Indianerne i skogområdene i øst og nordøst drev jordbruk, jakt og fiske. Kvinnene eide hus og jord og drev jordbruket. Mennene var jegere.

Det var kvinnen som bestemte ekteskapet, og mannen flyttet inn i langhuset til hennes slekt. Kvinnene var med på å utpeke høvdingene.

Samfunn og organisering

Irokesersamfunnet var det mest kjente. Det var fem stammer som hadde sluttet seg sammen i et forbund – en av de tidligste kjente demokratiske sammenslutningene i verden.

Andre kjente stammer fra disse områdene var Huron, Delaware og Algonkin.

Boliger

Irokeserne bodde i langhus, opptil 15–30 meter lange. Disse husene var kledd med bark. I husene bodde hele klanen, ca. 100 personer. Huset hadde en midtgang hvor man tente bål og kokte maten. De familier som bodde rett over for hverandre delte ildsted.

I nord bodde indianerne i kuppelformede telt, wig-wams.

Klær

Klesdrakten til skogindianerne var skjorter, lendeklede og leggings. På grunn av krattskogen var leggingsene bundet sammen rundt leggen. Kvinnene hadde langt skjørt av dyreskinn og korte leggings. Om vinteren brukte de en kappe av skinn.

Mennene kunne være barbert på hele eller halve hodet så det bare sto en hårkam igjen. Dette var for at håret ikke skulle være i veien når de jaget med pil og bue. Kvinnene hadde en lang flette.

Dekorasjoner og perler

Tidligere brukte skogindianerne pinnsvinpigger til sine dekorasjoner, men etter at europeerne kom, tok de etter dem og broderte blomstermotiver av perler. I tillegg til skinn brukte de mørkeblått stoff.

Indianerne som bodde på Atlanterhavskysten lagde perler av muslingskjell. Inne i det hvite skjellet var en rød flekk. Det ble derfor mange flere hvite enn røde perler, og røde var mye mer verd. Perlene ble brukt som betalingsmiddel. Irokeserne sydde perlene sammen til belter som ble kalt Wampunbelter.

Naturbruk og jordbruk

Skogindianerne tok godt vare på jorda: de drev vekseljordbruk og hadde fredningstid for dyra. De dyrket mange forskjellige sorter føde.

Hvorfor lære om dette?

Indianerne var i besittelse av viktige kunnskaper og ferdigheter knyttet til naturen. Indianerne selv prøver i dag å vinne tilbake respekten for sitt folk og stoltheten over sine stammetilhørigheter. Ved å lære speiderne litt om dette, kan vi gi dem respekt for indianerne som folk – og et annet syn enn kanskje indianerbøker og filmer har gitt tidligere.

Kilder og referanser

Bakgrunnsinformasjon skrevet av Ragnhild Hellstrøm. Modeller og tegninger laget av Arvid Hellstrøm. Foto: Ragnhild og Arvid Hellstrøm.