjenstander

Lag gjenstander inspirert av prærieindianernes håndverk – for eksempel en enkel perlesmykke, en dekorert pose eller en miniatyr-travois av pinner.

AvslutningOppsummer hva patruljene har lært og diskutert. Hva visste de fra før? Hva overrasket dem? Hva kan vi lære av prærieindianernes forhold til naturen?

Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid - indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere. Indianere var også i besittelse av mye viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter. Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver mm. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f. eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette. Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.

• Les deg opp på prærieindianernes liv og levesett (se fagstoff om prærieindianere)
• Finn frem bilder, modeller eller illustrasjoner som kan brukes under innledningen
• Bestem hvilke oppgaver patruljene skal gjøre, og skaff nødvendig utstyr
• Til perlearbeid: kjøp inn perler og tråd/strikk i god tid
• Til bårebygging: sørg for at det finnes rajer/stokker og tau tilgjengelig

Avhenger av hvilke oppgaver som velges:

• Fraktekonkurranse: Rajer/stokker, tau, eventuelt jakker eller tepper
• Perlearbeid: Perler i ulike farger, tråd eller strikk, nåler, eventuelt bestikkposer å dekorere
• Refleksjon: Ingen spesielt utstyr – gjerne en kart over Nord-Amerika
• Gjenstander: Pinner, lim, perler, skinn eller stoff

• Bruk av ramme gjør aktivitetene mer spennende og hjelper å formidle kunnskaper og verdier
• Opplegget kan utvides til en møteserie over for eksempel et halvt år, der man tar for seg ulike indianerstammer
• Koble gjerne innholdet til speiderprogrammets mål om naturkunnskap og bærekraft
• Vær bevisst på å formidle respekt for indianerne som folk – ikke bare eksotiske skikker. Indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter

Bakgrunnsinformasjon om indianere er skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Dokkenes klesdrakter er laget av Ragnhild Hellstrøm og de andre modellene og tegninger er laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.