Nordøstlige skogsindianere -– troppfagbakgrunn

Møteopplegg med indianerramme som handler om nordøstlige skogsindianere.

Fagbakgrunn om nordøstlige skogsindianeres samfunn, boliger, klær og naturbruk. Kan brukes som bakgrunnskunnskap for ledere og speidere i et møteopplegg eller prosjekt med indianerramme.

Fortell om skogsindianere:

Indianerne i skogområdene i øst og nordøst drev jordbruk, jakt og fiske. Kvinnene eide hus og jord og drev jordbruket. Mennene var jegere.

Det var kvinnen som bestemte ekteskapet, og mannen flyttet inn i langhuset til hennes slekt. Kvinnene var med på å utpeke høvdingene.

Kvinnene var med på å utpeke høvdingene.

Samfunn og organiseringIrokesersamfunnet var det mest kjente. Det var fem stammer som hadde sluttet seg sammen i et forbund – en av de tidligste kjente demokratiske sammenslutningene i verden.

Irokesersamfunnet var det mest kjente. Det var fem stammer som hadde sluttet seg sammen i et forbund.

Andre kjente stammer fra disse områdene var Huron, Delaware og Algonkin.

IrokeserneBoligerIrokeserne bodde i langhus, opptil 15-3015–30 meter lange. Disse hushusene var kledd med bark. I husene bodde hele klanen, ca. 100 personer. Huset hadde en midtgang hvor man tente bål og kokte maten. De familier som bodde rett over for hverandre delte ildsted. I nord bodde indianerne i kuppelformede telt, wig-wams.

Klesdrakten til skogindianerne var skjorter, lendeklede og leggings. På grunn av krattskogen var leggingsene bundet sammen rundt leggen.

I nord bodde indianerne i kuppelformede telt, wig-wams.

KlærKlesdrakten til skogindianerne var skjorter, lendeklede og leggings. På grunn av krattskogen var leggingsene bundet sammen rundt leggen. Kvinnene hadde langt skjørt av dyreskinn og korte leggings. Om vinteren brukte de en kappe av skinn.

Mennene kunne være barbert på hele eller halve hodet så det bare sto en hårkam igjen. Dette var for at håret ikke skulle være i veien når de jaget med pil og bue. Kvinnene hadde en lang flette.

Kvinnene hadde en lang flette.

Dekorasjoner og perlerTidligere brukte skogindianerne pinnsvinpigger til sine dekorasjoner, men etter at europeerne kom, tok de etter dem og broderte blomstermotiver av perler. I tillegg til skinn brukte de mørkeblått stoff.

Tidligere brukte skogindianerene pinnsvinpigger til sine dekorasjoner, men etter at europeerne kom, tok de etter dem og broderte blomstermotiver av perler.

Indianerne som bodde på Atlanterhavskysten lagde perler av muslingskjell. Inne i det hvite skjellet var en rød flekk. Det ble derfor mange flere hvite enn røde perler, og røde var mye mer verd. Perlene ble brukt som betalingsmiddel. Irokeserne sydde perlene sammen til belter som ble kalt Wampunbelter.

I tillegg til skinn brukte de mørkeblått stoff.

Naturbruk og jordbrukSkogindianerne tok godt vare på jorda: de drev vekseljordbruk og hadde fredningstid for dyra. De dyrket mange forskjellige sorter føde.

Indianerne som bodde på Atlanterhavskysten lagde perler av muslingskjell. Inne i det hvite skjellet var en rød flekk. Det ble derfor mange flere hvite enn røde perler, og røde var mye mer verd. Perlene ble brukt som betalingsmiddel.

Hvorfor lære om dette?Indianerne var i besittelse av viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære speiderne litt om dette, kan vi gi dem respekt for indianerne som folk – og et annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gitt tidligere.

Irokeserne sydde perlene sammen til belter som ble kalt Wampunbelter.

Kilder og referanserBakgrunnsinformasjon skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Modeller og tegninger laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.

Skogindianerne tok godt vare på jorda, de drev vekseljordbruk og hadde fredningstid for dyra. De dyrket mange forskjellige sorter føde.

Andre kjente stammer fra disse områdene var Huron, Delaware og Alongkin.

OPPGAVER

Følgende oppgaver kan gjennomføres som prosjekt, i løpet av flere møter eller på tur/leir.

• Vi lærer om naturvett, tresorter, blomster spiselige planter.

• Snakk om hvordan indianernes samfunn var organisert og sammenligne dem med det norske samfunnet nå og før. Dere kan diskutere demokratiske prinsipper og forhold til naturen.

• Lag trebuer og piler, lær sikkerhetsregler og arranger bueskytekonkurranse.

• Lær å plante.

• Lag primitiv mat på bål.

• Lag modell av skogsindianernes hus (enten i papir eller i naturmaterialer):

Lek: Nettfiske

Tre til fem deltakere danner et "nett" ved å holde hverandre i hendene. Disse skal fange de andre løse deltakerne. Når en er fanget slutter denne seg til nettet slik at det blir større og større. Ettersom man fanger flere og flere blir det vanskeligere å slippe unna. Tilslutt er alle fanget i nettet.

 

Walt Disney-filmen om Pocahontas har skapt stor interesse for indianerne. Vi vil benytte denne interessen til å lære speiderne litt mer om indianernes liv og levesett før europeerne kom. Vi kan vel bli spurt om vitsen med dette. Det vi formidler er kunnskaper fra en fortid - indianerne har det ikke slik i dag. Men indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære våre speidere litt om dette, håper vi å kunne gi dem respekt for indianerne som folk og gi dem et litt annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gjort tidligere. Indianere var også i besittelse av mye viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Og dette åpner for mange spennende speideraktiviteter. Det vi kan gi dere med dette opplegget er en liten bit som vi håper dere vil spinne videre på siden. Det finnes uendelig mye litteratur om dette. I Speiderbasen finner du kunnskap om de forskjellige indianerstammene, leker, oppgaver mm. Opplegget kan brukes som et prosjekt over f. eks. et halvt år. På noen møter kan man fortelle litt om de forskjellige indianerstammene og knytte dette sammen med punkter fra vårt treningsprogram. Vi knytter også nevenyttighetstips og leker sammen med dette. Indianerne er delt i mange områder. Vi har derfor valgt ut 5 som vi har konsentrert oss om.

Bakgrunnsinformasjon om indianere er skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Dokkenes klesdrakter er laget av Ragnhild Hellstrøm og de andre modellene og tegninger er laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.